"Vettaskremt" unge

[Akkuratja]

Vi har ei jente på straks 2.5 år som for tiden er redd, skikkelig redd i mange situasjoner. Var på sirkus i går, gleda seg masse og har snakket om d i dagesvis, men allerede da hun så teltet begynte hun å protestere. Klarte å lure henne inn, men hun begynte å hylskrike med en gang. Etter 15 min show, og da me hylskriking stort sett hele tia, (hadde to ganger da vi hadde hun på gli men så fort det endret seg noe i underholdningen var det på nytt med gråt) endte vi med å forlate showet.

 

Samme har vært resultatet når hun har vært på noe med barnehagen, feks teater, en av de voksne har måttet stå på yttersiden med henne pga at hun blir så redd og skriker sånn. Flere episoder der dette har skjedd i barnehagen, tillogmed når fotografen var der fikk hun helt panikk.

 

Hun er generelt ikke skeptisk til nye mennesker, er sen svært trygg og utadvent jente bortsett fra dette. Ikke noe sjenert, tøffere enn toget når det kommer til mye annet, men her er altså ståa med alle "morsomme" ativiteter.

 

Noen råd, er det bare en periode (har valgt i ett halvt år nå) Og hvordan skal man forolde seg til det, "øve" masse og oppsøke sånne situasjoner eller ungå de helt. Når det skjer sånn som det skjedde på sirkus i dag gjorde vi rett i å forlate eller burde vi "pint" henne lenger. Det er ikke tvil om at det var reell redsel idag altså, hun skalv og kleip seg fast i oss. Men alt i orden når vi kom ut der fra og har snakket masse om at hun har vært der i dag, men syns det var skummelt. Sier det var skummelt lys i taket...

 

Alle råd tas i mot med uendelig taknemmelighet, syns det er trist at det er slik og er bekymret for at det er en del av personligheten hennes, og at hun skal få problemer med det. Trasi hvis hun må være igjen med de minste barna, når de andre på hennes alder skal være med på noe i barnehagen feks.

[Sjokoladekaka]

Berre la det gå litt tid:) Det kjem seg, det er nok berre alderen.

 

Mi hadde ein periode rundt då, kor ho var redd for alt med "bråk". Som grasklippar/motorsag osv. Det gjekk over frå eine sommaren til neste, utan at eg gjorde noko med det:)

[FrøkenSprøken]

Jeg stemmer også for å la det gå tid, og å la jenta selv styre hvilke ting hun vil være med på. La henne bli trygg på at hun når som helst kan forlate situasjoner hun oppfatter som utrygge, og lev etter hennes premisser.

Tvang fører ingen steder, mener jeg. Det vil bare gjøre jenta mer usikker og redd, og hun vil føle at hun ikke kan kontrollere hva hun vil være med på eller ikke.

 

Dette kommer heeeelt sikkert til å gå bra, men hvis du er usikker kan du ta deg en prat med HS, og kanskje høre om hun kan henvise dere til en barnepsykolog eller noe? Bare så du kan få noen råd og tips, og kanskje bli litt beroliget?

 

Du høres ut som en veldig oppegående mor som tar dette særiøst, og det er det god hjelp i uansett hva som ligger bak din datters redsel.

Å bli tatt på alvor av mamma og pappa er utrolig viktig for små barn, og det virker det jo virkelig som om dere gjør. Heldige jenta di :-D

[Feit og freidig <3]

Har også hatt det sånn med solskinnet vårt.... Etter mye om og menn fant jeg ut at hun ble usikker på " den ekstra oppmerksomheten" som kommer i følge av slike aktiviteter... Du vet: Ah, nå skal vi kose oss, dette blir gøy og timesvis med forklaringer om at imorgen skal vi dit og da skjer dette og dette er morsomt- gleder du deg? Misforstå meg rett... Vi skjønte plutselig at vi som voksne bygget opp en form for entuiasme som hun ikke var vant til- Og med det snakker jeg ikke om oss foreldre bare, men også barnehage personellet eller besteforeldre osv.. Etter at vi roet ting ned og ikke lagde så mye styr rundt ting - ble hun mye mere rolig og taklet det MYYYE bedre-

 

Ikke sikker jeg formulerte meg så bra men håper dus kjønner hva jeg mener- lykke til klem

[Gjest]

JEG skjønte hva du mente og tror nok at det kan være verdt for HI å prøve.

[Akkuratja]

Ja skjønte godt hva du mente og en utrolig fin vekker, det er nok sikkert helt klart med på å bygge opp en stemning som hun gjenkjenner fra situasjon til situasjon, blansegangen med å forberede henne på hva som skal skje og bydde det litt for voldsomt opp er jo hårfin. Skal prøve dere taktikk i fremtiden i alle fall fra vår side, og som dere andre over og sier la d gå litt tid, men er enig at det å "tvinge" henne med på det vil jo bare virke mot sin hensikt. Tusen takk for kjempegode inspill og gode oppmuntrende komentarer fra dere alle sammen.