Trenger litt oppmuntring...

[300804]

Trenger litt oppmuntring i kveld.. Sitter alene, samboer er på jobb. Vi har en sønn på snart 4, og venter nr 2 i slutten av juni. Det har vært tøffe tak de siste mnd, egentlig ikke pga graviditeten, men fordi jeg har slitt med spiseforstyrrelse halve livet, (er 28...), og har siden januar gått en krevende runde med terapi. Det har så abslutt hjulpet, men det har vært og er beintøft. Men framgangen har kommet.. Er utrolig stolt over det. Fra å kaste opp minst en gang til dagen, og veid meg 10 ganger til dagen, så er det nå max en gang i uka med oppkast, og veiing kun når jeg er i terapi el på kontroll.. Har kvitta meg med vekta jeg hadde hjemme.. Og sånn som ikveld, så laget jeg meg tacosalat (hadde ikke spist siden 12,da spiste jeg et kraftig måltid med yougert og masse tørka frukt og div som inneholder masse energi, og kl var åtte..småspiser drops og div innimellom og..) fordi jeg var så sulten. Koste meg, men etterpå kommer all den dårlige samvittigheten... "kunne klart meg uten, nå går jeg sikkert masse opp, lyst /ikke lyst å kaste opp, var ikke flink nå som spiste" (er fortsatt litt meningsløst å spise alene...), og flere lign.tanker... Føler meg som en ballong.. Vet at jeg ikke er det, har faktisk ikke gått opp mer enn 8-9 kg og er i uke 35. Skal sies at jeg begynte på ca 50 og er 165 høy. Så ikke overvektig akkurat.. Er bare så lei.. Har så lyst å være het frisk, slippe alle disse tankene.. Har sløst bort nok av livet nå.. Lyst å leve med den kroppen jeg har. Den er jo faktisk ganske fantastisk, som har båret frem to friske barn til tross for at jeg ikke har vært så snill mot den. Godtar meg selv mye bedre enn før, selvtilliten er mye bedre.. Men er slitsomt med alle tankene ennå. Redselen for å legge på meg for mye, miste kontrollen på spising, at jeg ikke klarer å unne meg noe godt uten dårlig samvittighet...

[C@milla *EMIL*]

Guri! SYnes du er kjempeflink jeg!! Har aldri vært borte i dette selv, men har ei veldig god veninne som holdt på slik i maaange år. Forstår det er tungt å tenke slik hele tiden, at hodet liksom ikke helt vil følge med på det som viljen og fornuften sier, men du ER superflink! Prøv å si det til deg selv..

 

En god ting er å kaste vekta, men så lenge du spiser sunt og godt, og tar deg en spasertur jevnlig, så vil nok kroppen regulere seg fint skal du se. En må prøve å tvinge tankene over på noe positivt når de kommer, finn deg et mantra )

 

Ønsker deg lykke til videre.

 

Ps, faktisk kjempebra å spise små og ofte måltider, heller enn mye og lite. Men det vet du sikkert )

 

Nettklem til deg og masse oppmuntrende tanker.

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Syns du skal være stolt over det at du begynner å få kontroll over det:) DU ER KJEMPEFLINK!!! Vet med meg selv at det å gå opp under graviditet er skummlet og ekkelt, selv har jeg angst for å se ut som en hvalross etterhvert:/ Men trøster meg med tanken om at det er jo dette som vi er lagd for å gjøre, og så lenge man ikke spiser flere kilo med sukker om dagen så ordner kroppen opp med vekt på egenhånd etter fødsel og evnt amming:)

 

Vet det høres dumt ut, men kos deg med kroppen du har nå, og tenk at det er en god grunn til at du forandrer utseende, og det er et lite under inni deg som må ha plass og næring:)

 

Syns du er kjempeflink som sagt:) Lykke til videre:)

[Krusemynthe]

Tror jeg skrev til deg for en stund siden også... Og vil igjen gratulere deg med å ha kommet så langt som du faktisk har.

 

Du er i ferd med å ta tilbake kontrollen over deg og din kropp.

 

Ja, det kommer tunge stunder - ja, det er tøffe tak - ja, det er en lang vei å gå. Men se tilbake. Se på forskjellen på slik du var når spiseforstyrrelsen hadde overtaket - til nå, når du har kjempet og vunnet tilbake det meste av kontrollen.

 

Jeg har en sønn med tvang, som går i terapi, og jeg VET hvor vanskelig og smertefullt det er å slippe opp på mønstre og tanker som har preget deg fullstendig, sikkert i lang tid.

 

MEn du er sjefen over dine tanker og din kropp - og når du har kommet så langt er jeg sikker på at du også kommer videre. En dag er du HELT i mål.

 

Lykke til!! *sender masse styrke til deg*

[nomiha, lykkelig 3-barnsmor:)]

SÅ FLINK DU ER!! Tenk på hvor mye du har klart å endre for babyen din og for deg selv, det er ingen liten jobb du har gjort! Jeg jobber på en psykiatrisk avdeling for spiseforstyrrelser, og har slitt med dette i perioder selv tidligere, så jeg vet litt om hvor tøft det er. Jeg synes du skal fokusere på hvor godt det er både for deg og babyen din at du har klart å legge på deg disse kiloene, det har kroppen din veldig godt av etter fødselen også. Sannsynligvis kan du amme også, og det er det ikke alle med spiseforstyrrelser som kan:) Og når du har tunge tider er det viktig å huske det terapeutene dine har sagt tidligere, prøv å huske det som har hjulpet deg før:)

Masse lykke til med resten av svangerskapet, fødselen og barseltiden!

[Taun]

Hei. Du er flink. Det som faktisk hjelper på dette, og som er litt ironisk, er å spise. Tankene blir friskere av det. Du fortrenger de "stemmene" som sier at du ikke får lov. Vet at det er vanskelig, og at angsten kommer fort, men disse tankene er ikke deg! De er stemmer som bare vil deg vondt, som blir undertrykt mer og mer så lenge du kjemper i mot og faktisk spiser. Vet ikke om du kjenner deg ogjen i dette, men jeg opplevde ihvertfall dette. ER frisk i dag. Lykke til videre.