Legge ut på skravle?

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig fortvilt og sint og lei! Sambo har en jobb med mye reising, og den siste tiden har han bare vært hjemme i helgene for så å reise igjen. Vi har to små på 1 og 2,5 år som jeg er alene med stort sett hele tiden. Om et par uker har jeg eksamen, og derfor har han vært nødt til å ta barna i helgene slik at jeg får lest. Dette har skapt så mye problemer, han syns tydeligvis det er veldig masete og kjefer mye på ungene. Noe som igjen resulterer i at de er ekstremt sutrete og klengete når de er med han. Og jeg, jeg får såååå dårlig samvittighet for at jeg må lese, og utsetter og utsetter... Nå står jeg i fare for å stryke og har måttet ta meg sammen. Sambo kom hjem for 2 dager siden og har vært så utrolig mye sur. Da jeg spurte hva det var fikk jeg til svar at jeg var problemet. Jeg var nemlig så grusom å være i hus med... Jeg fikk sjokk, for jeg har virkelig prøvd å være snill og god. laget deilig mat, servert han vin prøvd å få til noen gode samtaler etc uten hell... Da han sto på farten for å dra ut med barna tidligere i dag sa jeg til han at hvis det skulle fortsette å være sånn som dette orket jeg ikke mer. Neivel sa han bare. Da jeg sa at han heller fikk flytte hvis det vart så ille å være i hus med meg fikk jeg beskjed om at det hadde han også tenk på....

 

Og jeg som trodde alt var bare bra.... ((

[Askepott 3 barnsmor]

lagt ut på skravle for deg.Lykke til håper det ordner seg:)

[Anonym bruker]

Uff, en mann uten kommunikasjonsevne :-(

The worst kind!

 

Dere trenger tydeligvis å snakke sammen, uten barna tilstede. Kanskje med en familietareapeut?

Følelser må komme på bordet og sorteres. Merkelig holdning av han, veldig feig og ego. Han burde jo kunne ta seg av barna når han endelig er hjemme fra jobb. Er jo hans egne barn, for pokker!

[Anonym bruker]

Han er innmari dårlig til å snakke ja... Går heller å legger seg eller stikker ut hvis diskusjonen tar seg opp. Hvis jeg rolig prøver å snakke om det som er vanskelig er han alltid så sliten eller så har han en annen unnskyldning...

Men så er han jo en veldig god far også, så flink til å leke med barna og inkluderer dem i alt han gjør. Snekring, hagearbeid ol. Men dette er hvis jeg er tilstede, så fort jeg ikke er der blir barna mer krevende og han blir irritabel også baller det på seg...

Jeg prøver å få han ti å forstå at jeg er alene med dem alltid, og at det ikke alltid er så lett for meg heller, men han hører visst ikke på det øret... Nå skal han skifte jobb om 2 uker, og vil bli stort sett bare hjemme, men jeg vet jo ikke om han vil bo sammen med oss mer så da... Nå burde jeg jo brukt tiden alene til å lese, men jeg bare gråter... Aner ikke hva jeg skal gjøre...