Psykisk syk og jobb

[Anonym bruker]

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen:

* Du har vært sykmeldt i nesten 1 år, ca 14 dager igjen.

* Du har lang pendlevei, 1,5 time hver vei

* Du har sosial angst og depresjon

* Du har 1 barn og samboer

* Du hadde 1 opptur og trodde du kom deg ut i jobb igjen, men så fikk du en veldig stor nedtur

* I oppturen var jobben bra, men ellers gruer du deg hver dag til å dra på jobb og det ender med at angsten tar over og at du blir hjemme

* Du har ikke mye utdanning, men har utviklet deg endel i bedriften

* Hvis du mister jobben, får du den nok aldri tilbake..

 

* Har et ønske om å prøve noe nytt, og er redd for at det er jobben som gjør deg dårlig

 

Hadde du da prøvd å søke på en annen jobb og gitt slipp på den jobben du har fra før (som er greit betalt i forhold til 0 utdanning og endel frynsegoder) og håpet på å bli bedre? Eller hva hadde du gjort?

 

Det er ikke lett å være dårlig, gitt..

[Anonym bruker]

Kan legge til at reiseveien er kollektivt - dvs mye folk. ikke muligheter for å kjøre selv

[blond]

Da ville jeg bedt om mer sykemelding (= søke om rehab.penger), bedt om henvisning til psykolog, eller annen terapeut som kan angst og depresjon, vurdert medisiner (men ikke uten terapi). Så ville jeg jobbet med meg selv og angsten, tatt en ting om gangen i forhold til jobb, vært åpen om hva som var problemet samtidig som jeg ville funnet ut hva arbeidsgiver kan gjøre for å hjelpe meg.

 

Du kan f.eks trene på sosiale situasjoner ved å ta trikken til et bestemt sted hver dag og være på steder med mange folk. Registrer når angsten melder seg og fokuser på ting som gjør deg rolig uten å forlate situasjonen som trigger angsten. Hvis det blir for mye kan du trekke deg unna, men du bør oppsøke situasjonen igjen temmelig fort igjen. Dette kan du utvide til en rekke situasjoner der angsten dukker opp. Noe av problemet med angst er forventningene om at den skal komme. Hvis du i stedet fokuserer på konkrete ting du skal gjøre kan den bli dempet.

 

Jeg tenker også at det er viktig å komme tilbake i jobb. Depresjon blir sjelden bedre hvis du isolerer deg. Det er også viktig å være fysisk aktiv hver dag (det forebygger) og spise sunt.

[Anonym bruker]

Takk for svar Er min samboer som sliter..

 

Han har gjort og går regelmessig til psykolog (gått i 1 års tid), og har prøvd noe medisiner, men føler ikke at de hjelper. Arbeidsgiver har prøvd å legge det til rette for han, men er grenser for hva de kan gjøre. Han trenger noe å gjøre -hele- tiden for ikke å tenke, og sånn er det jo ikke alltid + at han kan ikke ha for mye å gjøre heller, for da føler han at han ikke strekker til og får gjort alt og blir stressa.

 

Han bruker bøker til å fokusere på andre ting til og fra jobb. Dette fungerte bra i et par måneder, mens nå kom den med storm tilbake. I dag har han dratt på jobb igjen, og han prater litt med meg på pcn. Han har det helt forjævlig og bare venter på at dagen skal gå over..

 

Vi prøver å spise sunt, men det med fysisk aktivitet er vanskelig å få til, selv om jeg vet at det antakeligvis ville hjulpet!

 

Rehabiliteringspenger er så skummelt da det bare er 60% av inntekten.. Vi har planer om å kjøpe bil (noe vi må ha for å sende knøtten til barnehage fra og med august/september), og da går det ikke med bare 60% av inntekten hans, da han har høyest lønn.. Men antakeigvis så må han nok begynne på det. Har vurdert om han skal ta ut pappapermisjonen sin nå, men jeg synes det er skummelt at han skal bare gå hjemme og, for da vet jeg at han ikke blir bedre, men heller dårligere..