lite engasjert pappa?

[Gjest]

jeg og sambo er i 22 år. og vi venter våres første. vi er i uke 21 og har kjent på svangerskapet på godt og vondt. men jeg føler at han ikke er helt med. han virker overhode ikke intresert. når jeg kjente liv uten for magen måtte jeg nesten tvinge han til å kjenne på mangen og han leser lite i bøkene om hva som skjer med meg og baby.

 

jeg føler meg egentlig litt ensom. men de sier jo at det er veldig normalt. men jeg føler meg veeeeeldig alene om det her. men når det gjelder navn og om den skal døpes, da er han egngasjert da. men jeg trenger han nå, som partner og støttespiller. noen som har noen råd? og er jeg helt alene om å føle meg alene??

[Miss Misantrop]

Hei, du er ikke alene om å føle deg alene. Sender litt trøst og lurer på om en 3D ul kan sette fart på følelsene hans? Lykke til med dere to som snart skal bli 3.

[frøkendings *fødeklar!*]

Hei!

 

Har du ingen andre du kan snakke med om graviditeten din? En god venninne eller en mamma?

Du kan jo også prøve å snakke med samboeren din om hvordan du føler det?

 

Eg må si eg har litt forståelse for disse mennene som ikke heeelt klarer å engasjere seg eg, de kjenner jo ikke alle forandringene vi går igjennom. Vi kvinner kan heller aldri helt forstå en graviditet før vi har vært gjennom en selv, så kanskje vi ikke skal "dømme" så hardt?

Tror derimot at det veldig ofte forandrer seg når barnet blir født:)

Lykke til!

[Arbeidsjernet og lille fjompen]

Hei, vil bare si at du ikke er alene om det. Min kjære spør aldri om babyen, og aldri om hvordan jeg har det. Han gidder ikke å lese i noen av bøkene jeg har gitt ham, og han verken ser eller tar på magen min. Jeg er i min 23. uke nå.Til gjengjeld snakker han om sin første sønn hele tiden og han treffer han oftere enn de dagene han har med fast samvær. Kanskje det hjelper når babyen kommer ut, hva vet jeg... Håper det ihvertfall. Så langt har han vært 100% uinteressert. Heldigvis har jeg en familie som gleder seg vilt :-)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Heisann! Tror det er en del som føler det slik i første halvdel av svangerskapet. Da har man nettopp begynt å vokse, og alt er så nytt og spennende med spark og bevegelser.. Vi blir veldig engasjert vi som går med dette lille barnet i magen, og mennene har kanskje ikke helt samme "feeling" på dette. Tror den kommer når vi virkelig har en bollemage og man kan kjenne spark ofte og veldig tydelig;) Min samboer er helt ok interessert, men merker jo at han kan bli lei av litt kjas og mas fra min side om baby, hehe... Noe jeg skjønner, fordi mannfolk viser følelser på en helt annen måte enn oss kvinner. Inni seg tror jeg nok at de jubler av stolthet over det kommende barnet! Men menn er menn, hehe.. De skal liksom være litt slik, men er jo klart det ikke er så veldig morro for oss. Vi får smøre oss med tålmodighet rett og slett. For min del hjelper det å kunne snakke baby med mamma og ei an veninne som skal ha barn noen mnd. etter oss. Da kan jeg få kjaddra ifra meg, og drar ikke "maset" med hjem på en måte. Håper det ordner seg med tiden for deg, det er jeg nokså sikker på Prøv å nyt graviditeten så skal du nok se han kommer med hånda veldig frivillig etterhvert tenker jeg;) Bare gi ham litt tid.

[Ompalompa]

Jeg tror det er mange menn som ikke liker å lese så mange bøker etc. Mannen min gjorde ikke det med vår første, og jeg forventer ikke at han plutselig skal bli lesehest av svangerskapsbøker denne gangen heller

 

Men han pratet mye til magen, første gang jeg var gravid og gledet seg veldig. Han ble nok ikke like revet med som meg ift. valg av seng og annet utstyr, noe som passet meg helt fint. Jeg hadde mye mer erfaring med barn fra før enn ham, så jeg syntes det var helt greit at jeg fikk velge. Vogn var han med på å velge. Han mener også en del om navn, blir spennende å se om vi blir raskt enige denne gangen. Forrige gang hadde han noen helt horrible forslag, syntes jeg, men vi kom fram til et fint et til slutt

[Trulte76]

Nei du er ikke helt alene. Har det slik jeg også

Er vårt første fellese ilag. han har en fra før og jeg to.

 

Men skulle ønske han var mere engasjert, men har bare begynt å tenke at det blir vel bedre når ungen kommer. Jeg er 26 uker nå.

 

Trur ikke det er alle amnnfolk som greier å engasjere seg når ikke babyen er der visst du skjønner. Sikkert vanseklig å forholde seg til det når den er i magen.

Jeg tenker iallefall sånn..

 

Men glad mine jenter er veldig engasjerte..har jeg noen å dele det med

[Nina_J]

Han føler det sikkert veldig uvirkelig, og vanskelig å sette seg inn i graviditeten...

I tillegg til de forandringene som skjer med både deg og dere som skal bli en familie snart!

Der er jo helt fantastisk, men det virker som om han ikke har skjønt helt hva som skjer?

 

Bare vent til ultralyden du, da tenker jeg det forandrer seg!

Da får han sett med sine egne øyne den lille inni magen din, og alt blir mer virkelig for ham også

 

Med vår første følte min samboer seg litt utenfor, siden jeg hadde barnet inni meg, og fikk kjenne å føle på det som skjedde hele tiden..

Han fikk aldri noe ordentlig forhold til graviditeten, men begynte å gråte da barnet endelig kom.

[Limlamli]

Du er ikke alene nei. Sånn var min også med første og er enda verre nå med nr 2. Han har tatt på magen min en gang utn at jeg har lagt handa hans på, og det er den eneste 'interressen' han overhodet har vist. Jeg er i uke 27 nå.

Jeg får ingen medfølelse for bekkenløsningen min, fikk ingen medfølelse da jeg var ekstremt morgenkvalm hele dagen de første 3mnd. Ingen ekstra hjelp med hus og dattra. Ingen ting!!

Så jeg er mektig spent på hvordan det blir når den lille blir født, men satser på at ting snur da.

 

Forresten så kommenterte han at magen har vokst for noen dager siden, kansje en gryende interresse...??

 

Lykke til iallefall!!!

[Makko med to små gutter]

Hehe er litt sånn her og! Han stiller opp og hjelper til fordi jeg er dårlig, ingenting å si på det! Men babyting har han lite interesse for.

 

Dro han (under tvang) en gang inn på en butikk som vi gikk forbi som solgte barnevogner. Han stod nå å hang og så på meg, -"er dette noe jeg MÅ ta ha en mening om?" var spørsmålet! -"Neida, jeg kan finne vogn selv jeg". -han er heldigvis ikke av den typen som klager i etterkant da!

 

Bestilte vogn, og 16mai kom den i hus. Måtte ha litt hjelp til å montere :-S -Gjett hvem som demostrerte vogn og alle dens finnesser til ALLE som var innom huset den helga da? Spes. skivebremser og enkel montering av de ble behørlig vist til alle kompiser!

 

Han legger dog hånda ofte på magen min, men lillegutt er ganske rolig så sjelden han får kjenne spark :-(

[nr.4 i oktober]

Det er nok ikke uvanlig nei. Jeg kan ikke si at jeg synes min er uinteressert, men nei- han snakker ikke daglig om babyen eller koser meg på magen osv han heller, men jeg er jo bare i uke 18 foreløpig, og jeg husker fra sist gang at det var fra litt senere av at han fattet mer interesse. Kunne f.eks ligge og holde meg på magen om kvelden da vi hadde lagt oss og føle kraftige spark fra tassen- det blir noe annet jo større babyen inni der blir, og pappaene kan kjenne mer til den. Noen pappaer blir jo ikke omtrent klar over at det er en ordentlig baby inni der før ungen blir født. Og noen der igjen vil jo ikke engang være med på fødselen. Men- dette ordner seg! Når babyen er født vil de aller fleste pappaer være både stolte og glade, og endelig kan de også få bli kjent med baret sitt. Det er jo "bare vi mammaer" som egentlig kjenner babyen personlig helt fra starten av, for å si det sånn, da. Man trenger jo ofte å ha en fysisk person å forholde seg til for å¨kunne bli godt kjent med vedkommende- ikke sant. Vi merker babyen fysisk omtrent fra dag èn, i og med kroppene våre påvirkes, etterhvert vokser det ene og det andre og så begynner vi å kjenne barna røre på seg- lenge før pappaene i det hele tatt greier å merke noe som helst. Gi han tid- han kommer etter.