fødsel vs keisersnitt

[KarinB]

Nå har mange veninner av meg fått baby, og 2 av 6 måtte ha keisersnitt av ulike årsaker. (hastesnitt) Det jeg sitter å lurer på er følgende. De som fødte vanlig forteller at stingene nedentil var veldig vonde i ettertid, og at det å skulle gå på do nærmest var et mareritt (smerter), i tillegg har jo vanlig fødende en "lang" periode med blødninger i ettertid. De som hadde keisersnitt har ikke denne blødningen og de har ikke de vonde stingene nedentil. Selvfølgelig er det vondt imagen og stingene der. MEN, hvorfor sier man at det er så mye bedre for mor å føde vanlig? Ser jo ut som om de som har født vanlig har minst like mange "plager" etter fødsel som de som har tatt keisersnitt!?? I tillegg prata jeg med ei som hadde en vanlig fødsel og et keisersnitt, hun sa begge deler var like ille/bra. Hver ting hadde sine fordeler og ulemper. Jeg skal nok føde vanlig, men lurer jo på hvorfor så mange sier ks er en dårlig løsning for mor, og hvorfor man kan si at man kommer seg raskere etter en vaginal fødsel?

 

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Hei, jeg hører til på 2.tri men titter innim her menst jeg venter på å komme hit selv om noen uker.

Tok KS forrige gang og håper inderlig at jeg får føde normalt denne gangen. Det sies at et KS er en av de største operasjonen en kan utføre da de plukker vel regelrett ut "innmaten" din..(uff, ekkelt når jeg skrev det)

Og jeg brukte ca 6 uker på å kunne fungere normalt igjen etter samman lappingen, og arret og "hengemagen" over er grusom!!! Arret ikke så ille men det gjør at død hud henger over, ekkelt.

Og om jeg får KS en gang til nå så får jeg ikke føde tredje gang heller, for livmoren er ikke styrket til dette arbeidet etter 2 KS, da den ikke får gjøre den jobben som den utfører under en fødsel, og dette arbeidet styrker livmoren.

Jeg skjønner at KS må utføres noen ganger og vet også at det er de som sliter mye med fødselsangst (spes etter en tøff fødsel) og da kan KS være et godt alternativ. Jeg har angst for å måtte utføre et KS igjen, da jeg fikk pusteproblemer og gikk inn og ut av bevisthet under forrige.

Ikke for å skremme dette da men bare forteller min versjon av det!=)

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Vanlig fødsel er i de fleste tilfeller det beste, fordi det er naturens gang, mens et keisersnitt (enten det er planlagt eller hastesnitt) er en operasjon, og operasjoner fører jo gjerne med seg en del komplikasjoner. En av tingene som skjer når barnet fødes naturlig, f.eks. er at fostervann presses ut av lungene når det passerer fødselskanalen. Dette skjer jo ikke med barn tatt ut på keiserlig vis, og det sies vel ofte at keiserbarna har flere startvansker rett etter fødsel (mener å ha lest det). Selv om man tar keisersnitt så har man jo alikevel renselsen, for livmoren tømmer seg på normalt vis med blod og alt, så man vil nok oppleve å blø i en del uker etter fødsel alikevel. Det er jo ikke alle som revner/klippes og må sy, og som har problemer med dobesøk etc. etter fødsel heller. Grunnen til at man gjerne kommer seg fortere etter en vanlig fødsel, er at dette er noe kvinnekroppen er skapt for å gjøre og helingsprosessen settes i gang naturlig. Er nå iallefall litt av det jeg har lest meg til, for jeg gruet meg voldsomt første gang og vurderte å søke planlagt keisersnitt.. men det ble vanlig fødsel gitt

[Krusemynthe]

Signerer "chick".

 

Har to ikke planlagte ks, og skal snart ha mitt første planlagte (ikke frivillig). Jeg er ikke redd da, men jeg vet det kommer til å bli tøft. Bl.a er det ikke bare bare å ikke kunne løfte mer enn babyens vekt i 6 uker etter fødsel - særlig når man har to barn fra før.

 

Men det er et perspektiv til som må nevnes: Barnets.

Det er faktisk slik at barnet "trenger" fødselen, bl. a. for å klemme væske ut av lungene, og sånn sett ha de beste forutsetnininger for å puste optimalt etter de kommer ut.

Nå går det jo bra med de keiserlige også, men de er oftere innom kuvøser enn vaginalt fødte barn. Sikkert av ulike grunner. Men hvis jeg fikk velge ville jeg valgt den fødselsmåten som innebærer minst risiko for meg, og best mulig utgangspunkt for barnet.

 

Dessuten: har man tre ks, anbefales det ikke å få flere - ergo mister man muligheten til å velge selv når familien er stor nok.... MEn vaginale fødsler tåler man fler av...

[Nina_J]

Jeg er innom fra 2.trimester

 

Jeg hadde vanlig vaginal fødsel med første. Det endte opp med totalruptur grad 4 hos meg, og brukket kravebein hos den lille...

 

Jeg slet i nesten et år med smerter nedi der! Klarte ikke å ha samleie før 9 måneder etter.. :/

 

Dette er jo skrekken for de fleste fødende da, så jeg er nok i et av ytterpunktene, men jeg tror ikke jeg kommer til å bruke så lang tid på å komme meg etter et keisersnitt, som jeg heldigvis skal ha denne gangen

[tika81]

Hadde akkutt ks men første når æ hadde 5 cm åpning. Blødde i over 2,5 mnd etter, og måtte ha medisin i nesespray (E ikke helt sikker på ka d va) for å slutte å blø.

Så e nok ikke bare di som føde normalt som blør.

 

Æ skal også ha ks den her gangen men d e ei helt anna historia:)

Glæde mæ egentli:)

[lene stol]

en annen ting man skal tenke på er at ved keisersnitt så kutter de rett og slett i livmora og det er ikke bare på magen man får arr. man får også arr på livmora og det er ikke alltid bare bare. et arr er et arr og det vil bli der for alltid. og skal man bli gravid igjen seinere er det ikke alltid det beste med en livmor med arr...

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Jeg har nå hatt planlagt keisersnitt og kan fortelle litt om det siden jeg har det så friskt i minne... Var alt lagt inn på Ullevål...

 

Ble vekt kl 6:15 for å begynne å gjøre meg klar. Blodprøver, blodtrykk og tempen ble tatt. Måtte gå i dusjen og dusje meg med en spesiell såpe.

Kl 7:45 ble mannen min og jeg hentet til operasjonsalen.

 

De satte 2 kanyler, oksygen i nesen og pulsmåler på fingeren. Fikk spinalbedøvelse i ryggen. Var ikke vondt med stikket, men han traff en nærve slik at jeg fikk skikkelig enkestøt spesielt i venstre fot.

Du dovner bort fra puppa og ned. De legger deg ned og setter kateter på deg.

De henger opp en presenning slik at du og mannen ikke ser noe. Du kjenner at kroppen beveger seg, men kjenner ingen ting. Selve det å få ut ungen tar ca 3-5 minutter, men alt i alt tar det ca 1 time med forberedning og sying.

 

Det går en stund så trykker de barnet ut av magen din. Da var kl 08:31. Vanvittig deilig å høre de første klynkene fra den lille, jeg gråt veldig da :-)

 

De viser deg ungen i 2 sekunder og så får mannen være med når de tar barne ut på naborommet for å vaske osv. mens legene syr igjen deg.

 

Jeg fikk en sprøyte mens jeg lå der. Fikk beskjed om at jeg kunne bli kvalm.

De kom inn med jenta og la henne på brystet mitt, men idet de hadde fått lagt henne til så ble jeg dårlig. Kvalm, svett, svimmel og fikk et lite øyeblikk med hjerteklapp så de måtte ta henne bort igjen.

Jeg lå der helt lammet og brekte meg, kjente faktisk at magen jobbet selv om jeg var lammet... Fikk en sprøyte for å bli kvitt kvalmen, men det tok noen minutter.

 

Etterhvert ble jeg trillet på postoperativ. Der lå jeg noen timer. Hadde sinnsyke smerter og fikk masse smertestillende som gjorde meg skikkelig groggy. Fikk ennå en kanyle samt at de tok en del blodprøver på meg.

 

De er og kjenner på magen din jevnlig for å se at livmoren er hard og trekker seg sammen. Dette gjør sinnsykt vondt!!!!!

 

De ser helst at man er oppe og går første dagen fordi du har økt sjanse for blodpropp når du har keisersnitt, men jeg hadde ikke sjanse i havet.

 

Mistet 1 liter blod noe som gjør at jeg fortsatt er litt redusert.... Jeg får ikke løfte annet enn ungen min de første 6 ukene. Støvsuging er også forbudt.... I tillegg har jeg fått en infeksjon i kroppen og er helt nummen rundt såret og oppover magen. Klarte ikke en gang å snu meg i senga på egenhånd.

 

SÅ jeg ville så absolutt IKKE anbefale keisersnitt!!!!

 

Det var ikke annet valg her og så lenge det gikk bra med vesla er jeg kjempefornøyd, men jeg skulle gjerne klart å gjort annet enn å sitte og amme og være totalt avhengig av mannen min.

[Lille Lu]

Jeg har mange venninner som er super spreke rett etter vanlig fødsel, men jeg hadde hastesnitt og var kjempedårlig lenge etterpå. Hadde ikke sjans å gå opp på nyfødt for å se på babyen min alene og måtte bli trillet i rullestol. Tøft å måtte ligge 5 timer til overvåkning og ikke få se babyen etter du er ferdig. Og selve operasjonen - jeg synes den var ganske ubehagelig. Greit nok at det ikke er smerter - men herregud for en romstering og dytting og jeg følte at de omorganiserte alle innvollene, og det kjenner man jo selv om man er bedøvd.

 

Jeg fikk en blodansamling nedenfor såret og klarte ikke å reise meg opp eller sette meg uten å holde meg fast i armlener o.l, så klarte ikke å håndtere babyen på egenhånd på mange dager. Sikkert 8-10 dager. Var 2 uker på sykehuset etterpå....

 

En venninne av meg hadde en tøff fødsel med alvorlig revning første gang og tok derfor keisersnitt neste gang. Hun sier at selv med den tøffe fødselen hun hadde var hun i mye bedre form etter fødsel enn etter keisersnitt.

 

Nå oppleves nok begge deler veldig forskjellig fra person til person - men dette er nå så langt mine erfaringer. Jeg skal føde normalt denne gangen, er planen i allefall, så får vi se hva jeg synes etterpå....

[Duracella]

Begge deler har vel sine sider tenker jeg. Å ønske seg ks for å slippe smerter er latterlig hvertfall, skal love det river etterpå! Jeg tåler en del smerte altså, men etterriene med en nyoperert mage var et helvete. Det er vel best å føde naturlig pga barnets lunger og infesjonsfaren som alltid følger en operasjon. det er større fare for komplikasjoner av alle slag etter ks. Revning og sting nedentil regnes nok ikke som komplikasjoner en gang.... bare sånne koselige små ting man skal regne med.

 

Tingen er jo at som regel har man ikke anledning til å velge selv. Må man ha snitt så blir det det......

Vet ikke hva som er verst jeg. Pest eller kolera, liksom!

[Miss Foster]

Min første var med hastekeisersnitt, og den andre normal vaginal fødsel (dvs. han ble tilslutt tatt med forceps). Tar heller 30 vanlige fødsler enn nok et keisersnitt. Fikk infeksjon, og kunne ikke ta meg av min egen unge den første tiden da det var utrolig vondt. Gikk faktisk på smertestillende. Tok 1.5 mnd. før jeg følte at jeg fungerte greit igjen. Etter den vaginale fødselen kunne jeg ha dratt hjem en halvtime senere - ikke noe vondt, kjente ikke noe til stingene (ble også klippet) og hadde ikke noe problemer i ettertid.

 

Er nå gravid igjen, og håper at det går normalt og at det blir en vaginal fødsel denne gangen også.