10 august baby ble 9 mai baby...

[Morelli *fødte 06.08.08*]

GRATULERER :-) Fatastik innlegg. Kjempefint du ville ta deg tid til å dele dette med oss.

 

Kan jeg spørre om hva slags følelse du gikk med siden du følte det var noe galt? For de fleste gravide er nok på en eller annen måte til tider litt bekymret for at det skal være noe galt. Selv har jeg stadig den følelsen...

[Ayla78]

Gratulerer så mye med den lille c",) Godt å høre at det går bra med henne. Lykke til i tiden som kommer c",)

[ninnem/lykkeliten]

Takk for all støtte Det trenger vi virkelig nå...

 

 

 

TAKK

TAKK

TAKK

[mamma tiL 1stor+2små]

Godt å høre at alt står bra til hos dere.Lykke til videre.

[Nina_J]

Hei ninnem/lykkeliten!

 

For det første må jeg få gratulere deg som mor

 

Din historie minte meg om min skjønner du, og jeg ble så glad da jeg leste at alt står bra til! Og at jeg skulle ønske jeg hadde vært mer påståelig med min magefølelse...

 

Jeg var sikker på at vannet gikk da jeg var i uke 19, så vi dro i hui og hast på sykehuset. Der fikk jeg ul som viste at der var det mye fostervann og lang livmorhals, så det måtte ha være en urinlekkasje sa legen...

Jeg syntes det var så rart siden det ikke luktet noe, men tenkte at siden legen sa det så...men reiste hjem med en dårlig magefølelse.

Den neste uken kom det litt lysrosa vann hver dag, og jeg tenkte at dette er vann som lekker ut, så jeg ringte legen min, og fikk komme samme dag. Han undersøkte meg med GU, og sa at det ikke var noen åpning der, så den kunne ikke være fostervann, men sårvæske fra en polypp mente han. Vi hørte også fosterlyden.

Jeg reiste på nytt hjem med litt lettere hjerte, men med fortsatt dårlig magefølelse.

En ny uke gikk, og det hadde ikke sluttet å komme lysrosa vann, men en dag på jobb så begynte jeg å blø.

Jeg kjørte selv på sykehuset, fikk ny ul, og der viste det tomt for forstervann! Jeg fikk sjokk! Ble jo innlagt på flekken, men de fant ikke ut hva som blødde...

Jeg var da 22 uker på vei. Legen sa at vi måtte bare håpe jeg kom meg til uke 24, for da kunne de begynne å gjøre noe for å prøve å redde gutten.

Jeg lå der i flere dager. Det var fortsatt liv, men det fylte seg ikke opp med vann, så sjansene ble dårligere og dårligere...

Til slutt orket han ikke mer, og kom ut av seg selv en natt, men da var han død. Jeg kom meg til uke 23, men det var for kort.

 

Så jeg skulle ønske jeg ikke hadde slått meg til ro med at alt sikkert var fint i stedet for å stå på mitt, så kanskje vi hadde kunnet redde han med meg sengeliggende med føttene høyt eller noe...men jeg styrte jo på som vanlig med jobb og hage og greier, noe som sikkert ikke hjalp på.

 

Så jeg skriver under på å ha tro på magefølelsen sin! Det gikk ikke så bra med meg da jeg ikke stolte på min...

[Anonym bruker]

Hei

 

Hvordan går det?