Er det mange her som....

[Anonym bruker]

....har angst for å føde? Jeg skjønner ikke helt den jeg, det er jo en del av gamet. Ikke å bestille time til fødsel, bli snitta om å få ungen servert på et fat. Men men jeg har ingen angst, så derfor jeg ikke forstår dette...

[hit og dit]

Nja angst og angst. Eg var redd for fødselssmertene og valgte derfor epidural. Må berre påpeike at ks er litt meir enn å få ungen på eit fat, det kan vera mykje smerter i ettertid.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg kan forstå at de er redde.

Jeg kan forstå at frykten ligger der.

Jeg kan forstå at de ønsker å få smertelindring.

 

 

Men, det jeg ikke kan forstå er at de ønsker å få ks istedenfor. Det er jo ikke normalt, om det er ikke er helsemessige årsaker for dette.

Det er jo ikke bedre å ha et arr som ikke er særlig godt i tider etterpå, som har stor fare for infeksjoner, som gjør at man ikke kan løfte tungt, som gjør at barnet ikke får presset ut vannet i lungene på normalt vis (som det gjør når det kommer gjennom fødelskanalen på normalt vis), som gjør at man ikke kan strekke ut bena til de nyfødte ++

 

Jeg var aldri redd for å føde.

Så det er ikke lett for meg å sette meg inn i deres angst heller..

 

[Elle melle deg fortelle]

Jeg hadde ikke fødselsangst når jeg gikk gravid. Men etter fødselen så har jeg fått det. Skjønner ikke hvordan jeg skal "orke" å føde en gang til, men jeg vil jo heller ikke ha keisersnitt da så. Det var nok ikke det at fødselen min var vondere enn andres, ikke var den dramatisk heller. Men den varte så lenge og det var så intenst. Jeg hadde like vonde rier i 1 1/2 døgn, pluss nesten like vonde i over et døgn før det. Mot slutten var jeg så sliten og skulle ha smertestillende. Ikke fikk jeg noe ut av epidural og lystgassen var det ikke vits å bruke. Det er bare ni måneder siden så det kan jo gå seg til, men foreløpig er angsten like stor og jeg er ikke klar for flere barn enda. Men en dag må jeg, skal ha flere enn ett;-)

[Anonym bruker]

Jeg har født en gang vaginalt. Det var helt grusomt!!

 

Ble klipt og sydd et par sting. Ikke noe jeg merker noe til nå.

 

Jeg visste imidertid ikke da at dette var vanlig engang. At man kan revne, få total rupturer, nedsunken livmor, fremfall av skjedevegger osv.

 

Det er disse tingene i tillegg til smerten som gjør at jeg skulle ønske jeg fikk keisersnitt denne gangen. Er livredd for å bli "ødelagt" der nede. Det er tross alt en viktig ting underlivet! Er jo noe en deler med en partner ofte og ikke morsomt om det ikke fungerer slik det skal.