Gjest Skrevet 22. mai 2008 #1 Skrevet 22. mai 2008 I dag fikk jeg høre fra en fryktelig søt, eldre dame jeg ikke kjenner, at jeg var så fryktelig blid. Merkelig tenkte jeg - for det er jeg praktisk talt ikke. Men joda, hun stod på sitt. Hun synes dessuten jeg var fin på håret sa hun (selv om jeg så helt jævlig ut på håret...) Så begynte jeg å tenke litt da - det er så merkelig at jeg fra diverse hører at jeg aldri er sur - si at noe dritt har skjedd, så står jeg ikke og lar det gå utover uskyldige. Mens når jeg er hjemme - det stedet jeg bor, er jeg så veldig annerledes. Jeg blir så fort sur og fint. Og hvorfor blir man det egentlig? (Kanskje feil å si man, for kan hende det bare er jeg som er sånn, men...) Hvorfor går jeg og er blid mot alle andre som ikke fortjener det like mye som de jeg selv har valgt å bo med? Hvorfor klarer jeg ikke å oppføre meg på samme fine måten ovenfor dem? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er den blide solstrålen til alle døgnets tider der, sånn mildt sagt... Så tenkte jeg på en ting til - hvorfor er det sånn at mennesker generelt sett gidder å bry seg så veldig mye om alle andre? Det kalles kanskje empati og handler om at man bryr seg om samfunnet rundt seg osv. Men hvorfor gidder folk? Hvorfor gidder noen å bruke så mye tid og energi på å grave seg ned i andres ulykke? Se ulykken på Bygdøy - ja, det er fint at mennesker føler med og engasjerer seg i slike ulykker - men det er bare noe merkelig for meg at over 8,000 mennsker velger å bli medlem i en minnegruppe på facebook, for så å skrive innlegg om hvor forferdelig en tragedie egentlig er. Ja, det er trist - men jeg skjønner ikke hvorfor folk skal la sånt ta så ovehånd. Bruke timer og det som er på å fundere, grave og ja - lete i andres ulykke, fordi de er så fordømt nysgerrig. Det er jo mest fordi man vil vite så sinnsykt mye. Det handler ikke bare om den ulykken - men en rekke andre ting som har kommet opp i mediene de senere år. Kidnappingen av den britiske jenta, han som onanerte i Bergen eller noe osv... Jeg skjønner ikke hvorfor folk orker å la seg styre av slikt. Føler meg litt sånn Sokrates-aktig nå, men jeg fikk bare veldig lyst.
xxxJulianexxx Skrevet 22. mai 2008 #2 Skrevet 22. mai 2008 Ja i dag har du virkelig tenkt skjønner jeg. Kanskje du skulle ta deg en ibux og gå og legge deg:)
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 22. mai 2008 #4 Skrevet 22. mai 2008 "Hvis jeg fikk være sola di, så skull' du aldri fryse" *smask*
Gjest sug lut laserfnask Skrevet 22. mai 2008 #6 Skrevet 22. mai 2008 Jeg tror ikke noen er ment å bo med noen, siden som du sier det er langt bedre og enklere og mer givende å være solstråle med andre. Ergo, samliv er et håpløst pikkepåfunn fra en eller annen som forstod at pulekontrakt var eneste måten å beholde damer på, und so weiter. Aldri i livet om samliv er naturlig.
Gjest Skrevet 22. mai 2008 #7 Skrevet 22. mai 2008 Jeg er ikke noe solstråle da - trodde jeg skulle dævve da hun sa det! Var jo ikke noe spesielt blid der og da heller. Men det er jo sinnsykt kjipt å hele tiden sove alene osv... Og ikke minst måtte rydde inn og ut av oppvaskmaskinen....
Gjest sug lut laserfnask Skrevet 22. mai 2008 #8 Skrevet 22. mai 2008 Ta ungen med i senga, beste kosedyr som finnes. Osv kan man ordne andre steder. Når ungen vokser til tar den oppvaska mot betaling.
Gjest Skrevet 22. mai 2008 #9 Skrevet 22. mai 2008 Gjorde aldri jeg - tok oppvasken mot betaling...! Kanskje jeg skal kaste han ut og ta inn ungen istedet;-D Heheheh. Yah!
Gjest sug lut laserfnask Skrevet 22. mai 2008 #10 Skrevet 22. mai 2008 Hvis man ikke får lommepenger uten at man gjør noe for dem er oppvaska faktisk ettertrakta, serru. Og siden ingen betaler meg for ingenting så betaler ikke jeg ut penger for bare å puste heller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå