cherry coke Skrevet 21. mai 2008 #1 Skrevet 21. mai 2008 Blir så gal av alle veninnene mine som sier at jeg må ha en mann. Jeg orker ikke tanken en gang. Klarer meg fint selv, trivest som singel (og i sølibat) og har ikke lyst på mann....Livet mitt er perfekt akkurat slik det er nå=)
Trulte76 Skrevet 21. mai 2008 #2 Skrevet 21. mai 2008 Nei man kan klare seg fint alene, Jeg trivdes veldig godt alene etter brudde med BF før jeg traff min samboer. Jeg har jo det klart bra nå også da Men jeg hadde hatt det veldig fint alene også.
heisand? Skrevet 21. mai 2008 #4 Skrevet 21. mai 2008 det er helt forskjellig fra person til person vil jeg si. har hatt to kjærester de siste 5årene. merker nå som singel at jeg kunne heller tenkt meg å gå tilbake til kjæreste igjen
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 21. mai 2008 #7 Skrevet 21. mai 2008 da må du vel ikke ha en mann er jo bedre at du trives alene enn at du mistrives med en mann jeg for min del var singel og alenemamma en stund og hadde ikke det helt store problemet med å ikke ha en mann heller men når jeg møtte drømmemannen var det veldig godt og være i et forhold igjen syns det som var "værst" med å være alene om alt var at samfunnet legger opp til at man er 2, skal man klare seg greit idag med hus og bil o.l. (uten å ha det dyreste eller flotteste) må man nesten ha 2 inntkter... selvom jeg har en god inntekt alene holdt ikke det når jeg skulle kjøpe leilighet til meg og snuppa, måtte ha kausjonist.... men men... alt sånn er liksom lettere når man er 2 syns jeg men ingen grunn til å ikke være alene om du trives med det
Gjest Skrevet 21. mai 2008 #8 Skrevet 21. mai 2008 Nei, hvis du trives bedre uten så er det vel bare å la være..? Kanskje treffer du plutselig den rette, og da er det greit at du ventet ;-)
Nicita73 Skrevet 21. mai 2008 #9 Skrevet 21. mai 2008 Man klarer seg utmerket uten en mann, men det er selvfølgelig mange som gjør seg fullstendig avhengig av mannen, da kan jeg skjønne at det er vanskelig å tenke seg livet uten en mann. Ta det valget som er best for deg du, blås bort andres meninger, de skal ikke velge for deg. Nyt singellivet:)
GuttemammaX3 Skrevet 21. mai 2008 #10 Skrevet 21. mai 2008 Jeg er alene på andre året, og savner å ha noen å dele hverdagen med... Selvfølgelig har jeg det bra sammen med sønnen min, venner og familie, men for meg blir nok ikke livet "komplett" før jeg finner en jeg vil stifte familie med... Men, er man fornøyd med situasjonen slik den er er det vel heller ingen grunn til å forandre noe...
Mamsen86 Skrevet 21. mai 2008 #11 Skrevet 21. mai 2008 Nja, både og, vil jeg si.. Jeg triver supert alene. Når kvelden kommer og mini er i seng, så nyyyter jeg tiden for meg selv! Jeg nyter også det at jeg "kan gjøre som jeg vil". Reise på ferie når jeg vil, ta en tur ut med venninner når jeg vil, forme barnet som jeg vil.. Assa, liksom ikke ha noen forpliktelser og en person nummer to som jeg må avklare alt mulig med. Men det er fordi jeg på en måte ikke kjenner til noe annet liv, så for meg er dette det mest naturlige i verden - derfor kan jeg på en måte ikke savne det heller. Men jeg trives veldig for meg selv! Har litt den samme greia som deg.. Familien spesielt er veldig sånn "uff og uff, skal du ikke finne deg en mann snart".. Har hatt mangen flørter, jeg. Og venner av det motsatte kjønn som ringer og sender meg hyggelige meldinger Så jeg har aldri følt at "uff, jeg kommer til å være alene for alltid". Men jeg vil rett og slett være alene en stund til, og heller ha en liten flørt her og der - uten at det går utover datteren min på noen måte. Hun har aldri sett med kysse noen før og den dagen hun ser det, så blir det med en mann jeg vet jeg skal være med en stund. Men foreløpig haster det ikke Men leit at det faktisk finnes folk som ser ned på deg fordi du velger å ha det slik.. Fått noen "medlidenhetsblikk" fra folk, ja. Får nesten lyst til å skrike til dem at "HALLO, JEG HAR VALGT DET SELV!" Moren min spurte meg her for litt siden om jeg ikke hadde draget på gutta, hehe. Er jo liksom ikke DET det går på, men..
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 21. mai 2008 #12 Skrevet 21. mai 2008 Nei, man må ikke det. Man er sin egen lykkesmed vet du. Bare DU kan sørge for at DU har det bra. For min egen del har jeg det veldig bra med mann og barn. Men det er ikke han sin jobb å sørge for at jeg har det bra, det må jeg jo stå for selv:o)) Men jeg tror veldig mange tror at de ikke ville hatt det bra alene, og da regner de med at alle har det sånn.... Jeg var single i mange år før jeg fikk mann og barn, og har vel lært en ting eller to av det. Kos deg alene du, single i sølibat er ikke verdens undergang:o))
Gjest Skrevet 21. mai 2008 #13 Skrevet 21. mai 2008 Nei...så lenge du er lykkelig så er vel det viktigst....
Nora Liza Skrevet 21. mai 2008 #14 Skrevet 21. mai 2008 Vel, en partner som støtter og elsker deg må da unektelig være som tilfredsstillende å regne. En dårlig partner er det selvsagt ikke noe vits i, men et bra forhold er en vanvittig fordel i livet. Sagt av erfaring. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om andre lever alene eller i par, men ekteskapet er noe av det jeg setter mest pris på i mitt liv og er i den forstand med på å gjøre livet mitt komplett.
Mamma til to tette Skrevet 21. mai 2008 #15 Skrevet 21. mai 2008 Topp at du har funnet lykken alene, det betyr jo ikke at du har avskrevet det andre kjønn men først må du være fornøyd med ditt eget liv så kan du evt. invitere noen andre inn når den evt rette dukker opp. Hadde nettopp en lignende diskusjon med en venninne. Hun er alene med sønn på 6 år og virker helt ulykkelig over det. Sier at sommerferien er verst når "alle" andre lykkelige familier reiser på ferie. Hun har ikke lyst til å reise noe sted for hun er alene og hva skal hun gjøre på kvelden når sønnen har lagt seg? Jeg ser ikke helt problemet for å komme seg vekk fra hverdagen, oppleve noe nytt, få litt sol og bad må da likevel være mye bedre enn hjemme. Og om kvelden kan man jo lese en god bok, ta seg et glass vin på terrassen, ta seg en tlf til noen hvis man føler seg litt alene? Men jeg kan jo ikke uttale meg for jeg er i et forhold mener hun. Jeg er lei meg på hennes vegne men synes samtidig hun til tider er veldig bitter og sur, og tror ikke det er beste måten å møte livet på. Har hatt mye motgang selv det siste året og joda det hjelper å ha en partner på sin side men samtidig hadde jeg fikset det alene hvis jeg måtte også. Det er du som bestemmer over hvordan livet ditt skal være, en positiv innstilling teller. Ja, det ble nå egentlig langt og utenom ditt innlegg men kjente det måtte ut etter den samtalen i går ,-)
Tjobing! Skrevet 21. mai 2008 #16 Skrevet 21. mai 2008 Noen må, andre har det fint alene. Helt opp til hver enkelt, mener jeg. Jeg tror på de som sier at de ikke savner en partner. Hvorfor skal ikke det være naturlig for noen? Ikke alle passer til å leve livet med et annet menneske, men finner lykken i andre andre ting.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 21. mai 2008 #17 Skrevet 21. mai 2008 nei man trenger ikke en mann for at livet skal bli komplett. jeg forstår veldig godt hva du mener cherry coke. sån jeg ser det så er en eventuel gjensidig forelskelse en bonus, ikke noe mer. jeg og småen har det supert. (sånn rent bortsett fra at småen spyr og huset mitt lukter ekstremt vondt pga all spyingen da. men jeg tror ikke en mann ville hjulpet... hehe)
2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn Skrevet 21. mai 2008 #18 Skrevet 21. mai 2008 Nei man trenger absolutt ikke en mann for å ha det bra.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 21. mai 2008 #19 Skrevet 21. mai 2008 hehe og der dukket verdens kuleste nick opp
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå