Bestevennen slutter i barnehagen

[*surrehue*]

Jenta mi på tre år har en ordentlig god venn i barnehagen. De henger sammen hver dag, og hvis vennen ikke kommer blir hun skikkelig lei seg og vil ikke gjøre noen ting. Hun sier selv at hun er kjempe glad i vennen sin. (Det sier hun vanligvis bare til oss, mamma og pappa)

 

Til høsten skal vennen slutte, og jeg gruer meg skikkelig. Hva er best. Skal jeg la en lang sommerferie gå på å "glemme" vennen, eller skal vi holde kontakt med familien slik at de fortsatt kan treffe hverandre?? Det vil jo bare bli sporadisk, og spørsmålet er om det vil bli å strø salt i såret.

 

Og når skal jeg begynne å snakke om det med henne? For hun må jo forberedes på at vennen ikke vil komme mer.....

 

Bare 3 år og allerede et møte med livets litt harde realiteter. Men det er vel mange her som har opplevd det samme og som har noen råd?