Hvordan har mennene deres vært under svangerskapet?

[Anonym bruker]

For sitter md et generelt inntrykk av at kanskje mange føler seg litt ensomme/alene med det hele !?

Jeg har følt meg veldig alene til tider, og hadde jeg ikke hatt mamma, som har fulgt med 100% hele veien, tror jeg at jeg hadde gått på en smell for lengst.

Mannen min var med på UL, bortsett fra det har han ikke deltatt i noe som helst. Heller ikke kjøpt så mye som en smokk til babyen.

Det er jeg som har ordnet absolutt alt.

 

Noen som kjenner seg igjen? Har nemlig en følelse av at dette ikke er en untakssituasjon kun hjemme hos meg...

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Han oppførte seg ikke på en måte som gjorde at jeg tenkte noe negativt i hvert fall, Synes da det gikk tålelig greit. Nå skal det sies at jeg er komplett uinteressert i vogner, babyklær og annet dill-dall, så vi kjøptes stort sett det venner og bekjente kom drassende med.

 

Sier ikke at dette gjelder hos dere, men når jeg ser hvor ufattelig

(over)interessert mange her inne er i babyutstyr, så forstår jeg faktisk at mannen ikke klarer å matche entusiasme-nivået...

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis en snill og omtengsom mann;) Han stillte opp gjennom hele svangerskapet og snakka masse om hvor mye han gledet seg både til meg, slekta og kompisene;) han gikk skjelden eller aldri ut og gikk han ut så ringte han x antall ganger og sente meg masse sms. han tok seg av matlaging og husvask og ble helt i fra seg om jeg måtte bærre så my som en eneste bærepos..he, he;) han kom hjem med babyklær som han hadde kjøpt( d var han utrooolig søt). Jeg er utrolig heldig med minn amboer, han er verdens snilleste og beste;)

[Anonym bruker]

Helt superduper fantastisk, har dullet med meg og stelt hjemme,ordnet alt det praktiske, pusset opp........ for en mann.....

[Anonym bruker]

Så kjedelig da...

Har du forsøkt å involvere han? Eller må du ha stålkontroll på innkjøp og planlegging selv? Hvis du ikke er så nøye på hvordan utstyr o.l. skal være, kan du jo overlate det til han. F.eks: "Vi trenger en lekegrind, kan du skaffe det?" Eller er problemet at du skulle ønske dere dro sammen på innkjøp og at det var han som foreslo det? Litt sånn romantisk vi-bygger-rede-og-alt-er-SÅ-flott-greie? Sorry - tror de færreste har det sånn.

 

Jeg syns ikke det er noe rart at menn havner litt i bakleksa hvis alt skal foregå på kvinners premisser, og enda verre med en overinvolvert svigermor inne i bildet....

[Anonym bruker]

Helt horribel faktisk. Han ville bare ut å drikke, og når jeg bad ham være hjemme en kveld, sa han at det var urettferdig, for det var ikke han som var gravid. Jeg syns på en måte at mannen også skal ofre litt selv om han ikke er gravid...

Men iallefall så fikk jeg alvorlig svangerskapsforgiftning, og han holdt på å miste meg, så da angret han på alle gangene han bare hadde reist fra meg .

[Anonym bruker]

Min mann var helt fantastisk, han var med på alt helt i fra begynnelsen. Og han godtok alle mine hormonelle utbrudd av både sinne og gråt. Han klaget ikke når eg ikke orket og ha sex, og han var helt med når jeg ville ha sex omtrent uavbrutt de siste to mnd av svangerskapet. Hele tiden var han flink og fortelle meg hvor vakker han syntes jeg var og hvor kos det var med magen.

 

Jeg hadde faktisk aldri trodd at han skulle være SÅ flink.. Det var jo ikke planlagt og han er ganske ung. Virkelig mannen i mitt liv dette.

[Nordlyspar♥]

Fantastisk :0) han har vært med på omtr. alle kontrollene, har kjørt meg og henta meg 18 mil unna når jeg har deltatt på forsknings UL. Han steller og stuller, tar husarbeidet, knyter skoa mine :0) lager mat, stryker på magen, spiller musikk til magen hver kveld.. rett og slett bærer meg på gullstol.. Nå skal det sies at vi har et høyrisikosvangerskap, og startet med premature rier i uke 10-20. Så jeg har hatt forbud mot å gjøre det meste, men tilogmed nå når det er trygt for babyen å komme, så har han fortsatt å behandle meg som en prinsesse.. Elsker den mannen så vanvittig :0)

 

[Nordlyspar♥]

premature rier i uke 19-20 skulle det stå...

[Anonym bruker]

Er ingen kontrol-freak nei, bryr meg ikke så mye om de materielle tinga...=)

Han har liksom bare ikke vært til stede...

Må faktisk innrømme at til tider har jeg nesten følt at jeg skal ha barn alene, at jeg "ikke vet hvem" faren er...selv om vi bor sammen..

Og her om dagen kom han hjem og ytret ønske om å få halve permisjonstiden.....? For å slippe å jobbe da eller?

 

HI

 

[Anonym bruker]

Helt normalt. Jeg har en mann jeg blir misunt. Men i siste svangerskap ble han kun med på en UL. Han ble aldri med på kontroller. Og har aldri kjøpt noe til babyen, eller de to andre babyene. Og det var liten interesse for magen.

 

Har nesten innrtykk av at min blir litt vel "trygg". Siden jeg er "feit og ferdig", i en sårbar situasjon der jeg er uattraktiv for andre menn. Ikke at han er slem eller noe.. Men han har tatt de heftigste gutteturene når jeg har vært gravid. For han vet jeg ikke kan dra på en "tilsvarende". Han er nemlig pitte litt sjalu.

 

Hmm..ble litt langt det her. Men jeg tror det er ganske normalt at gutta er en del mindre interessert enn oss jenter.

[Anonym bruker]

Rekker opp handa. Min er akkurat som din.

 

Jeg har barn fra før med en annen, og han var mye mere engasjert, så dette var helt uventet fra min side.

 

Men trur rett og slett noen ikke greier å forholde seg til barnet i magen før den er ute.

 

Han var med på UL, og han spør lite om den lille i mangen og lite engansjert.

 

Han har strøket meg over magen 1 gang, og jeg er 25 uker nå.

Da ble jeg nesten positivt overrasket. For han sa du ser gravid ut (begynt å få tydelig gravidmage da) så størk han meg over magen. Og det varmet innvendig. Men det var bare med det også :S

 

Skulle ønske han var litt mere engasjert ja

[Anonym bruker]

Ha, ha.. Det kan han vel bare glemme?

Du får håpe på at ting bedrer seg når ungen er født. Imens får du forsøke å overse alle de happy-happy folka som har svart deg ;-)

[Chezka]

Min mann er vel omtrent så engasjert som jeg så for meg at han skulle bli. Veldig opptatt av magen, om babyen sparker (ligger lenge nesten hver kveld og dytter i magen for å få han til å sparke), opptatt av at jeg ikke skal bære tungt osv. Han leser også i boka vi fikk hos jordmor (sin del "til far") og følger med for hver uke hvor stor lillegutt har blitt.

 

Når det gjelder å skaffe utstyr har han ikke kjøpt noe, jeg har kjøpt alt av klær og tekstiler, men vi har sammen kikket på og bestemt oss for vogn og stelleløsning. Bilstolen derimot er han veldig opptatt av, der er det nesten sånn at HAN bestemmer.

 

Han har vært med på de to ultralydene vi har vært på, men vanlige lege/jordmorkontroller har han ikke vært med på, siden jeg også syns det er unødvendig.

 

Tror nok at mange fedre er lite interessert pga at det kan være vanskelig å forholde seg til at det virkelig er et barn inni magen. Det blir noe helt annet når barnet er født. Dessuten er det nok riktig som flere her sier at interessen for babyutstyr er litt i overkant stor hos mange av de blivende mødrene her inne ;-) Kanskje like greit at den kommende far har litt mer "jording"....