For en dag................

[Anonym bruker]

i dag er bare en sånn dag hvor man føler at man ikke skulle forlatt huset.

 

Hadde legetime, kom dit i tide snakka med de i resepsjonen får beskjed om å gå å sette meg i den delen av gangen som er ved min leges kontor.

 

Skjønte fort at ho var veldig sent ute da var mange som ventet.

Men etter en stund tok ho inn folk som kom dit senere en meg så etter å ha venta over en time, spurte jeg ei av de i resepsjonen om de hadde glemt å registrere at jeg var der. Neida sier de bare å vente blir din tur.

30 min senere var jeg super sliten og jentungen sur og grinete da ho begynte å bli sulten og trøtt. Det er bare jeg som sitter der igjen nå. Og legen er fri men roper meg ikke opp. så snakker til resepsjonen igjen, dette er jo på slutten av dagen og de stenger snart.

Da viser det seg at legen har glemt meg, hvordan pokker du kan glemme noen som du ser hver gang du stikker hue ut av døra vet ikke jeg men.....

Og nå er ho veldig opptatt i viktige telefoner og kommer ikke til å være ferdig på en stund.

 

Jeg skulle blant annet ta blodprøver og en måtte være fastende så, klokka er over 3 jeg som er gravid i 7 mnd har ikke spist på hele dagen bare drukket vann. Har ikke sovet mer en 4 timer tilsammen på 2 siste døgn. Grunnet smerter og annet. Har med meg en 1 åring og har sittet der i en utrolig varme i over 2 timer.I tilegg har jeg angst og sliter spesielt når det gjelder legekontor og sykehus.

Jeg følte flere ganger at jeg skulle gå i dørken der og når de kom med det så klarte jeg ikke å la være å begynne å grine. Var så sint på meg selv for at jeg ikke holdt tårene tilbake men var så sliten at jeg klarte ikke.

 

En annen lege der tilbyde seg å ta meg inn, og det var jo greit for meg da. Men samtidig fikk jeg jo høre at de kunne ikke ta blodprøver så sent på dagen for blodprøvene var allerede hentet av hoved labratoriet.

 

Den andre legen var veldig hyggelig og jeg fikk gjort det jeg trengte plus papirer på blodprøvene jeg trengte.

Jeg fikk tatt blodprøvene alikevel da, de syntes vel synd på meg siden jeg begynte å grine. (følte meg så dum for det da.)

De sa at de hadde snakka med labratoriet og skulle selv gå å levere dem der. (det er bre rett over gata.)

 

SÅ super sliten kom jeg meg ut å måtte ta bussen hjem midt i rushen. Så da var det å stå på bussen hele veien hjem. Ikke akkurat godt for bekkenet. Men jentungen sovna ihvertfall i vogna da.

 

Nesten hjemme måtte jeg innom butikken, halvveis over parkeringsplassen begynner en mann i en stor varebil og rygge, jeg måtte ta flere steg bakover i fart og få dratt vogna unna så han ikke skulle treffe oss. Han traff også nesten ei som var på vei uta av bilen med ungen sin på armen, men ho fikk hivi seg ned på setet igjen og lukka døra. Ho var på andre siden av bilen så han rett og slett så seg ikke for i hele tatt. Og så begynte han å skulle kjefte på oss fordi han nesten hadde kjørt på oss, vi måtte jo se oss for..................

 

Den andre dama fikk slengt ut noen heftige kommentarer da heldigvis for jeg ble ganske sjokkert av oppførselen og kom ikke på noe å si.

 

Vel inne i butikken er det litt kø å komme seg inn første delen. jeg har 3 stykk forann meg og man må gjennom den "gangen" før det vider seg ut.

Plutselig kjører dama som står bak meg vogna inn i ryggen på meg.

Når jeg snur meg så ser ho en annen vei så jeg tenker at det nok var et uhell og ho ikke så at ho gjorde det.

Men når ho gjør det to ganger til vet jeg at ho er klar over hva ho gjør.

Nå blir jeg sint og snur meg og spør om ho tror at en 7 mnd gravid dame med bekkenløsning og gangsperre ikke har nok vondt siden ho tydeligvis må hjelpe meg til mer smerte. Og om ho virkelig tror at å døtte vogna inn i ryggen min får de som er forann meg til å gå fortere.

 

Akkurat da var jeg kommet ut av gangen og derfor bare gikk jeg for å finne det jeg skulle ha, ikke en antydning til unnsyldning fra dama.

 

Så på veien hjem kommer vi til et lyskryss hvor en mann i 35-40 åra bestemmer seg for å dra med seg hunden sin over overgansfeltet uten å vente på grønn og nesten blir på kjørt rett forann meg. At bilen ikke traff han eller hunden er et under.Bilen stoppet vel karnsje 1 sekund før den traff dem.

Hadde jo virkelig tatt kaka da hvis datteren min ble vitne til en påkjørsel.

Heldigvis gikk det bra og håper mannen lærte noe og venter på grønt neste gang.

 

SÅ er vi nesten hjemme og jeg ser at jenta mi har mistet koseteppet sitt, så jeg må nå gå ganskel alngt tilbake for å finne den.

 

Fy så deilig det var å kunne gå inn i leiligheten og var klar på at skal ikke så mye som ut døra for å kaste søppla resten av dagen.

 

 

[Spire i magen ツ]

uff føler virkelig med deg hehe.. sånne dager er bare håpløse..