Smånervøs igjen jeg... :-(

[Trønderpia]

Var på ul da jeg var 12+2, og alt var veldig fint. Er nå 13+4, og begynner allerede nå å tenke på at det kanskje plutselig ikke skal være noe liv der lenger. Fikk se bittelitt blod da jeg var på toalettet tidligere i uken, men det var veldig lite. Legen sa at dette var ingenting å bekymre seg for, men jeg gjør det likevell. Årsaken er nok at jeg nå har null symptomer, og ikke føler meg det spor gravid. Synes magen allerede har blitt noe større, og at det vises, men prøver å overbevise meg selv om at det er kun pga. at jeg var så sulten i begynnelsen av graviditeten, at jeg spiste veldig mye :-). Nå er jeg forholdsvis lita og tynn, og at det sikkert er derfor det merkes så godt allerede..

Er det slik at det er veldig store sjanser for at alt fortsatt går bra der inn så lenge jeg ikke blør en del og har smerter...? Er liksom en uendelighet å vente på ul til uke 18! Trenger noen trøstende ord nå... :0)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hei!

Var også på UL i uke 12, og en uke senere var jeg like bekymret igjen..

Fikk heldigvis høre hjertelyden til legen i uke 14, men man er bekymret hele tiden!

Nå kjenner jeg masse spark, men synes det var lite i går, og var bekymret av den grunn, til ingen nytte..

Tror nesten det er meningen å være bekymret når man er gravid jeg!

Hadde en blødning i uke 7-8, ikke mye, men nok syntes jeg! Var visst bare en festeblødning.

Tror ikke du trenger å bekymre deg, den lille har det nok bra og romsterer rundt inni magen din uten at du kjenner det!

Livmoren og alt det der er jo i ferd med å bli stor, så kan hende et blodkar har sprukket eller noe=)

Det går nok helt fint skal du se!=D

Lykke til!

[Krysta-2nydeligesmå]

Ta deg en tur til lege eller jordmor for å få lytte på hjertelyden! Da blir du garantert beroliget! Jeg hadde selv en liten blødning i uke 13, men i følge fastlege var dette helt normalt. Vi hørte på hjertelyden, og da er det jo ingen tvil om at alt er i skjønneste orden!

 

[AO3]

Huff, jeg vet hvordan du føler det, og det er ikke noe morsomt å ha det sånn. Hver gang man har vært på UL, hørt hjertelyden e.l., varer det bare noen dager før man er (nesten) like bekymret igjen... Derfor vet jeg ikke helt om jeg vil anbefale deg å ta en ekstraordinær tur til jordmor for å høre på hjertelyden sånn helt med en gang. I alle fall for meg hadde det bare en kortvarig virkning. :/ Dessuten stresset jeg meg opp i forkant av disse besøkene. Men om du føler at det er det beste for deg, må du selvsagt gjøre det - men vær forberedt på at du er tilbake på scratch om en ukes tid...

 

Det mest oppmuntrende jeg kan si til deg, er at det går over! For hver dag blir det litt enklere å takle. Husk at det er stor sjanse for at det går bra når man har kommet over de 12 første ukene, og du har jo vært på UL hvor alt var fint. Garantier har man aldri her i livet uansett! Om ikke lenge begynner du å kjenne liv også, og da blir det lettere. Jeg syntes nesten ukene fra uke 10 til uke 16/17 var verst - jeg var i ok form og hadde liksom ikke noe "bevis" på at jeg var gravid. Men det var jeg! Og det er du også! *trøsteklem* Jeg prøver å stole på signalene kroppen gir meg - nemlig at alt er bra. Kanskje det kan hjelpe for deg også?

[Trønderpia]

Tusen takk alle sammen!! Prøver jo å være litt positiv, men det er sannelig ikke bare enkelt.. Vil jo tro at alt er ok så lenge jeg ikke har merket det motsatte, men hadde vært fint å fått det konstatert også.

Tok ul i uke 12 for å være sikker på at alt var bra før det evt. ble offisielt i familien, men nå er jeg usikker igjen, og vet ikke om jeg vil vente med å fortelle noe før neste ul, og det er jo en evighet til! (Folk skjønner det sikkert før den tid likevel da, men..) Samboeren har jo veldig lyst å fortelle det til venner nå, og jeg føler meg litt dum som holder ham igjen..