Så utrolig skuffet over mannen min:(

[Anonym bruker]

Skal på UL i dag fordi jeg har slitt med litt lite fostervann, så de holder dette under oppsikt.

Mannen min har vært med de andre gangene, men i dag er det ikke sikkert han kan bli med.

Har hatt litt småvondt i magen i dag, og i går så syntes jeg at jeg lakk mye, mulig det bare var vanlig utflod, men man kan jo aldri vite, så jeg spurte han i går kveld om han ikke kunne være så snill og prøve og bli med. Da svarte han at han skulle gjøre så godt han kunne, men han måtte på jobb en tur først.

I dag tidlig fikk jeg meld av han, med lykke til på UL og at han var klar til og reise med en gang hvis det var noe.

Da jeg spurte han om han da ikke hadde tid til og bli med, så svarte han at han skulle gøre så godt han kunne, men han måtte gjøre seg ferdig der han drev først, så da regner jeg med at han ikke blir med, og jeg må reise alne, men da har han jo tydeligvis heller ikke tid til og komme med en gang hvis noe skjer, og han har ca 2 timer og kjøre før han kan være her..

Blir så utrolig skuffet, for syntes kanskje han kan vise litt mer interesse for det som skjer.

Føler meg så alene, vet at antageligvis så er alt i orden, og babyen har det bra, men...

 

Syntes dere jeg overdriver, eller hadde dere reagert på samme måte??

 

Måtte bare få det ut, for er som sagt så utrolig skuffet nå, har mest lyst til og klare meg selv, og ikke si noe til han hvis det skjer noe, så kan han ha det så godt, kanskje han lærer da..... Huff, mannfolk...

[Anonym bruker]

Kanskje litt. Vet ikke hvordan jobbsituasjonen til mannen din er, men det er ikke alle som har mulighet til å ta fri for slike ting. Tror ikke man har krav på det heller. Selv om mor er gravid, så stopper ikke livet opp for andre. Jobb osv må gjøres.

 

Forrige svangerskap var mannen min med på de fleste ult lyder, men han har en jobb som er fleksibel. Det var ikke alle han var med på, pga viktige ting på jobben, men ble ikke sint av den grunn.

 

Han sa jo at han skulle prøve å ordne det. Da bør du stole på at han gjør så godt han kan.

[Anonym bruker]

Han er selvstendig, så han kan styre dagene sine selv, men problemet er at han tydeligvis ikke stoler på at han andre som er med og driver firmaet klarer noe selv, og det irriterer meg noe helt forferdelig. Og dessuten har jeg ikke sett han hele uka, fordi han har jobbet så mye, og da syntes jeg at han kunne ha tatt seg tid til og bli med på ULen idag, er jo hans unge å...

[Anonym bruker]

Skjønner godt du vil ha med mannen , for slikt føles litt skummelt men er nok ikke så lett å få fri for slikt støtt og stadig for mannen.

 

Jeg gikk til kontroller lenge på sykehuset før jeg ble lagt inn og var svært sjelden de som satt der hadde med seg pappan. Selv de som var veldig bekymmra. Men jordmødrene som jobba der var flinke til å ta seg av alle bekymmra gravide som satt og venta på sparkebelter og ul også videre da.

 

Selv var mannen min bare med en gang og det var den dagen jeg ble lagt inn, for den dagen visste jeg at dette er så ille at nå... så da fikk jeg han til å ta fri.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis han har vært med de andre gangene, så må du bare stole på at han gjør det som er rett for deg og barnet sitt. Hvis han er selvstendig, så er det også viktig for deg og barnet at han gjør det bra med jobben sin.

[Anonym bruker]

Jeg syns du overdriver! Du høres ut som ei som forventer at mannen skal være der og holde deg i hånda hele tiden. Jeg syns du skal manne deg opp og tenke: Dette fikser jeg på egenhånd!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du kan forvente at mannen din skal stille opp på hver undersøkelse, han har jo en jobb han må ta seg av. Jeg hadde også komplikasjoner med svangerskapet og måtte til stadige kontroller, men jeg kunne ikke forvente at han stilte opp ved hver ultralyd av den grunn.

 

Jeg synes det er veldig umodent og barnslig å planlegge å ikke gi bekjed til han hvis det skjer noe. Det er faktisk hans barn like mye som ditt selv om han ikke har anledning til å være med på denne undersøkelsen. Tror det er en avgjørelse du villoe angret på resten av livet, og det ville ikke styrket forholdet på noen måte.

 

Jeg forstår at du er redd og engstelig for hva de vil finne på ultralyden i dag, men prøv å ikke la det gå ut over mannen din. Prøv å få med deg en venninne eller noen i familen til undersøkelsen, slik at du ikke er alene med all engstelsen din. Det er alltid godt å ha med seg noen hvis man er redd. Og det er naturlig at du erengstelig for barnet i magen.

 

Ønsker deg lykke til !

[Anonym bruker]

Synes du overdriver. Å ikke si til han hvis det skjer noe er barnslig. Men skjønner deg også, å være gravid er en ganske ensom greie, tror det kan være vanskelig for disse mennene å forstå angsten (for at det skal gå galt, for å miste, for missdannelser, for fødselen) vi damene som går rundt og bærer føler. Men en krangel får deg ikke til å føle deg mindre ensom uansett.