Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #1 Skrevet 21. mai 2008 Jeg vurderer å flyttet ut med to små, fordi jeg ikke lengre ønsker å være kjærest med barnefaren. Følelsene er borte. Og vi er uenige om økonomi, fritid og barneoppdragelse. Han ønsker derimot at vi fortsetter å bo i samme hus, fordi han ikke makter tanken på å ikke se ungene hver dag. Er det noen som har råd i en slik situasjon, og/eller egen erfaring fra å dele bolig med barnefaren etter brudd?
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #2 Skrevet 21. mai 2008 Hvis dere velger å dele bolig, dvs f.eks en enebolig, etter at dere har foretatt et brudd, vil ikke NAV anse dere som at dere har gjort et brudd, uansett hva dere sier. Og dermed vil den av dere enten miste alle rettigheter økonomisk hva eneforsørgerstatusen gir, eller om deler 50-50 så tror jeg heller ikke skattemyndighetene vil være villig til å gi dere skatteklasse 2 annet hvert år. Skillet går gjerne på forskjellig bostedsadresse, slik myndighetene definerer et brudd.
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #3 Skrevet 21. mai 2008 Dårlig ide. Hva når ene av dere finner sen en ny da? Hvordan skal dere gjøre det da?
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #4 Skrevet 21. mai 2008 kan ikke barna bo hos pappan da? så flytter du i nabolaget?
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #5 Skrevet 21. mai 2008 Du kommer til å angre så fort en av dere finner en ny, uansett hvor gode venner man er så tærer dette litt altså :-) Og bor dere på samme adresse så mister man all rett til overgangsstønad, eneforsørgertillegg og alt hva det heter.. Kjenner et par som forsøkte dette (tomannsbolig) og NAV godtok ikke dette som separate boliger.. Nei finn et sted i nærheten, gjør opp om delt foreldrerett/ansvar og delt omsorg, hvis det passer barna godt. Har selv hatt 50-50 delt bosted på min sønn isden han var to år og han er kjempefornøyd med å se både mamma og pappa like mye. Har du små barn anbefaler jeg å ha en uke her og en uke der, uten den "løse" dagen i midten. Det fører lett til forvirring. Er barna større så man kan prate med de og forklare går det kanskje greit å være litt mer tilfeldig her og der, men det funket altså ikke med min i førsten. Nå som han er seks går det fint å være hos far en tilfeldig dag innimellom om de eller vi har planer.
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #6 Skrevet 21. mai 2008 Kjenner at den var vanskelig å svelge - jeg ønsker å ha ungene i alle fall 50% av tiden.
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2008 #7 Skrevet 21. mai 2008 Vi er heldigvis i en situasjon at vi ikke trenger å ta hensyn til det økonomiske. Så vi vil ikke søke Nav om støtte i denne situasjonen. Jeg er usikker på hvor lenge dette vil være en løsning, men inntil videre blir det uansett slik - jeg har ikke noe annet hus å flytte til ennå. Så vi får nok innordne oss med hvert vårt soverom, ikke legge oss opp i hva den andre gjør på fritiden, ha alenehelger med ungene osv. Andre gode råd?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå