Hvordan skal jeg takle barnet mitt?

[Anonym bruker]

Har en gutt på 13 mnd som er veldig sta..

Eksempler på dette er:

Hvis jeg går på kjøkkenet og han ikke får noe, blir det skrik.

Bærer jeg han ikke 80% av dagen, blir det skrik.

 

Altså, hvis han ikke får det akkurat som han vil, med mat, kledning osv osv blir det bare hyl..

Han har blitt en del mammadalt nå siden vi er mye alene sammen, og derfor får jeg "støyten"...

MEN, åssen skal jeg opptre foran han når han hyler sånn?

Ta han opp, overse han eller hva?

Vil gjerne ha så mange råd som mulig, for jeg vet at mange har forskjellige meninger om dette...

Hva gjør jeg altså for at han skal forstå at han ikke får alt han vil, men samtidig ikke være slem??

[Anonym bruker]

Slik hadde vi det...inntil han begynte i barnehagen ,-)

Jeg har sett litt på hvordan de behandler "trass" og uønsket adferd (han pleide å lugge) i barnehagen. Istedenfor å kjefte og si nei hele tiden så ble det ignorert eller prøvd avledet. Og rett og slett gi ham litt tid alene, f.eks hvis hanblir illsint, strekker seg som en mark og bare hyyyyyler på gulvet. Da går jeg ff.eks bort og rydder noe på andre siden av rommet og så lar jeg ham rase litt fra seg. For jeg har lært at det er umulig å roe ham i de første minuttene. Samtidig så lærer han jo da at han ikke nødvendigvis oppnår mer oppmerksomhet ved å bli sint. Når han har roet seg litt så foreslår jeg å lese en bok, leke med favorittleke o.lign. Det er jo viktig å tenke at de ikke gjør dette for å trasse men fordi de plutselig kan gjøre forferdelig mye nytt men har ikke helt lært seg hva som er lov, trygt og greit ennå.

[Anonym bruker]

Slik du skriver er akkurat som han!!

Det skal jeg prøve tror jeg.. Sitter og venter på barnehageplass nå også, så kanskje det blir bedre etterhvert da...

Tror ikke at noen av oss har det så bra så lenge han er sååå mammadalt som nå...

[Anonym bruker]

Gutten min ble veldig forandret av å gå i barnehage, har alltid vært en veldig aktiv og utforskende liten gutt så tror han trengte nye impulser. Han kjedet seg rett og slett hjemme. Han oppfører seg kjempebra i barnehagen, har lært seg å sosialisere med annet enn lugging og stikking av fingre inn i øyne ,-) Selvfølgelig mente han ikke noe vondt med det men ble jo ikke akkurat populær. Nå leker han masse med de andre barna og stortrives. De første ukene reagerte han med å bli ENDA mer mammadalt enn tidligere, skulle sitte på fanget mitt konstant og hylte om jeg så bare skulle fylle på vannflasken 1 meter fra ham. Bhg sa at dette var totalt normalt og det har roet seg nå. Bare så du er forberedt på det ,-) I starten var han også totalt utslitt av alle inntrykkene i bhg så var overtrøtt og grinete når han kom hjem. Men utrolig raskt kom han inn i rytmen i bhg, sov som de andre og er i kjempeform når han kommer hjem. Så kjekt å se. Før du får plass vil jeg anbefale noen lignende opplevelser som kan "slite ham ut litt", som åpen barnehage, lekeplass o.lign.

[Anonym bruker]

Akkurat som å høre hjemme hos oss! Har en gutt på 14 mnd som riktignok har vært en bestemt liten kar fra fødsel. Men det nye er helt tydelige raseriutbrudd. Hyyyylskriker når han ikke får til det han vil, eller han ikke klarer å formidle hva han vil. Han har heller ikke noe særlig språk å skryte av, så det blir mest hyling. Jeg innbiller meg at alt blir bedre bare han får litt språk...

 

I mellomtiden forsøker jeg også å ignorere ham når han er som sintest. Da er det heller ingenting som hjelper. Sier feks. "nei, du får ikke lov til å skru på tv'n". Han vet han ikke får lov, blir raaaasende og begynner å hylgråte i det han skrur på tv'n. Da lar jeg ham rase (tar på hørselvernet.. og forsøker deretter å tilby en bok å lese i/leke med noe annet.

 

Jeg håper dette er en fase som snart er over, men noen med erfaring for hvor lenge sånt varer? Vet jo at mange ettåringer er sinna... -uff, ble litt langt dette...

[Anonym bruker]

jenta mi prøvde seg også veldig slik, hyl og grin når ting ikke gikk som ho ville, når jeg visste det bare var "trass" så lot jeg henne bare være sint en stund. Gikk stort sett over i løpet av noen minutter når ho så at det ikke hjalp. Nå er det sjelden ho prøver seg lengre. Skjønner at mamma ikke alltid kan løfte og bære bare fordi ho vil det akkurat der og da.

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

har hatt det og har det ganske likt, har alene omsorgen for småen, og han har vært svært grinete fra han ble født, noe som har resultert i at jeg i perioder ga etter og bar han på armen hele tiden for i det hele tatt å få gjort noe husarbeid, matlaging osv. men når han begynnte å styre og stelle litt selv på gulvet med leking osv, så lot jeg han grine, det er bra å vise at det er helt OK for barnet å være sint, uten at man trenger å gjøre noe bedre, så jeg overser det som er 'trass' , men hvor han virkelig trenger omsorg, gi han mye:) For barna skal jo lære følelser som sinne, frustrasjon såvell som glede osv. Og også å takle disse.

Ellers å gi etter blir å utsette det, for man må ta den kampen en gang.

En vakker dag gir de opp med hylingen , hvis de etter flere ganger lærer at de ikke bærer frukter;) vell, forhåpentligvis iallefall:p

Appropo det med kjøkkenet, hvis jeg er sikker på at han ikke er sulten osv, så avleder jeg han forsiktig med lekene hans, uten å stresse fortvilt for å få han til å roe seg, for da sender man det signalet at hver gang han griner kommer folk til å stå på pinne for han, hehe..

 

Men min er veldig sta, og blir illsint, men jeg kjefter ikke på han elelr snakker til han , syns han er litt ung for det.. Bare overser eller smiler til han, hehe.

Han er nå 16 mnd.

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

vi rett og slett flytter martine inn på kjøkkenet eller stuen alt ettersom hvor vi er( har bare sånne utbrudd om morningene vi da. hun kjeder seg nok. sier ikke skrike og flytter henne. første gang sluttet hun å skrike etter 30 sek og vi gikk inn til henne og sa kom nå går vi å leker. nå trenger vi faktisk bare si ikke skrike og hun slutter, får MASSE oppmerksomhet når hun er rolig.

 

dette var vi nødt til siden vi har en gutt på 5 uker. og martine er nå snart 14 mnd. gikk ikke å ha henne skrikenes i stua fra 06 - 12.

 

det tok vel ca 1 ukes tid fra vi startet med dette til hun roet seg.

 

beste rådet er ikke å skrike tilbake self... selv om man jo får ufattelig lyst innimellom:I) de små trollene kan jo hisse på seg gråstein iblandt:)

 

og hvis man bruker de nne metoden være blid å glad når de slutter å skrike. (ikke langsint)

og ikke la de være alene lengre enn at skrikingen går over i gråt eller at de blir stille

 

får vel sikkert pepper for dette rådet men men. fungerer fint her

og helsesøster støttet veldig opplegget