SVAR for meg!

[Gjest]

Datteren min (2 år om noen knappe uker...) og lillebroren min (13 år om to knappe mnd) har det supert sammen. Hun digger han, han digger henne. Har et kjempefint forhold osv. Han er ofte på besøk og han er veldig flink og glad i barn - og jeg stoler på han for alt i verden... MEN, han har i den siste tiden spurt og mast litt om han ikke kan få lov til å ta med henne ut helt alene. Og ja, jeg er kanskje litt overbeskyttende, for guttungen er jo snart 13 og det der (men i mine øyne er han jo fortsatt den lille gutten min - han har jo ikke kommet i puberteten en gang jo!) Så jeg sitter med sånne (trolig helt dumme tanker) om at han ikke er ansvarlig og gammel nok til å ta henne med alene. Han har ikke tenkt seg langt - frognerparken for å leke der - ja, litt trafikk, men ikke så veldig langt å gå (Oslo er ikke så farlig mener jeg sånn egentlig...) Men klarer han å passe på? Vet jo aldri med sånne tenåringer, de kan jo fort glemme seg, også er ungen borte (veldig rask, veldig vilter, ikke så glad i å høre etter hele tiden...)

 

MEN, jeg har så lyst å vise han såpass tillit - for jeg tror han kan klare det fint. Men så er jeg så bekymret på samme tid.

 

Er det forsvarlig å la han få ta henne med seg (hun er jo ikke en liten baby) - hun snakker bra, og de har det jo så morsomt sammen... Det unner jeg dem...

 

Eller skal jeg si nei og at han må vente enda en stund (han blir så lei seg....) ?

 

Trodde aldri det skulle være så vanskelig å bestemme seg! Jeg gikk jo overalt med han da han var 2 år (og jeg bodde jo i en MYE større by) - da var jeg jo sånn typ 7/8... Men det føles så annerledes nå....

[Darth Vader]

Jentungen min er ute og leker med lillebroren sin som er to år. Hun er sju, blir åtte til høsten. Men det er mulig at jeg er gruelig uansvarlig.

[Knusmegharenurtsomvokserihodet]

Sånne tennåringer? Du er jo tennåring selv om alle de tallene dine stemmer

Han kan vel ta henne med i en litt mer oversiktelig park, uten 5000 barn og en haug med turister?

[tante grusom master of law]

Jeg hadde nok latt han passe på ungen min alene ute, men ikke i frognerparken. Det er alt for mye folk der etter min smak. Liker ikke å dra dit selv heller.

[Gjest]

Nei, ikke i sentrum eller Frognerparken .

Men helt fint et annet sted, han høres jo flink ut

[OsloMor]

Jeg passet nevøen min mye fra jeg var nesten 13 år, og oppover. Selvsagt var jeg ansvarlig nok for det, og det er jo sikkert broren din også.

 

Frognerparken er da oversiktlig nok synes jeg iallefall, og han vil jo mest sannsynlig leke sammen med henne på lekeplassen hvis de er der.

[Gjest]

Om det hadde vært opp til meg, så ja, la ham på passe:) Jeg passet mine søsken over natten fra jeg var rundt 10:)

[piano♫]

Jeg stemmer JA.

[Gjest]

Er han en ansvarsbevist gutt så why not?

Sønnen min på10år triller tur med 2 1/2åringen her...aldri noe tull...leker alene utenfor gjør de også..

[prekæs]

Er han stor nok til å takle ett ansvar han fort kan få? Hvis ting skjer? Jeg tenker ikke bare ansvaret for barnet, men også ansvaret for seg selv. Jeg unner ingen barn å sitte igjen med "skylden" hvis det verst tenkelige skulle skje. Det at du er i tvil, er vel like mye for din brors skyld som din datter. Og det går an å fortelle han. Min 15 åring henter i barnehagen og tar en tur på lekeplassen med minsten. Begge deler er under hundre meter unna. Og passer han hjemme ett par timer innimellom. Hun hadde ikke fått ta han med til byen...og det tror jeg ikke hun hadde giddet heller:)

[Gjest]

Jo, jeg er per definisjon fortsatt en tenåring i litt over ett år til, men så er jeg ikke det lenger. Han er dessuten fortsatt et barn, og ikke engang blitt tenåring om vi skal være ennå mer vanskelig. Men, han er en slik tenåring med strikk rundt buksebenet,det er ikke jeg - der går skillet.

 

Jeg er ikke egentlig skeptisk til Frognerparken. Kan heller ikke tenke meg til noen annen park han kan ta henne med til. Det er ikke langt å gå, jeg synes ikke det er så veldig mange der, dog jeg er som sagt uansett litt skeptisk. Jeg tror han er moden nok til å ta ansvar hvis noe skjer, men så er han også typen som fortsatt er barn (litt frekk i kjeften, typisk gutt som havner i litt trøbbel nå og da...) Og jeg tror kanskje det er litt derfor jeg ikke klarer å gjøre meg helt fortrolig med tanken. Selv om han egentlig er til å stole på.

 

Jeg kjenner datteren min, og jeg vet hvor vilter hun kan være, og derfor vanskelig å passe på fordi hun er OVERALT. Men jeg vet også at han klarer å følge med, han har passet henne er hjemme noen få timer - men deer... Åh, vanskelig!

 

Men datteren din er 15 år gammel...? Det er nesten litt stor forskjell... Han er jo bare 13 snart, og Frognerparken er vel noe mer enn hundre meter unna - og da er man jo litt sånn halveis i byen.. Men det er vel ikke til å komme bortifra når jeg bor der.