Husarrest....

[Mariamin]

I dag har storebror fått husarrest for første gang i sitt 5 årige lille liv.

Eller dvs, han har husarrest i morgen etter barnehagen.

Etter gjentatte advarsler om ikke å være inne hos en gutt i gata, måtte vi til slutt ta affære.. Han synes det er sååå kult å være inne der, for der får de godteri, dessuten får de spille dataspill.

Dette er kun to av grunnene til at storebror ikke får lov til å henge hos denne gutten (som desverre ikke har særlig manerer grunnet manglende grensesetting og regler hjemme)

Når jeg for andre gang i ettermiddag finner storebror der inne, følte jeg vi måtte slå til der det svir skikkelig..

Så en ettermiddag/kveld inne, er vel den verste straffen vi kan gi han.

 

Det river litt i et mammahjerte når han gråter, men som min mann sier,

- noen ganger MÅ vi være konsekvente...

[Næsningsfrua]

Jeg har delt ut husarrest en eneste gang, og det var da 14-åringen min var 6 eller 7.

Han krangla så fælt med mannen min (ste-far), og var stivkjefta.

Jeg ble til slutt lei, og forkynte at ett stygt ord til så ble det husarrest.

Og det ble det..

 

Han var utrøstelig, grein og bar seg. Det ble det lengste døgnet i hans liv...

Men det nytta, jeg har aldri måttet ty til det igjen, det har holdt med å rasle med sablene :-)

 

Noen ganger må man bare, og det er da ikke som om de får juling.

Dette går bra!

 

Og gjett om han kommer til å huske det!

[Mariamin]

Ja, for han er husarrest en skjebne verre enn døden..

Han elsker å være ute og sykle og leke og tulle og tøyse..

Dette vil han nok (fohåpentligvis) huske i lang tid framover:)

[Maud]

Det gjør vondt å stå for konsekvenser når de gråter og vil slippe unna. Er det en ting jeg er helt sikker på, så er det at man ikke kan gi seg når den kjipe negative konsekvensen er utdelt. Selv om det gjør vondt i mammahjertet. I fremtiden kan han kanskje være sammen med denne gutten hjemme hos dere?

[Mariamin]

Gutten vil ikke være inne hos oss, for her får han ikke lov til å oppføre seg som en villmann. Så jeg har kjeftet på han noen ganger, kan man si..

Det verste er at jeg ikke liker gutten. Det er jo en konsekvens av manglende oppdragelse.

Jeg prøver å være blid og hyggelig mot han, men det er sannelig ikke så enkelt når ungen både er frekk og slem mot andre barn.

Han ødelegger også lekene til storebror, er uforsiktig.

Misforstå meg rett, min sønn er ingen engel, men han blir jo lei seg når lekene til stadighet blir ødelagt.

 

Uff, dette er ikke lett altså..(

 

[Maud]

Det er ikk lett i det hele tatt! Det var på en måte mye enklere da de var tre år og all sosial omgang måtte igangsettes av oss voksne, Da fikk vi velge liksom ;-) Etter hvert som både storebroren din og storebroren min blir enda eldre, får vi jo enda mindre kontroll over hvem de er sammen med. Jeg sliter dessuten med samvittigheten min hvis jeg nekter ham å være sammen med "uheldige" elementer. Hvem skal de med en mindre heldig familie være sammen med da, hvis alle gode rollemodeller ikke får lov til å være sammen med dem? Jeg kjenner igjen følelsen av å ikke like alle barn som kommer inn døra, men prøver å minne meg på at det er foreldrene jeg ikke liker og det virker noen ganger...

 

Lykke til med dagens husarrest!

[Trollmora]

Kjenner at det må være et skikkelig dilemma med denne nabogutten som storebror liker å være sammen med. Kan de leke sammen ute? Der er det vel greit å være villmann? Kjipt med husarrest, det skjønner jeg. Bare vær konsekvent når straffen er satt, så kan det hende det blir mange år til neste gang.