Jeg har problemer med å takle sinnet hans.

[Fiolinen]

Han er fem år, og storts ett kjempegrei. men inimellom får han anfall av sinne som jeg bare ikke takler. det kan være en liten sting som at han må vasken hendene sine førmaten, som får han til å klikke totalt.

Jeg prøver å snakke rolig, men det går liksom ikke inn hos han, han er på en måte ikke seg selv. Det ender stort sett med at vi tar han på rommet og låser. Jeg VET at det ikke er riktig, men det nytter ikk enoe annet heller.

Nå ba han om å få legge seg, så begynner han med at han skal ha yoghurt, han har spist kvelds. Da ble det klikk. Nå står han på rommet og hyler og har knust alt av leker, han kaller meg drittunge, han kaller meg dittunge,d et godtar jeg ikke altså.

Barnehagen har ikk enoe å sette fingeren på , så jeg vet ikk ehva som skjer...

Jeg ønsker ikke å ha det slik. Her om dagen bet han meg i ansiktet, det har han aldri gjort før. Jeg blir redd han når han holder på sånn...

[Gjest]

Forstått det sånn at du er mye alene med barna. Sønnen min hadde en periode han var temmerlig utaggerende, det skyltes rett og slett frustrasjon.

Synes du skal be helsesøster om råd og litt hjelp til å kansje få ham sjekka av ppt kansje.

 

Å stenge han inne på rommet er ingen god løsning, men skjønner dere er desperate. Prøv å finn et annet sted og start med 5 min time out og førsøk å finne ut hva som trigger disse anfallene. Noen unger kan blir ransende hvis de er trøtte, slitne og frustrerte, de tar det fort ut på foreldrene da.

Lykke til, vet det er ei tøff periode dere er inne i nå...men det er alltid muligheter får å finne gode løsninger.

[Gjest]

Dersom disse raseriutbruddene er rent situasjonsavhengige, altså at han blir nektet noe eller bedt om noe og det er utløseren, så vil jeg si Ugl@s tips er meget gode.

Det er også mulig å fylle timeouten med avdrustrasjon, for jeg vet med meg selv at jeg ikke blir roligere av timeout, jeg blir mer sint i stedet.

Og dersom han knuser leker og slikt, kjøp en boksepute eller lag noenting slik som er provisorisk, så han kan avreagere på det.

(idrettspsykologi dette merkelige greiene her, ble brukt på meg når jeg var yngre, for jeg var HÅPLØS når jeg først tippet)

 

 

[Fiolinen]

Fordi han ikk efår viljen sin, blir han så utrolig sint. Men je skjønner ikke at han orker, for han får jo ikk eviljen sin likevel. Nå var jeg inn, og da har han knust alle bilder, all lego, revet ut alle bøker fra hylla. Jeg fatter ikk ehva som går av han.

Jeg vet ikke om det kan være noe som plagerhan i bhg eller noe. han snakker litt om en gutt som han ikke er så begeistret for. Jeg vurderer å ta det opp på foreldresamtalen, for evt å få klarhet i det. Men han har jo mange venner også...så han er ikke et "offer" heller,. I bhg sier de han fungerer veldig fint. Han er jo en kjempesøt pode, som sier mye artig, en skikkelig godgutt.

Men jeg blir fortvilt og lei meg når jeg ikke når frem til han...jeg ønsker jo å hjelpe hvis det er noe som plager.

det med å ta han på rommet er ikke rett, jeg vet det så godt. Men hva pokker gjør jeg da? han går jo på angrep til det som kommer i hans vei, når disse anfalla kommer. dette anfallet var nr 2 eller 3 denne uka.

Vi er en rolig og helt normal familie, så det kan ikke være det heller. Og jeg leker med barna mine, og vi har det fint. Jeg er mye alene da, mulig det har enmedvirkende årsak til hans manglende respekt for meg, men han gjør akkurat det samme til faren.

Jeg ønsker ikke å gi han yoghurt i kveld, sånn er det, og sånn blir det. han har spist kvleds, og ba om å få legge seg.

Det hele endte opp med total klikk, og et rom som er tømrt for alt av leker, og låst in på kottet. Der skal det stå til jeg ser forandring.