lykkelig og redd....

[håpet omden lille...]

Etter lang prøvetid og en MA, mannet jeg meg opp for å dra til legen i går!!!!! Det var skikkelig skummelt og jeg har gått mange runder med meg selv, er jeg klar for å evt få vite at det er noe galt med meg eller mannen min.

Jeg forklarte situasjonen, og legen sa bare: " ok, ikke noe å vente med, henviser deg til en gynekolog spesialist, der finner dere ut av resten og så blir du evt sendt til IVF klinikken etterhvert. Men husk at det er ikke uvanlig at mange blir gravide så fort utredningen begynner."

Jeg ringte gynekologen minutter etter at jeg var ferdig hos legen min, og fikk time (kan nesten ikke tro det, trodde at det skulle ta lengre tid) om en uke. Jeg er glad for at det gikk så fort, men også livredd for at de finner noe galt med meg /mannen min, og vil jeg vare i stand til å håndtere dette. Jeg vet jo med med selv at jeg er frisk og det samme er mannen min, men en vet jo aldri hva de kan finne ut.

[♡ Mors-lykke ♡]

Så bra at du dro til legen, slik at dere får hjelp ! :-) Selv om det i seg selv er litt skummelt som du sier, men for en lettelse det må være, bare det å vite at du blir tatt på alvor, og nå får hjelp !

 

Ønsker dere all lykke til med utredning og babylaging :-)