Sippeguri

[Trollmora]

Tror jeg snart er på vei inn i overgangsalderen. Jobber i sentrum og i dag var det en skikkelig parade med mangemange korps. Rotet meg ut på gata og nøt musikken. Helt til slutt kom korpset til Royal Marine, UK og bak dem en tropp med små unger på motorcrosser, alle ikledd røde jakker av typen canadiske rangere(soldater) har. De minste kunne vel ikke være mer enn 4-5 år og syklene var bittesmå. Fint i rekke på fem og fem kjørte de. De større syklene kom bak og de ungene kunne ikke være enn 12-14 år de eldste. Noen var så korte at de måtte gå av sykkelen når de skulle stoppe opp og vente, de nådde ikke ned med tærne en gang.

Klumpen i halsen vokste virkelig. Løp litt opp i byen og fikk se dem en gang til ved Egertorget, og Trollmora holdt på å gå i igjen.....

Tenker disse hormonene skal plage meg lenge. Jeg er veldig glad i 17. mai og korps og landet mitt og ønsker å vise det til alle. Men å begynne å grine på Karl Johan ern fredag ettermiddag er sykt - uansett hvor rørende det er med sånne små motorsykkelsoldater.

 

Hva skal man kalle det? Overfølsom?

 

[Maud]

Sensitiv og åpen for inntrykk?

[dritgrei hei hei!]

neida, bare mild og vennlig innstilt til bittesmå soldater.... hehe, hvor bra er egentlig det trollmor??? det burde være trist, ikke rørende ;-)))

[Trollmora]

nei de var så søte og fine og tydelig stolte der de kjørte. Disse guttene og jentene skal aldri ut i krig!

Men parade og korpsmusikk en solskinnsdag er jo såå nydelig. Sensitiv tror jeg heller jeg vil kalle det enig med Maud i det.

Sippeguri er forresten helt greit det òg.

 

[Plutseliten :)]

Godt å høre at vi er flere.

Jeg hadde også garantert sippet av små motorsykkelsoldater med korps og fanfarer.

Det er den stemningen....og en deilig solskinnsdag i mai gjør jo alt ekstra flott )

[dritgrei hei hei!]

stygt av meg å tulle med denslags... unskyld trollis!!!

 

Selvsagt er det rørende med bittesmå mennesker som har øvd på å kjøre ordentlig på rekke... jeg syns 17.mai er litt slitsomt, for jeg tør liksom ikke å gråte hver gang jeg føler at jeg må, for hvis jeg åpner krana... vel, da er det gjort. :-)

[Trollmora]

Enig at 17. mai kan være slitsomt. Du hører skolemusikken litt der borte og de spiller gammel Jægermarsj og i det de marsjerer forbi spiller en eller to litt surt, men du ser de konser noe innmari og er glade og stolte selv om de har vært oppe lenge og veien er lengre enn lang. Det er det jeg kjenner det brenne i bringa og klumpen bare vokser og vokser og man virkelig må bite tennene litt godt sammen for å unngå å åpne kranen helt.

 

Jeg er ikke helt sikker, men hvis nå denne kranen hadde blitt åpnet så kunne jeg ha sagt takk og farvel til hele barnetoget og hikstet meg rett hjem for det hadde nok tatt litt tid å få stengt igjen....