pp-tjenesten, et nederlag?

[Anonym bruker]

Denne helga ble en skikkelig grublehelg. Var på samtale med barnehagen ang største, som sliter skikkelig med dogåing. Skikkelig styr og masse uhell.

Nå vil de ha noen til å observere ungen. Vi har hatt det tøft i år, med masse sykdom på minste og andre store belastninger som vi ikke har fortalt ungen om, men som nok har tatt mere fokus hos oss enn vi liker å tenke på. Nå er forholdene mer stabile, og vi håper at ting blir bedre, men bhagen vil likevel ha inn et eksternt apparat. Jeg sier selvfølgelig ja, frordi jeg føler at vi har prøvd det meste. Dostyret er nok et symptom på at h*n sliter, vi har prøvd masse og jeg er redd for at vi trår feil nok en gang med dette, selv om vi nå er bedre i stand til å takle feilskjærene på en fornuftig måte.

 

Egentlig er dette en fornuftig løsning som er til det beste for vårt barn. Vi trenger hjelp og kan få det, så da tar vi selvsagt imot. Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at vi mislykkes på en måte, vi har ikke greid å skape en trygg ramme for ungen vår. Vi er gode foreldre, noe bhagen også understreker, situasjonen har vært ute av vår kontroll. Dog trodde jeg at vi skulle greie å skjerme barnet vårt og ikke la h*n gjennomgå disse nederlagene.

 

Ønsker respons fra noen med erfaring rundt dette, hvis noen kunne lagt ut på skravle hadde det vært fint

 

 

[blond]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/137829759

[Anonym bruker]

NEI!!! er slettes ingen nederlag!!

 

det skal en god mor/far til for å skjønne at barnet trenger mer hjelp enn hva vi som foreldre kan gi dem:))

 

trenger hjelp til min eldste sønn jeg å, følte meg som den taperen av en mor (for de andre barna "skikker" seg vel, bare ikke han)

 

men han trenger hjelp som jeg ikke kan gi han uten innspill fra ppt og bup!

 

det er en prosess vi foreldre må igjennom for å skjønne at det er til barnets beste å ingen kritikk av oss som foreldre:))

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var et nederlag da ppt ble koblet inn på eldstemannen. Han har hatt litt problemer med å forholde seg til de andre barna og barnehagen ønsket å koble inn ppt for å få innspill på hvordan dette kunne løses på en bedre måte. Ved at ppt ble koblet inn, fikk barnehagen masse tips til hvordan løse konflikter, og å forhindre at de oppsto. Ppt ser ikke først og fremst på om det er noe "galt" med barne, men heller på om barnehagen gjør noe galt. Etter at vår barnehage fikk tips fra ppt har situasjonen til eldstemann blitt mye bedre og konfliktene oppstår nesten ikke lengere. Foranledningen vår var også tøff, med mye sykdom som endte i død for personer som eldstemann hadde god tilknytning til. Barn har egen måte å takle sorg på, hos min gutt fikk det utløp på en agresiv måte.

Ta i mot hjelpen med åpne armer, kanskje det løser seg med små grep.

[Anonym bruker]

Takk:)

HI

[blond]

Bare hyggelig. Håper du får en del svar!

[Nit@™]

PP-tjenesten er ikke noe nederlag, ta det heller som en seier du, at dere får hjelp.

Mellomsten og vi har hatt kontakt med ppt siden han gikk i bhg, fordi han på enkelte områder ligger litt etter sine gjevnaldrene. Da ppt kom inn i bildet fikk han den hjelpen han trengte. I bhg besto det i hovedsak av logoped.

Nå går han i 3. klasse på skolen, og har fått tilrettelagt undervisning i de fagene han trenger, alt være ppt.

Skolen kan ikke bevilge ekstramiddler i særskilt grad uten vedtak fra ppt.

Vi har møter med ppt hver 3. mnd ca, en evaluering. Og nei, jeg synes ikke det er værken flaut eller noen nederlag. Fordi det er det beste for min gutt at han får den hjelpen han trenger for å komme best mulig igjenom skolesituasjonen.

[Anonym bruker]

Hei, og takk for innspill:)

 

Nei, jeg synes selvsagt ikke at det er noe galt i å ta i bruk ppt, det er jo til barnets beste og det å oppdra barn bør det ikke gå prestisje i. Men jeg føler litt på at det er vår "feil" at h*n trenger det, at vi ikke har taklet disse dosituasjonene på riktig måte og dermed gjort det verre, at selvtilliten er blitt mindre fordi vi ofte blir sinte og frustrerte. Hverdagen har rast sammen på mange måter, og i tillegg blir vi sinte...

 

Men det er godt å høre at dere har hatt nytte av denne tjenesten. Vi trenger denne hjelpen like mye som barnet, friske øyne må til.

 

Hører gjerne flere erfaringer.

 

HI

[Anonym bruker]

Må bare oppdatere litt jeg, grubler en del enda...

 

PPT er enda ikke kommet inn i bildet, jeg har holdt ungen mer hjemme og roet mye ned. Synes at det går litt bedre.

 

Men det er fremdeles lenge mellom at vi går på do og finner at trusa er tørr. Selv om vi spør/bestemmer at h*n skal gå ofte, og jeg slapper av og unngår å bli frustrert. Nå nettopp var det full krig, h*n ville ikke på do, selv om det var skjedd uhell. Og da må jeg sette ned foten, føler jeg. En ting er uhellet, en annen ting er å nekte å gå når det holder på å komme. Så jeg sa rolig at da får vi begynne med bleie.

 

Det ble jo helt katastrofe, jeg måtte bli skikkelig streng og fysisk bære ungen til badet. Vel, det ble heldigvis toalettbesøk av det til slutt. Men etterpå har h*n sugd på totten hele ettermiddagen!! Noe som har kommet mer og mer den siste tiden når h*n opplever motgang. Har ikke gitt det noe særlig oppmerksomhet, men har prøvd å finne på masse morsomt for å holde begge hendene opptatt. Men så begynte barne-tv, og totten var på plass igjen.

 

Føler at vi går ett skritt fram og så minst ett tilbake. Har jeg det for travelt? Bør jeg forvente at fremskrittene tar lengre tid?

 

Som dere skjønner er det ikke først og fremst innblanding frra ppt som plager meg, det er det faktum at noe plager ungen og at jeg ikke helt forstår.

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an. Vi prøver å kose oss masse, men kan jo ikke slippe opp grensene helt heller. Vi krangler mindre, det er jo positivt.

 

Vi må vel bare ta tiden til hjelp, men jeg vil så gjerne se at ungen min takler disse elementære tingene og vite at h*n er trygg og harmonisk på innsiden!

 

HI

[Anonym bruker]

Ingen flere synspunkter?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er han? Alle unger er forskjellig, og langt fra alle slutter med bleie før de er 3 år.

Kan jo være mange grunner til at han sliter med do-gåingen, og er han passert 5 år bør han til utredning hos lege/sykehus. Kanskje er det en fysisk grunn til at han har problemer med å kjenne at han må på do eller holde igjen....?

Hvis det er noen trøst var mellomste gutten min godt over 3,5 år da han kastet bleien, han er helt normal, men var faktisk litt redd doen.

 

Synes du skal ta imot hjelpen du får med åpne armer jeg, vi vil jo at ungene våre skal klare seg så godt som mulig med de forutsetningene de har, og akkurat nå trenger dere en hjelpende hånd. Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Vi får også ekstra oppfølging fra fagsenteret på lillemann. Han er to år og er et såkalt bitebarn i bhg. I tillegg går han mye alene, og klarer ikke å sosialisere seg sammen med de andre ungene. Så vi har hatt en støttepedagog som har vært flere dager i bhg og oppservert gutten vår.

 

Skal få rapport til uken om hvordan det har gått. Hun skal også oppservere han i samhandling med hver og en av de ansatte. Jeg har aldri oppfattet dette som nederlag, snarere tvert imot, er jeg glad vi får hjelp, og at det blir tatt tak i dette på et tidlig tidspunkt.

 

Jeg føler vi har et godt hjem, han får all min oppmerksomhet og kjærlighet, og jeg skjønner liksom ikke hvorfor han har "problemer". Så jeg føler ingen dårlig samvittighet, og ikke noe nederlag. Lykke til:-)