På en skala fra 1- 10..

[Anonym bruker]

1. Hvor vanskelig syns dere det er å være stemor?

 

Selv syns jeg det er en forferdelig vanskelig oppgave. Og jeg innrømmer at jeg er av den type stemor som syns det er en last jeg helst skulle vært foruten. Jeg ønsker de rett og slett vekk. Men dette merker de selvsagt ikke. Jeg behandler de veldig bra. Det er bare det at det blir vanskeligere og vanskeligere og spille "den gode stemor"- rollen.

[snartskalviog]

legger meg på 8,om det betyr veldig vanskelig.

Når min stesønn er på besøk så tærer det veldig på forholdet.Han er 3 år,og pga avstanden har vi han skjelden og mor opererer med fri barneoppdragelse,så det blir fort mange situasjoner når han er her,og jeg for min del teller dager for returen.

Det værste er jo at det kanskje hadde vært bedre om vi hadde han oftere,men mor vil ikke flytte hjem og har ikke penger til og hjelpe oss med dekking av flybilletter,så det blir mest ved ferier vi kan ha han.

 

Så stemor eller bonus mamma som jeg liker best er vanskelig,men sikkert vanskelig for ungene og,så en får bare telle til 10 og gjøre det beste ut av situasjonen vi alle har havnet i.

De beste hadde jo kun vært felle barn,men slik er det jo sjelden i dag ))))

[Anonym bruker]

Jeg henger meg på her med en 7er....

Ikke fordi jeg ikke har en flott stebarn - for det er det ingen tvil om - med jeg synes hele situasjonen er vanskeliogere enn jeg kunne drømme om...

[Anonym bruker]

Fem kanskje? Å ha stebarnet er en enkel og god oppgave, bare en glede:) Men å alltid skulle ha en annen familie med på vårt lass, det er litt problematisk. Og vi har en grei biomor, hehe.

[*-*]

Jeg er også med på 5:)

Jeg har flotte stebarn som jeg er veldig glad i, og grei mor til barna. Vi har det stort sett veldig fint,med et godt harmonisk familieliv hjemme hos oss. Men samtidig er det litt voldsomt å skulle koordinere med en annen familie hele tiden, ha barn sammen min manns eks og å skulle forholde seg til alle de noe kompliserte tingene som følger med hele denne pakka.

 

I hverdagen er det kanskje heller 2 eller 9 alt ettersom, hehe.

Da må man huske på å samle på 2erne og pvøe å ikke grave seg ned i 9erne:)

(eller stå på hodet så niern blir en sekser....)

[Anonym bruker]

Jeg vil si 10. Jeg sliter skikkelig hardt med å være hyggelig mot samboers eldste barn, han haater meg og gjør alt han kan for å ødelegge de helgene de er her. Han har også sagt han håper jeg og pappan krangler, sånn at jeg tar med meg sønnen min å flytter.

Men de som kjennes verst er at faren bare lar han være sånn, siden han ikke vil krangle med han, når de er her bare annenhvert helg!

[Anonym bruker]

Det er jo å leve en løgn. Jeg tar i mot mine stebarn med åpne armer, men egentlig skulle jeg bare ønske at han kuttet dem ut, eller enda bedre at han aldri hadde hatt barn fra før.

Jeg vet at de er glade for meg, og min mann tror jeg er oppriktig glad i dem, og at jeg også gleder meg til de skal komme, og at jeg ønsker å være sammen med dem.

Slik må det jo være, det er jo ikke barna sin feil, jeg har da såpass integritet at jeg ikke går rundt å ødelegger barndommen til noen. Men inderst inne, skulle jeg nok ønke at dde trivdes best hos sin mor, og helst ikke ville kome her til oss.

Det er vanskelig å alltid late som, men en blir vant til det, men jeg er litt trist på mine egne vegne som har fått så mye å forholde meg til.

[Anonym bruker]

10 her! Jeg HATER at han har barn fra før.

[Anonym bruker]

10 her og.. Jenten er kjekk nok hun, men jeg kunne sånn ønskt at hun ikke skulle være så mye hos oss.. BF jobber i Nordsjøen og skal nå gå over på 50%, dvs ha henne 3 av de 4 ukene han er hjemme.. Og det suge så sykt... Jeg prøver å ikke la det gå ut over jenten,men det er vanskelig.. Hadde syns det var så mye bedre med annenhver uke når han var hjemme.. Vet jeg er enormt egoistisk, har en sønn selv som jeg har hele tiden, men fy fader det er tøft dette..

[Anonym bruker]

da tror jeg det hadde klikket for meg. nå er ikke min mann i nordsjøen, men jeg kjenner til hvordan det er. grunnen til at en tåler tiden fra hverandre er jo at en får fritiden sammen, til virkelig å avlaste og kose seg litt. og så skulle han da bruke 3 uker på særkulling. det kan jeg tenke meg sliter det ja.

[Jenta_00_]

Pussig at alle har valgt å signere med anonym her Men jeg skal ærlig innrømme at det ligger på en 7. Selve oppgaven av å være reservemamma er ikke så vanskelig, det er mer det å takle og håndtere de følelsene man til tider får som er vanskelig, noen ganger ønsker jeg jo at han ikke skulle hatt barn og føler meg rett og slett forferdelig egoistisk og slem. Men barna er jeg jo glad i og de krever ikke mye, eller jo minstemann gjøre det, men allikevel:P Ikke er lett jobb å være stemamma, men er sikkert mye vanskeligere å være mor.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri hatt en mann som kuttet ut sine egne barn pga ei ny dame. Hva om han dropper deg, og kutter kontakten med deres barn i neste omgang? Er det så ille at mannen har unger fra før, så finn deg en uen "baggasje"

[Anonym bruker]

Finn deg en mann uten barn da.... Stakkars unger:( Du tror kanskje at de ikke merker noe, men det gjør de nok...

[Anonym bruker]

Det er hundre ganger lettere å være mamma, enn stemor. Utfordringene er nok større, men forholdet jeg har til barna mine er lykke og glede. Forholdet til stebarna hans kan mest defineres av at glede er ikke eksisterende.

[Tutto, snart 3barnsmor..<3]

Det kan ikke sammenlignes en gang å være mor og stemor..Å være mor er en velsignelse, det er jo ditt barn.... Det er jo ikke stebarnet sin feil og det er jo selvfølgelig synd på det om det skulle merke at stemor ikke er så veldig begeistra for å ha det der.

 

Men den enkle løsningen med at "finn deg en mann uten barn då" er jo veldig lurt å si... Hadde en kunnet velge ville en jo selvsagt det, men nå er det nå en gang slik at det er veldig mange som har barn fra før og når en først blir glad i noen og i tillegg gravid med deres barn så er det ikke så enkelt å kutte den personen ut.. Og hva garanti har en for at en finner noen uten barn... Og de som sier at en visste hva en gikk til, aner ingenting.. For det gjør en ikke.. I forelskelsen ser en ikke klart og ting kan og forandre seg med både det ene og de andre... Det er veldig mange som sliter med å være stemor, og det skal en ha lov til, for det er ikke enkelt.. En ønsker selvsagt å ha mannen sin for seg selv, men som stemor må du dele han med barn som han har med en x, du må også forholde deg til denne x-en for all tid og det kan jeg skrive under på at er langt fra enkelt. Spesielt når denne x-en bare lager styr og problemer.

 

Jeg synes spesielt synd på hun som har en mann som skal ha barnet i tre av de fire ukene han er hjemme... Men det er jo et godt tegn at mannen tar seg av barnet sitt, det viser at han er en god pappa det...