INGEN HJELP OG STØTTE....FAENS MØKKA LAND

[klompen-81 ¤over terminr¤]

På onsdag fikk vi vi vite at min sønn har fått den femte barne sykdom. Legen sier at han må ikke være i kontakt med gravide. Og det er jo jeg. Er halveis i dag. Dette har eg lest om, og barnet kan i verste fall dø om det blir smittet. Har jeg hatt dette før er det ikke farlig. Har tatt blod prøver og kunne ikke få svar før over helgen...... DERMED går jeg altså og jkenner etter liv hele tiden og uroer meg skikkelig.... Prøver å ringe jordmor for å få høre hjertelyd. Men der er alle sykemeldt og ingen kan hverken gi meg noen trøstende ord eller fortelle meg om denne sykdommen. Kvinneklinikken visste heller ikke noe. DET ER JO EN BARNESYKDOM presterer hun å si. så det smitter jo ikke til deg!!!!! HALLO???? de kaller seg proffe???? barn har dødd inne i magen pga dette. jeg visste heller ikke noe om denne sykdommen men gikk no til helvete ut ifra at fag folk kunne det??? har ringt til flere og de har ikke peiling... jeg er helt på gråten... forbannade møkka land... ingen som kan hverken trøste eller noe..... hater livet akkurat no. tenk om noen kunne invitere meg på sjekkk. enten UL eller få høre hjertelyden...... AAAAAAAAAHHH...

 

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Hvor langt er du på vei om jeg tørr spørre?

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

De kan spare seg for kommentarer som dette når du ringer, men de kan sikkert ikke stille opp hele tiden. Det er jo mange andre som er gravide og sikkert har store bekymringer, og i tillegg kan det være fullt opp med timer. Kan du ikke få en kjapp time hos fastlegen da?

[Bifrost 2 barn<3]

Skjønner godt du er opprørt. Det er blir jo komplisert for deg og sønnen din dersom dere ikke kan ha kontakt på en stund. Jeg fant dette, mulig har du lest det allerede (http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/graviditet/femtebarnesykdom.php):

 

"Gravide som smittes, har en risiko på ca. fem prosent for at sykdommen overføres til fosteret. Dersom dette skjer, kan det føre til spontanabort eller fosterdød. Sjansen for dette er likevel liten. Skulle fosteret bli smittet og få alvorlig blodmangel, kan det være mulig å behandle fosteret med blodoverføring mens det er i livmoren."

 

Det var jo godt at ikke risikoen er større, men uansett er man jo redd for å være innenfor de 5 prosentene. Jeg krysser fingrene for at ikke du ikke er smittet, og er du det er det 95% sjanse for at fosteret ikke smittes.

 

Klem

[callmebecka]

Hei.

Jeg skjønner at du er bekymret!

Lurte selv på om min datter hadde den femte, og undersøkte alt slik som du har gjort.

Siden du er full av bekymring akkurat nå, er det bare to tanker jeg vil dele med deg:

 

Tanke 1:

Sjansen for at dette blir overført til fosteret OM du skulle bli smittet, er bare 5%.

(Jeg vet at en promilles sjanse er nok til innleggelsesgrunn for stresset mor! ;o)

 

Tanke 2:

Skulle det værste scenarioet bli virkelig, at du blir smittet, så vil det allikevel ta tid før sykdommen slår ut hos deg, og videre til fosteret. Tror derfor ikke dette er noe du trenger å bekymre deg over, det går ikke så fort som du frykter akkurat nå. Blodprøvesvaret blir klart over helgen, og skulle du være syk får du behandling.

 

 

Det blir nok en tung helg for deg, men det går helt sikkert bra!

 

[klompen-81 ¤over terminr¤]

er 20 uker på vei i dag...

 

[klompen-81 ¤over terminr¤]

takk for støttende ord. har roet meg litt ned nå. men plutselig begynner disse tankene igjen. legen fikk inn slike tilfeller 1 til 2 ganger i året. så jeg er jo innefor en ganske liten prosent bare der. når en gravid har et barn som har det og ikke er immun er det 50-90 % sjanse for at mor får det.... Min sønn har fått SKIKKELIG utslett og halter på den ene foten pga væseansamling i leddet. Og når det er så gale så dette,er det vanskelig å tenke positivt. tenker jo så klart på det lille menneske inni meg. men jeg kan ikke gjøre annet enn å vente. men rar som jeg er tenker jeg at hvis jeg er FOR positiv går det gale osv... uff nei jeg må bare slappe av. tenk å kunne ta seg en røyk o g et glass med noe å roe seg ned på.. det hadde vært godt denne helgen...hehe.. jaja.

[Krusemynthe]

Skjønner at du blir redd, men jeg synes også at du overreagerer endel. Sorry, men det er min ærlige mening.

 

..jo jeg vet hva jeg snakker om for jeg har akkurat vært der du er nå. Min datter hadde sykdommen mens jeg var i 2. trim.

 

Inkubasjonstiden er på 2-3 uker - så før den tid trenger du i hvertfall ikke å tennke på barnet i magen.

 

Dessuten; hvor mye utslett sønnen din har har ikke noe å si for hvor lett du blir smittet. Det har noe med hans mottaklighet og motstand å gjøre.

 

Mest sannsynlig vil du ha antistoffer. De fleste av oss har det, selv om vi ikke vet at vi har hatt sykdommen. Jo eldre vi blir, dess færre symptomer får vi, og som voksne kan vi godt ha sykdommen uten å vite det.

 

Hvis du ikke har antistoffer er det likevel MYE som skal "klaffe" for at barnet blir alvorlig sykt. Du må bli smittet, barnet må bli smittet, og barnet må være blandt de som blir alvorlig syke av sykdommen. Mange forste (opptil 60% av de som faktisk får sykdommen via mor) takler det utmerket.

 

Dessuten HVIS du skulle ha nye antistoffer på den neste vil du bli fulgt opp. Barnet dør ikke momentant den dagen du får smitte. Det er ny inkubasjonstid og det er en gradvis utvikling av anemi. Så i aller verste fall vil barnet trenge blodoverføring mens det ligger i magen din.

 

Jeg hadde ikke antistoffer fra før. Ergo var jeg blandt dem som måtte ta ny prøve etter tre uker for å se om jeg hadde utvikllet nye antistoffer. Det hadde jeg ikke (enda jeg hadde vært sammen med barnet mitt hver dag, kost og kysset henne som jeg pleier og egentlig ikke tatt noen forhåndsregler). Det er faktisk også et poeng at sykdommen kun smitter før den bryter ut, så i det sønnen din har røde kinn/ utslett så er han ikke smittsom lenger.

 

At mange leger/jordmødre ikke vet nok om sykdommen er det liten tvil om. Det gjorde heller ikke min lege. Men han leste seg opp på det og tok meg alvorlig på alle måter allikevel.

 

Mye av dette jeg forteller deg nå kunne du lest deg til selv, f.eks på folkehelseintituttet sine sider. Søk på PARAVIRUS B19. Da kunne du sprt deg mye bekymring, og du kunne på en saklig måte argumentert for hvilken oppfølging du burde ha. Men en UL i dag hadde nok gjort liten nytte til eller fra. Heller gitt deg en falsk følelse av trygghet og det er jo i hvertfall ikke å ta deg på alvor.

 

Hvis du synes dette er et faans møkkaland, så finn deg et bedre å bo i. Så enkelt er det.

 

Hper forøvrig du går klar av smitten - særlig fordi stress er verre for babyen din enn smittefaren akkurat nå.

[klompen-81 ¤over terminr¤]

først og fremst: Jeg HAR lest. MASSE. Jeg er klar over at min sønn ikke smitter lenger. men det går jo ikke på det, skrev at det var vanskeligere å tenke positivt og at dette skal gå bra, når min sønn så slik ut. fikk helt vondt av han og var i tillegg bekymret.... Hele 60 % av voksne har hatt den. Men det er fremdeles 40% som ikke har hatt den..... Er klar over alt dette her. men som mor og kommende mor er det jo ikke noe lett å gå å vente på svar. Man tenker MYE rart.Har jo desto lest mange historier om er det ikke har gått bra... Og at legen tok deg på alvor,så flott for deg då... Vil det si at om du er så flink å holde deg saklig som du sier,så kan ikke jeg bli redd og hysterisk???? selv om jeg skriver det her, betyr jo ikke at jeg ytrer mine tanker til gud og enhver.... Men som en mor i en bekymringsfase skal kunne få litt støtte og hjelp og kanskje et utsagn om hva det dreier seg om(i stedet for å goggle seg frem til svar) er vel ikke å ta hardt i????Og den siste kommentaren din kunne du spart deg for..... finn deg en krangleside eller noe....Flere her inne som trenger noen støttende ord i blandt, eg mener vi har vel alle hormoner som koker over i blandt?!......

[klompen-81 ¤over terminr¤]

og i tillegg.... hvilken falsk trygghet er det å se barnet sitt levende på skjemen eller høre hjertelyden???? jeg ¨kjenner gjerne ikke så mye liv som du gjør..... du er jo kommet lenger....

[Lillepusen-78]

Synes ikke du er hysterisk.... Klart man blir bekymret når noe kan skje med den lille i magen... Selv er jeg veldig bekymret for alt mulig, og er førstegangsgravid. Jeg spurte gynekolog om den 5. barnesykdommen da jeg var ca 18-19 uker på vei, og fryktet at jeg kunne ha vært utsatt for smitte. Hun sa da at det ikke er noe fare for fosteret dersom det skulle skje, ettersom jeg hadde kommet såpass langt. Stoler veldig på henne. Hun er erfaren og er veldig opptatt av å ta gravide som bekymrer seg på alvor. Derfor slappet jeg veldig av etter det egentlig. Fastlegen er en helt annen sak. Hun hadde ikke en gang hørt at denne sykdommen kunne være skadelig for fosteret, og jeg fikk IKKE ta blodprøve for å sjekke. Derfor var gynekologens ord veldig gode å høre.... Masse lykke til!!!

[Mrs. Bouquet]

Jeg skjønner godt at du er frustrert. At noen mener du overreagerer, ja det er mulig det om du faktisk hadde fått all den informasjonen som blir gitt i innleggene over, men nå hadde du jo ikke det, enkelt og greit. Syns faktisk vi kan forlange såpass at man ikke må være avhengig av å at en på en egenhånd skal måtte skaffe seg all kunnskap om en sykdom som er relativ vanlig. De skulle latt deg få snakke med noen som har litt kunnskaper om denne sykdommen som kan si deg hvilke tiltak som blir gjort i forhold til gravide, for noen retningslinjer bør det jo være, i så fall er det på tide de lager seg noen. Føden eller gynokologisk avdeling bør kunne gi deg den informasjonen du har rett på. Dette er rett og slett kunnskaper de bør tilegne seg om de ikke har dem fra før, og det er helt feil å bare anta og snakke rundt grøten. Jordmoren du snakket med har jo lov å ikke kunne så mye om denne sykdommen og hvordan gravide skal forholde seg til det, men da må hun si det, og snakke med sine kolleger for å lære slik at hun kan det til en annen gang, og hjelpe deg med å komme i kontakt med fagpersoner som kan.