det er noe galt med meg....

[Anonym bruker]

jeg gleder meg ikke til dette barnet kommer, jeg gruer meg, har ikke lyst å være gravid, har ikke lyst på et til barn.. har ikke følt det slik hele tiden, men i det siste... skulle heller ønsket at jeg hadde følt det slik, før jeg ble 12 uker, tror jeg hadde tatt abort da.. jeg er sliten, trøtt, og lei.. har altfor mye i livet mitt nå... har et barn på 1 år, går på skole, og vet ikke hva jeg skal gjøre når dette barnet blir født.. jeg har ingen rett på permisjon, og kan ikke leve av kun barnetrygd.... stygge tanker kommer i hodet mitt.. det hadde vært så enkelt, om jeg bare mistet... hva er galt med meg!!!???

 

hvis noen gidder, kan dere legge dette ut på skravle.. trenger virklig råd nå...

[Anonym bruker]

Kanskje begynnelsen på en depresjon..

Du er sliten og lei,og vet ikke helt hva som skjer da den nye er født.

Penger får du,av NAV,så ta deg en tur dit hvis du ikke har gjort det.

Vet ikke om du bor alene jeg men..

Ta en skikkelig prat med jordmor også,det kan være godt å få pratet om det.

[Anonym bruker]

jeg får en engangs stønad, som ikke rekker langt.. hva skal jeg gjøre resten av året... jeg går på yrkesrettet attføring, går på skole... barnet blir født 9 månder før jeg er ferdig med min utdannelse, og har ingen som kan være sammen med barnet etter det er født.. blir nok ikke mulig å ha barnet med på skolen, og hun som skulle være dagmamma, er gravid selv. har samboer, men som ikke har verdens største inntekt.. så vi kan ikke leve av bare den.. huff. er bare så sliten nå.. og disse tankene gjør det ikke lettere..

 

HI

[Anonym bruker]

Uffda. Er ikke noe galt med deg. Tror det kan være vanlig å føle litt sånn.

 

Er du alene? eller har du en samboer/mann som hjelper til. Du vil alltid klare deg økonomisk vertfall.

 

Jeg følte som de da jeg ble gravid. Ikke planlagt, og visste jeg ville bli helt alene med barnet. bf var totalt ute av bildet. Var et vansjelig svangerskap. De første mn gikk jeg faktisk å håpte på å falle ned trappa eller noe slik at jeg mistet. Får helt vondt i hjertet mitt nå som jeg er på lille barnet mitt og vet at jeg tenkte slike tanker.

 

Ble bedre utover i svangerskapet. mee klarte vel aldri helt å føle full glede ver graviditeten. Kun i korte øyeblikk barnet ble født, og jeg følte fortsatt ikke mye. Slet med kolikk og diverse og var fullstendig alene og redd. ser jo nå at jeg sikkert hadde et snev av fødselsdepresjon.

 

MEN alt er bra nå det kom seg, og blir bedre for hver dag!

 

 

Har ikke mye råd il deg egentlig. Men jeg håper det ordner seg Det blir heltsikkert bedre. Kankje du har en lite depresjon? snakket med noen om dette?

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Uten at jeg kan reglene, men samboeren din kan vel ta ut permisjon tidlig så kan du gå tilbake til skolebenken?

[Anonym bruker]

jo, han kan det, men da vil vi slite veldig økonomisk...