Gjest Skrevet 23. mai 2008 #1 Skrevet 23. mai 2008 Mannen min har vert utro med meg:(((((( hva skal jeg gjør??? jeg oppdaga han og han sir at han er idiot dust og kunne ikke begripe på hvorfor han gjorde det..han angra sinnsygt og grein.. jeg pinte han som det holdt der jeg sto å grein og la ut i det vide og det brede...han vil ha ny sjangse men hva skal jeg gjør?? vi har ei datter sammen rundt året...
Happy_girl med MiniMonster! Skrevet 23. mai 2008 #2 Skrevet 23. mai 2008 Vet du, jeg prøver å skrive et logisk svar til deg, men det var sannelig ikke så lett.. Du må nesten kjenne på det, hvorvidt du klarer å stole videre på ham. Jeg vet personlig ikke hva jeg ville ha gjort i ditt tilfelle jeg heller. I teorien ville jeg ha dumpa ham på flekken, men om det faktisk noen gang skjer, vet jeg ikke hvordan jeg blir å reagere.. Sørg for å få snakka ut med ham iallefall, uansett hva som skjer videre. Masse lykke til. - klem..
Gjest Skrevet 23. mai 2008 #3 Skrevet 23. mai 2008 ja jeg sliter veldigt med det..har sove omtrent ingenting i natt..fant det ut kl 1 i natt...jeg spurte han på hvorfor han hadde gjort det..og da sa han at han visste ikke..han hadde ikke følelser for henne, det var bare spenninga si skyld.. jeg sa til han at vist du skal ha noen sjangs i det hele tatt så må du bevise for meg at du angrer på dette skikkeligt..sletta nr hennes gjor han, då sa jeg men hun har nr ditt så da vet du hvem hun er når hun skriver, han sa at han skulle si at han ikke ville ha mer kontakt med henne, og da sa jeg den mld der skal jeg se når du skriver og jeg skal se hva hun skriver tilbake.. jeg har tatt av meg ringen og nå...
Gjest Skrevet 23. mai 2008 #4 Skrevet 23. mai 2008 ja jeg trudde aldri at jeg skulle komme opp i denne situasjinen men der tok jg jammen mg feil!! jeg snakka ut med han ganske mye.. jeg fikk hjertebank og hjertet mitt slo så fort når jeg fant det ut..jeg måtte ut å roe meg ned for jeg kjente at det var like før jeg besvimte av de bankå.. ååååå jeg er så utroligt lei meg og fortvila på hva jeg skal gjør..når jeg sa at jeg skulle se etter at han fikk ordnet opp etter seg, begynnte han å skjelve og grine mer og holdt rundt meg pinnhardt...det vises på maen at han angrer....
Chris&Alex♂♂ Skrevet 23. mai 2008 #5 Skrevet 23. mai 2008 uff a meg. stakkars deg. vet ikke hva jeg hadde gjort. jeg ville nok ikke gått fra mannen min, samtidig som jeg hadde hatt lyst til det. bare tanken på at han skulle ha vært bortpå noen andre med snoppen son gjør meg kvalm og sint. vet fatisk ikke om jeg hadde klart å fortsette et forhold med han, men samtidig så blir jo ikke følelsene borte over natten heller. uff nei.. ønsker deg lykke til=)
Kaffemocca Skrevet 23. mai 2008 #6 Skrevet 23. mai 2008 Uff! Vanskelig å si hva du skal gjøre, men hvsi du vil prøve å gå videre må du "legge" det her bak deg, ellers kommer det bare til å ligge i veien for deg. Også må du ta tiden til hjelp og kjenne etter hva du virkelig vil selv, ikke bare tenke på hva som er best for barnet deres. Jeg vet ikke om jeg hadde greid å legge noe sånt noe bak meg.. Sender deg mange klemmer nå!
Mamma+2 Skrevet 23. mai 2008 #7 Skrevet 23. mai 2008 Stakkar deg....vet akkurat hva du går gjennom- og det er grusomt!!!! Eksen min gjorde dette mot meg mens vi var forlovet...jeg flyttet ut ..men lot han flytte etter når det var gått noen mnd....men når jeg ser tilbake så ble mye ødelagt da...jeg klarte ikke stole på han mer....så vi hadde det nok ikke topp noen av oss... Sikkert ikke det du vil høre..men med oss så ordnet det seg...vi giftet oss...hus og barn..men jammen var han ikke utro igjen.... Så for meg så er det VELDIG alvorlig når de først har krysset den grensa...vi er nå skilt og det var nok til det beste. Ingen mulighet for å stole fult på han igjen.... Uansett hva du bestemmer deg så bruk tid på bestemmelsen...kjenn godt etter om du vil klare å stole på han igjen. Reis gjerne bort- vekk fra han s¨å tenker man gjerne litt klarere!! Syns forferdelig synd på deg...det er en så utrolig grusom opplevelse.
Mammaen til Isak Skrevet 23. mai 2008 #8 Skrevet 23. mai 2008 Først vil jeg bare si at du må ikke finne ut av dette på en dag eller to, at du føler du ikke vet hva du skal gjøre nå er helt normalt. Ta all den tiden du måtte trenge til å finne ut av hva du syns blir riktig i din situasjon. Min ex var utro mot meg, tre uker før termin, jeg kom hjem "for tidlig" og fant han med ei annen i vår seng. (Ja det var sånt jeg bare trodde skjedde på film) så jeg vet litt hvordan følelse du sitter med, og det gjør så vondt inne deg. Men det er sant at tid leger alle sår, de blir nok aldri borte men mange ting kan man leve med. Om du velger å tilgi og leve med han må du gjøre dette fordi du vil det, fordi du oppriktig elsker mannen. Ikke for barnets del. De har det tross alt bedre med foreldre som bor hver for seg enn foreldre som bor sammen å bare krangler.Det er ikke enkelt å fortelle deg hva du bør og ikke, dette er bare mine tanker rundt det. Og det tar nok lang lang tid å bygge opp tilliten, og du vil nok analysere det meste og henge deg opp i alt han sier, om han mente det annerledes etc. Sjalusi er nok ikke uvanlig, tror mange får et kontrollbehov over mannen sin etter sånt.Men du må legge deg litt bak deg på en måte, om du vil jobbe videre med forholdene, du kan ikke bruke det mot han i enhver krangel etc.Dere kan jo også evn ta et par timer med terapi om det er lettere for dere å få hjelp til å sette ord på ting da. Siden han sier det var spenningen han søkte er det kanskje ting i forholdet dere burde jobbe med der. Men det er som sagt bare tanker rundt det fra meg, og ting jeg ikke vet noe om hos dere. Ønsker deg bare lykke lykke til, klem fra
Gjest Skrevet 23. mai 2008 #9 Skrevet 23. mai 2008 Uff, stor trøsteklem til deg!! =( Min samboer var også utro mot meg for litt over 1 år siden, og hele verden min raste viiirkelig sammen. Hadde ALDRI trodd det om han, stolte 150% på han.... Men på kurs i 3 dager med nok alkohol så greide han det jeg aldri trodde skulle skje. Jeg kastet ringen til helvete, og ga han et par fin fine blåveiser Ble hentet av venner den kvelden, så jeg fikk roet meg ned. Tiden etterpå var utrolig vanskelig, jeg hadde MYE sinne! Det som hjalp oss var familieværnkontoret, hadde det ikke vært for dem tror jeg aldri at vi hadde greid det. Jeg har tilgitt og valgt å gå videre. Han viste sin anger, og har virkelig jobbet for at dette skal fungere. Jeg stoler ikke på han, og vil nok aldri tillate meg selv å stole 100% på han igjen. Men det er nok noe jeg aldri vil greie med noen uansett! Men jeg vil ikke ødelegge denne lille familien fordi mannen dreit seg ut 1 gang. Alle kan gjøre feil! Tabbekvoten hans er brukt opp da.... Men jeg angrer ikke på at jeg valgte å gå videre med han, elsker han tross alt =) Det kan ordne seg for dere, men det krever mye av dere begge. Spesielt han! Håper det ordner seg =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå