*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 21. mai 2008 #1 Skrevet 21. mai 2008 I Januar mistet jeg bestefar helt uventet! Mai blir lille Alexandra drept av pappa'n sin, som skjer bare noen gater over oss:( Mai dør ei jeg gikk på folkehøyskolen av blodprop! Når skal det slutte?
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 21. mai 2008 #2 Skrevet 21. mai 2008 Du kan ikkje gå rundt å tenke på slikt. Skjønnar at det har vert masse rundt deg nå men ein kan ikkje tenke på kven som blir neste. Det kan vera mange tragiske dødsfall i perioder men ein kan ikkje stoppe opp og dvele for mykje med den tanken. Det er ikkje lett for ein lurar jo på kvifor detta skjer meg osv, men nokon gonger er det slik. Det blir nok lenge til det rammer deg igjenn. Prøv å tenk positivt!!
mamamaren Skrevet 21. mai 2008 #3 Skrevet 21. mai 2008 Det er dessverre ofte sånn. "En ulykke kommer sjelden alene". Min mormor døde ett år før min mor, og ei venninne av meg mistet faren, onkelen og bestefaren i løpet av ett år. Tror det merkes ekstra godt om en dør ikke så lenge etter en annen. En er på en måte svekket allerede, så slaget blir ekstra harde. Men det stopper opp for en stund ganske snart (om ikke allerede). God klem!
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 21. mai 2008 Forfatter #4 Skrevet 21. mai 2008 Veit jeg ikke skal tenke "hvem blir den neste"! Men livet er så urettferdig akkurat nå Utrolig tøft er det også.. Takk for klemmen!
fox`y Skrevet 21. mai 2008 #5 Skrevet 21. mai 2008 huff:( sjønner d er tøft for deg ja.men d er ofte slik..mistet selv min morfar,oldemor og mormor fra juni-okt da jeg var 9 år. er veldig tøft. har mistet mange i ettertid oxo. er nokk livets gang.Men veldig urettferdi føles d jo. sender deg en trøsteklem jeg...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå