Blir dette for patetisk?

[Anonym bruker]

Å sende et brev til x?

 

Hei!

 

 

 

Når jeg treffer deg klarer jeg ikke prate skjikkeli med deg, e vell litt som deg at følelser e vanskeli å snakke om!

 

 

 

Jeg går rundt med en stein i magen... har det vondt å prøver å forstå deg, men jeg klarer ikke det! Jeg klarer ikke forstå hvorfor du kom ut hit å lå med meg om du visste du ikke ville ha meg! Hvorfor?

 

Jeg klarer ikke forstå hvorfor du måtte si at du hadde tenkt å gjøre det slutt en mnd tidligere men du syns synd i xxxxx derfor gjor du ikke det, var det for å såre meg ennå mer?

 

Jeg skjønner ikke at du kan låne penger av meg lett som bare det å ikke bry deg med å betale tilbake, jeg vet jo at du fikk lønn den 1, har du noen gang tenkt å betale tilbake?

 

Jeg skjønner ikke at du kan si at du ikke kan ha posten din i xxx å ikke der du bor nå men det skal vere greit at den kommer hit selv om du e totalt ferdig med meg???

 

 

 

Mye jeg ikke skjønner ja... jeg føler meg brukt, du har ikke vert sørlig snill med meg etter du stakk! Å jeg har virkeli prøvd, jeg ba først om tilgivelse for jeg hadde vert sur jeg ba omtrent på mine knær om at du sku komme tilbake til oss, jeg lånte deg penger fra xxxx sin konto... du kom hit, laget deg mat, dusja å hadde sex med meg å så går du..... Føler meg veldi trakket på!! Vi har bodd sammen du har vert pappaen til jenta mi, jeg fortener mer enn dette, du vil ikke en gang vere vennen min!

 

 

 

Det e sikkert kult for deg en stund fremover nå, masse nye venner å bekjentskap men du kommer til å falle ned en dag du å, stygt å si det men jeg håper du får det like vondt som meg, at du får kjenne hvor vondt det e å bli såret sånn! Egentli ønsker jeg deg ikke noe vondt for jeg e glad i deg å bryr meg om deg men akkuratt den følelsen, den forferdelige følelsen av å savne et menneske så høyt at du går konstant rundt med en stein i magen den unner jeg deg å!

 

 

 

I begynnelsen va det så vondt at jeg noen ganger ikke fikk puste en gang, men blir jo bedre for hver dag, i dag har jeg vell et lite tilbakefall for e første gang på mange dager jeg virkeli har savnet deg! Noen dager e jeg så sint på deg, bitter og lei... mens andre dager savner jeg deg som i dag og så e det de dagene jeg virkeli er glad for at det e slutt for jeg vet at vi ikke kunne levd sammen!

 

 

 

Men jeg trenger deg i livet mitt, bare å treffe deg innimellom, vere en venn! Du kjenner meg bedre enn noe annet menneske å jeg e ikke klar for å slippe deg helt ut av livet mitt ennå!

 

 

 

 

 

Så hva sier du? Kan du gi meg noe svar på det jeg skriver til deg her, på spørsmålene som kverner rundt i hodet mitt? Du klarer jo ikke snakke om det du heller så kanskje du kan skrive til meg å!!?

 

 

 

Hilsen xxxx

 

[Anonym bruker]

Tja, sånn passe patetisk. Men det er vel sånn det er når man forsøker å beskrive kjærlighetssorg. Hvis du skal sende det, hadde jeg droppa avsnittet om penger.

[Anonym bruker]

personlig hadde jeg droppet å sende brevet og heller prøvd å komme over han på andre måter, hjelper det ikke litt bare å skrive det ned for din egen del? er det virkelig viktig for deg å få svar fra han på disse spørsmålene, eller ønsker du å oppnå noe annet ved å sende det til han?

[Anonym bruker]

Hi her!!

 

Jeg vet igrunn ikke hva jeg vil, egentli vil jeg bare at han skal vite hvor han har såret meg å at han ser at JEG vet at han har utnyttet meg! Uff bare en jævlig kveld! Har aldri hatt kjærlighetssorg før jeg, trodd jeg har hatt det men så vondt som dette har jeg ikke kjendt maken til! Jeg sku ønske han kunne få det like vondt jeg!

[Anonym bruker]

Ikke send noe brev

Aldri!

 

Han fortjener ikke det og ja det blir patetisk.

Sorry.

Livet ditt går videre og det går over, selv om det ikke virker sånn akkurat i kveld.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Off, høres ikke lett ut nei. Har heldigvis ikke opplevd noe sånt selv. Du må prøve å se på det som en erfaring (selv om det nok ikke er lett nå) Når du får det litt på avstand vet du jo hva du ikke godtar av en ny type - og du klarer nok å si fra tydelig dersom du skulle nærme deg en tilsvarende situasjon.

 

Du er heldig som har kommet deg unna han nå og kan starte med blanke ark

 

jeg ville som sagt ikke sendt brevet, hva med å la det ligge i en skuff en liten stund til du har fått det litt mer på avstand og sorgen/sviket ikke kjenner så sterkt? så kan du heller vurdere på nytt senere om det er viktig for deg å sende et brev for å komme ordentlig over han!

[Anonym bruker]

Hi her igjen!

 

Takk! Da hører jeg på dere å ikke sender mailen til han, innerst inne vet jeg jo bare at det blir teit!

 

Heldigvis kommer det en ny dag i morgen, å måtte den bli mye bedre enn denne!!

[Anonym bruker]

Det eneste som hjelper er å overse han totalt.Vær kostbar.Ikke send mld el mail uansett hvor tungt det er...Vil han ha deg tilbake,så kommer han garantert ta kontakt.De blir DESPERATE når de blir stilt fra den andre enden..Du bør prøve..

[Mamsen86]

Jeeeeeeeg ville aldri gjort det. Men jeg vet hvor vondt det er å stå på den siden der du står, og ikke vite noenting, føle seg tråkket på, alene osv. Det er så helvettes vondt!! Ingenting kan liksom sammenlignes..

Men jeg vil tørre å si at jeg tror du taper _mer_ på å sende den mailen.

Det er jo en grunn for at han har dratt, skjønner? La han dra! Om han kommer tilbake for sympati, hva slags forhold er det da..? Dere har et barn sammen, og en dag får du kanskje de svarere du leter etter - men den dagen vil du også, forhåpentligvis, være sterk nok til å takle dem!

 

Det er som man sier ; Ting skjer for en grunn.

 

Forstår så inderlig at det er vondt for deg nå, men hold deg sterk. Bare èn dag til! Da er du enda en dag videre! Og fortsett sånn..

Og for all del - bruk venninene dine for hva dem er verdt. Når du føler deg svak, ring en venninne å klag istede

 

Sender en klem! Lykke til!