Frustrert og lei, hvem snakker dere med?

[annethe]

Nå har jeg virkelig fått nok! Jeg mener selv at jeg har vært tålmodig og til og med dum-snill når det gjelder bf. Flyttet ut fordi han ønsket det, har tatt imot drittslenging fordi jeg vil gi han muligheten til å være pappa, lånt han penger til depositum til ny leilighet, sponset bensin nesten hver gang han kommer på besøk, betalt alt av mat når han har vært her, i det hele tatt latt han få være her et par dager når det passer han. Vi bor ca tre timer unna hverandre og har ikke fått igang en ordentlig avtale enda. Han kritiserer alt jeg gjør med barnet, alt fra badevann til om jeg tar han opp når han gråter. Jeg kunne vel sittet her hele dagen, skal prøve å gjøre det kort.

 

Jeg har kun prøvd å beholde litt vennskap igjen for sønnen vår sin skyld, som nå er to mndr. Sist uke dro bf til syden. Da han skulle komme hjem om noen dager sendte han meldinger om at jeg skulle være med han dit han bor fordi det var lenge siden han hadde sett sønnen sin. HAN ville til syden! Det er jo hans valg da?? Jeg sa nei pga avtaler jeg hadde her, og er derfor egoistisk, en dårlig mor, hore, og stygg mot han. En av avtalene var da en avtale hos legen med sønnen vår. Han mente det kunne vente.

Den uka han var i syden tenkte jeg hvor deilig det var og slippe stadig nye krav om hva jeg skal gjøre for han. Så da han kom med enda et krav idag, sa jeg at så lenge han ikke kan komme hit, så får han ikke sett sønnen sin. At han må gi litt han også, ikke forvente alt av meg hele tiden. Og jeg er ikke intr i å ha en som kjefter på meg hele tiden og kaller meg stygge ting boende hos meg en hel helg. Han sier tilbake at han håper jeg en dag kan se meg selv i speilet og se hvor stygg jeg er mot han. Har han rett, eller har jeg lov til å si nok er nok? Hvis noen andre har det sånn som dette, hvem snakker dere med?

[Anonym bruker]

hehe.. du skulle sett meg av og til, når grensen er nådd; jeg tenker at jeg snakker til bf og lirer av meg ALT jeg har lyst å fortelle han. Og jeg snakker høyt også innimellom;) Ungene har av og til spurt hva jeg sier(da mumler jeg mer for meg selv)

 

Det er ikke enkelt, jeg synes du er mer enn rimelig. Ikke gi han alt det du gjør(mat, bensin, tak over hodet osv). Det må han nemlig klare selv. Og det er hans "jobb" å bli kjent med ungen, ikke din. Det høres litt ut som du har sydd store puter under armene til bf, og når du ikke vil mer av det, så synes han du er stygg. MEN vet du; det er du ikke;)

Kravet når barnet er så lite, er jo at bf skal komme på besøk til det, ikke at ungen skal komme til han.

 

Tro ikke på det han sier til deg, om deg. Det er ikke sant, men bare et "pressmiddel" han bruker for å få deg til å gjøre som han vil......

[annethe]

Huff, ja jeg har nok det. Og sånn har det vært hele tiden. Jeg ble med han hjem en gang og da nektet han å kjøre meg hjem til avtalt tid fordi det var urettferdig at jeg får mer tid med sønnen vår. Jeg har ikke lappen, så moren min måtte hente oss! Han mener jeg ikke har noe liv og kan derfor bli med han hvor han vil når det passer han.. Så nå føler jeg bare at jeg har fått nok. Han har penger og tid til å dra til syden når det passer han, samme hvor billig reisen var! Det koster likevel noen tusen med alt inkl lommepenger. Vi skal ha dåp neste helg og han vil ikke betale en krone,"har ikke råd". Enda over halvparten som kommer er fra hans familie. Der kun 2 av 15 av de fra hans side som jeg vil ha der. Føler meg utrolig dum! Har prøvd og prøvd å få til et samarbeid og være hyggelig, men nå orker jeg ikke mer! Bare drit å få tilbake. Må bare klage litt

[Sabina og gjengen]

jeg snakker mye med mammaen min, har også gått til samtaler på familievernkontoret/familieteamet med bf og innimellom har jeg ringt dem på egenhånd bare for å få lufta litt, de syntes dette var ok..

 

Et par ganger lira jeg av meg noe småting til advokaten min:p litt frustrert da ja...

[Anonym bruker]

får du barnebidrag fra ham da? hvis ikke kan du gå til nav og de krever inn. de krever også inn halvparten av barnedåpen om han nekter å betale! stå på kravene og vit at det du gjør er det beste for barnet!! jeg tror jeg ville ha ringt familievernkontoret og ordna med en samtale der, enten bare du eller med begge to! de er hjelpsomme og kan sette opp en samværsavtale somd ere kan forholde dere til!! for meg høres det ut som bf kun tenker på sitt eget beste og ikek barnets, mens du setter barnet forann alt!! du legger alt til rette for at ungen skal bli kjent med bf, mens bf bare krever og krever! så vil bare si at om du blir veldig frustrert og lei så bruk familievernkontoret. jeg har veldig god erfaring med de og har brukt masse. bf her har aldri villet være med på samtalene så jeg har gjennomført dem alene!!

 

lykke til!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vil anbefalle deg til og inkalle far til mekling på fvk der du krever en fast samværsavtalle der det står klart når og hvor far skal ha barnet. hvem som skal betale hva osv.

og samtidig gjør du det klart for han at kalder han deg ting som "hore, dårlig mor" osv. så kommer du til og anmelde han for trakasering. slikt finner du deg ikke i!

 

jeg har nemlig ingen tro på at han blir hygligere mot deg fordi du er snill og finner deg i alt. klare, faste avtaller er alfa omega!

 

hvem jeg snakker med? andre alenemødre som jeg har blitt kjent med, mange er her fra dib. men jeg og far har nesten ingen samarbeidsproblemer lenger og det er mye takket være faste avtaller og grensesetting fra begge parter.

 

det kreves mot for og sette grenser, og ofte blir ting værre før det blir bedre. men bedre blir det!

[annethe]

Skal møte på nav ang bidrag til uka. Og har bestemt meg for at de må ordne det. Gebyret får de heller få istedet for enda en ting han ikke er forrnøyd over. Han skal lage egne avtaler på alt! Har vært i kontakt med fvk senest idag. Spurte om å gjøre om en avtale vi har der snart til mekling, men da må jeg være sikker på at saken skal til retten? Men de syntes faktisk at jeg skulle høre med advokaten min om det kanskje var lurt,bare bli ferdige med det.Er veldig usikker på om jeg vil det da.. Men ja, alt er sånn det er nå pga vi ikke har noen avtale enda, vanskelig for meg å si nei til ting. Men nå kan jeg bare ikke bli med han overalt. Han spiller på å gi meg dårlig samvittighet hele tiden. Så er det jo så vanskelig å stå mot alene. Selv om jeg har familie som støtter meg så er det jeg som må si nei.

[annethe]

Men dere som har vært alene fra starten av, hvordan har dere gjort det med samvær?

[:::) Frøken Velferdsrett]

mye bedre og bli ferdig med det, du og barnet kan ikke leve etter hans krav i evigheter uansett. og om du viser deg fleskibel, med forhold til hva som skal stå i den avtallen og han er vrang og sur så har du fryktlig lite og tape.

 

jeg har altid vært alene. i starten kom far m/ familie hjem til meg og var hos meg litt, så begynte jeg og gå ut når de kom. etter vært (tror han var 4 måneder jeg) så begynte de og ha han med seg i 2/3 timer av gangen. ved 6/7 måneders alderen hadde det 6 timer anden vær søndag og 3-4 timer vær onsdag.

nå er han 18 måneder og har 4 timer uka og 1 overnatting vær 14 dag.

 

dere må finne ut hva som passer dere og barnet best

[annethe]

Takk for svar! Nå bor jo vi ganske langt fra hverandre, men opptrapping må vi jo ha uansett. Han vil helst ha med seg gutten annehver helg nå han. Og ja, han er fortsatt 2 mndr. Nei, skal bli greit å få en avtale i orden så slipper jeg mas og kjeft...kanskje.

[Anele&Solstråla]

Har vært alene fra jeg var 3mnd på vei, men vært litt av og på med BF.

Han er en idiot av et mannfolk som kan kjefte og beskylde meg for det ene og det andre, men som ikke klarer å se at han også har en del feil eller å innse at han ikke er Mr. perfect ( innrømmer eller viser det iallefall IKKE)! Alt er min skyld, og han forventer at jeg skal ta i mot skyllebøtter og annet skvip de dagene han har en dårlig dag,.

Er ikke lett!!!

BF bor 5min gange unna oss, men allikevel så ser vi han kanskje 1 gang i uka. Prøvde å innføre samvær..og det tok meg nesten to mnd før det ble innført, og det varte vel en mnd.

Nå blir det bare sånn at vi avtaler samme dag om det passer seg sånn.

SKulle vrkelig ønske jeg hadde en ansvarsfull pappa som så vår datters behov og ikke bare seg selv!!!