Er barnet utrygt om det må sovne med mamma/pappa til stede?

[Safir]

Mener dere at det er tegn på utygghet at et barn vil sovne inntil en voksen? Eller om det må synges og leses for en stund før det er klar for natta?

 

 

Innlegget er inspirert av noen svar i en annen tråd. Jeg mener at det ikke trenger å være et tegn på utrygghet. barn er forskjellige. Noen sovner så fort hodet er på puta, andre trenger tid og kontakt. Her i huset er det stort sett pappa som legger vesla, og han ligger ved siden av henne til hun sovner. En hyggelig avslutning på dagen for vesla, og pappan får tilbrakt litt ekstra tid med henne.

[blond]

Generelt: nei.

[Gjest Sekretøsa]

Det kommer ann på. Alder og slike ting.

 

Min kusine er nå 10, og har akkurat sluttet og sove sammen med foreldrene, fordi hun ikke har turt. Tante har gjort henne på den måten, ved og la henne ligge i dems seng, uansett. En 10åring som ikke kan sove alene, vil jeg kalle uttrygg. At en baby på 3 mnd liker og ligge sammen med mor og far, har jeg mer forståelse for (selv om mine aldri har gjort det)

[Gulosten™]

Nei som regel ikke utrygghet vil jeg si. Er langt i fra noen ekspert.

 

Jeg kaller dette en dårlig vane, som foreldrene lager sjøl helt unødvendig. Jeg tror ikke det er bra for unger å ha den vanen, en dag er ikke den foreldren der. Har en søster som er sånn fremdeles (hun er 13 1/2....!!), men der er det mange andre ting som spiller inn.

[Gjest]

I utgangspunktet syns jeg ikke det, men det kommer litt an på alder også.

Tror uansett det kan være en litt upraktisk rutine å legge seg til (spesielt hvis man skal ha flere barn...)

 

Jeg har forøvrig aldri latt mine gråte seg i søvn, men vennet de sakte til å sovne alene.

[mamman til to gutter]

Vil ikke kalle barnet utrygt og synes det er helt greit om man bruker tid på lesing og synging før barnet sovner, men ville synes det var upraktisk å måtte ligge der til barnet sovner hver kveld. Greit når man er alene, en tungvindt når man er borte eller har besøk eller barnevakt.

[Twintipp og himmelblå]

Vil ikke si bestemt at barnet er et utrygt barn, men det trenger jo da tryggheten til mor eller far for å sovne, hvis ikke føles det kanskje utrygt for den lille?

 

_jeg_ synes det er en fordel om barnet klarer å finne roen og falle i søvn alene. Har aldri noensinne latt mitt barn ligge redd i sengen alene, men har gradvis vent ham til fra han var liten til å falle i ro på egenhånd.

 

Dette fungerer best for oss, men det er ikke dermed sagt at det er riktig. Men, for oss er det hva som er det beste.

[It's all about me]

Noen er kanskje utrygge mens andre er bortskjemte.

Dårlig vane er det uansett. De bør lære seg å sovne alene både for foreldrene og barnet sin skyld.

 

[Snart 3 vakre prinsesser]

Tror det er mer vaner. Min elste tulle gjør vi ingenting med når hun skal legge seg. Alt gjør vi i stua en stund før sengetid. Når det er natta er det opp i seng av en nattakos så av med lyset og lukke døren. Slik har vi gjort en god stund. Har aldri brukt sengetid som leketid, sangtid eller lesetid. Det var det rette for oss mens andre har sine rutiner =0). Viktigste er att det funker for familien.

[Safir]

Jeg er helt enig at det er veldig praktisk med barn som sovner av seg selv og som gjerne sovner fort i tillegg. Fint å ha barn som er enkle og legge og finner søvnen raskt. Men alle barn er ikke slik, noen trenger far eller mor for å sovne, noen trenger hjelp til å sovne litt lenger enn andre barn. Og en halvtime til legging, ja det har vi til rådighet. For oss har det ikke vært noe problem når vi har vært borte eller hatt besøk heller. Men det viktigste er jo at hver enkelt har løsninger som fungerer for seg, jeg merket bare at jeg ble litt provosert da jeg leste at enkelte syntes å mene at barn som måtte sovne med forledrene var utrygge.