Et bitte lite dilemma her

[Mockanin]

En jeg kjendte for mange mange år siden. Faktisk gammel kjærsten min som det ble slutt med for 20 år siden er i by'n i helgen. Han vil møte meg. Jeg er ganske usikker på om jeg skal eller ikke skal møte han. Jeg har jo litt lyst, hadde jo vært veldig hyggelig og slå av en prat.

MEN så vet jeg ikke helt om det er "riktig". Samboeren hans vil neppe få vite det. Dem hadde vært sammen før han ble sammen med meg, og ble sammen igjen etter at det ble slutt med meg og han. Til og begynne med, den gangen, hadde han litt problemer med å forstå at han ikke hadde noe han skulle ha sagt "over" meg lengre. Hun liker meg nok like lite nå som da tenker jeg.

Det siste året har vi sendt noen meldinger til hverandre på nettby i all vennskapelighet. Han har hjulpet meg med å få klarhet i noen ting fra tenårene mine (jeg kommer fra et ustabilt hjem).

Jeg er gift nå med verdens herligste mann. MEN jeg vet ikke om jeg vil møte denne andre fordi jeg er usikker på om det "sømmer" seg. Jeg ville ALDRI gått bak ryggen på mannen min heller for å møte han. En annen ting er det jo også at jeg hadde hatt problemer med å skjønne hvorfor min man evt. skulle ville møte sine x'er eller visse andre jenter.

 

Hva hadde dere gjort her egentlig?

[Meg + 2 prinsesser]

Off, det var vanskelig det der... Jeg hadde nok ikke gått ut av huset for å møte han, da hade jeg heller invitert han hjem til meg. Selv om det kanskje blir veldig rart i forhold til samboeren din, men jeg hadde liksom følt at det var noe "galt" om jeg skulle feks dratt på cafè med eksen min..

 

Det blir på samme måte som du sier, hadde samboeren min skulle møtt eksen sin, så hadde jeg satt pris på om ho kom hit. Ikke for at jeg nødvendigvis skulle sittet oppå dem, men da hadde jeg visst at de ikke hadde hatt noe å skjule for meg. (håper forestena aldri det hadde skjedd, hehe)

[Samsyn, Camilla og Therese]

Jeg hadde nesten samme dilemma for en del år siden. Var en jeg hadde blitt godt kjent med på en humanitær reise, han ville treffes igjen en del år senere og jeg sa som sant var: Så koselig da, vi kan jo ta en middag alle 4 (han hadde fått samboer og barn, og jeg hadde fått meg samboer). Neeeei var jo ikke helt det han hadde tenkt seg, var det jeg fikk til svar.

Ble igrunn ganske skuffet jeg da, men sa at da fikk det heller være :-) Skjønte jo fort hva han egentlig ville for å si det sånn.

 

Enig med hun andre her om at du kan invitere han hjem til deg og din mann. Dere har jo sikkert masse minner å snakke om og selv om din mann kanskje ikke synes det er det mest spennende i verden :-)

 

Lykke til :-)

[Samsyn, Camilla og Therese]

Når jeg tenker meg om så hadde vi faktisk samme dilemma bare andre veien også :-) Var X`en til mannen min som ville treffe han. Jeg sa at hun kunne gjerne komme på middag til oss, og at jeg ikke ville at han skulle treffe henne uten at jeg hadde møtt henne først. Men det ville hun ikke og dermed avslørte sine egentlige hensikter.....hun sendte til og med mannen min en melding litt senere hvor hun skrev at han måtte huske på at det var de to som skulle gifte seg (vi var ikke gift da)...ja ja...

 

Jeg sa bare til mannen min at han kunne gjerne treffe henne, men ble det uten meg så trengte han ikke komme tilbake....han er her enda iallefall ;-)