☆3SMÅTROLL☆ Skrevet 20. mai 2008 #1 Skrevet 20. mai 2008 Samboern min har en mor han aldri har hatt kontakt med... masse rart som har skjedd og utifra det stemoren til samboern min sier så er hun sjuk i hodet! har ikke vært snil med samboern min når han var liten for og si det sånn.... hun stakk når han var 3 år og etter det har det vært minimalt med kontakt, kun på bursdager og rundt jul (men ikke alltid) Han vet ikke noe av det som har skjedd han har kun blitt fortalt at moren var for syk for å ha han og derfor dro hun... dette er alt han vet men jeg vet mye mer som da stemoren hans har fortalt meg. det har vært minimalt med kontakt og hun har vell sett våres eldste sønn på 3 år en gang, våres yngste jente har hun ikke sett hun er 1 år, visste ikke at jeg var gravid engang og så det først da bilde våres kom i avisen etter fødselen. Nå har det seg sånn at morens sønn (stebror til samboer) skal konfimeres til helgen og de vil så GJERNE at vi skal komme, har lest meldinger hun har sent til samboern om at hun vet at hun ikke har vært noen go mor og så videre men at hun vil ha kontakt med oss og barnebarne sine. Syns bare det er såp ubehagelig å dra dit pga jeg vet alt som har skjedd og samboern ikke vet noe har LOVT å ikke si det til han. Om han vil ha kontakt med moren sin så kan jeg ikke nekte han men jeg må si ifra så lenge barna våres blir innblandet, skal hun være bestemor så skal hun være det til 100% !! ikke bare bursdager og jul, vil ikke at barna mine skal bli forvirret, tar sin tid før de skjønner det men allikevell, de skal ikke lure på hvorfor bestemor aldri kommer... vil stille opp for samboer men syns det blir fryktelig ubehaglig å reise dit.. hva ville dere ha gjort????
Gjest Skrevet 20. mai 2008 #2 Skrevet 20. mai 2008 Du sier du vil stille opp for han...Jeg forstår ikke hvorfor du ikke kan fortelle han det du vet da? Det er vel han du først og fremst bør være lojal mot, og ikke henne?
Sjokoladekaka Skrevet 20. mai 2008 #3 Skrevet 20. mai 2008 ville ha reist. Og latt vere å seie noko til sambo. Ungar tåler mykje, og farmor kan godt vere ein perifer person, utan at det påverkar ungane. Her er det litt sånn, og det går heilt fint:) Det er jo ikkje det samme overfor dine og sambo sine ungar, som det var overfor han. Dokkas ungar har mamma og pappa i liva sine:)
It's all about me Skrevet 20. mai 2008 #4 Skrevet 20. mai 2008 Det er en voksen mann du snakker om og ikke et barn. Synes han er stor nok nå til å bli fortalt sannheten om sin mor hvis det er noe stort å fortelle, og det fra en nøytral person som ikke overdriver pga bitterhet. Så kan han selv ta den avgjørelsen om han vil ha kontakt og om han vil i komfirmasjonen til halvbroren sin. Å gå bak ryggen hans og behandle han som en unge er bare teit og fører ikke noe godt med seg.
OneOfTheBoys Skrevet 20. mai 2008 #5 Skrevet 20. mai 2008 Har dere planlagt å si at stemoren hans er bestemoren? For hvis ikke så kommer vel spørsmålet om hvor bestemor er opp før eller siden uansett. Skjønner at situasjonen er vanskelig. Jeg ville nok fortalt det jeg visste til samboeren min. Synes forøvrig det er dårlig gjort av stemoren å sette den i den situasjonen, og det får meg til å tvile på om hun er helt til å stole på!
Koala *g07* Skrevet 20. mai 2008 #6 Skrevet 20. mai 2008 Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor du skal ha rett på å vite det, og ikke han. Er tross alt hans mor. Når man er i et forhold, så burde det heller ikke være slike type hemmeligheter. Dette blir jo også en sak mellom han som sønn og henne som mor. Jeg regner også med det er flere sider av saken, og ikke bare stemor sin.
☆3SMÅTROLL☆ Skrevet 20. mai 2008 Forfatter #7 Skrevet 20. mai 2008 fordi at det kan ødellege mere enn det hjelper han hvis jeg forteller.. og som sagt har jeg lovt stemoren hans at ikke si det... det må nesten faren han ta opp med han men som sagt så kan det slå begge veier og jeg tipper at det ødelleger mere enn det repererer for og si det sånn...
☆3SMÅTROLL☆ Skrevet 20. mai 2008 Forfatter #8 Skrevet 20. mai 2008 stemoren hans er allerde bestemor i ungene sine øyner..
OneOfTheBoys Skrevet 20. mai 2008 #9 Skrevet 20. mai 2008 Hvis det var så viktig at han ikke fikk vite noe så har allerede konen hans gått over streken ved å fortelle deg det, og de må regne med at ikke du vil risikerer tillitten hans ved å holde det skjult! Be de fortelle han det, han er ikke et barn lenger. Hvis ikke gjør du det!
OneOfTheBoys Skrevet 20. mai 2008 #10 Skrevet 20. mai 2008 Det forstår jeg veldig godt at hun er! Det er min stepappa til barnet mitt også. Min biologiske far har aldri sett han, og bryr seg ikke nevneverdig. Men han kommer til å få vite at han har en annen bestefar et sted, og da kommer kanskje spørsmålet om hvorfor han aldri har møtt han. Men det bekymrer meg lite! Unger bryr seg ikke om sånt!! Som en annen skrev; barna har tross alt både mamma'n og pappa'n sin og det er mer enn hva mange andre barn som vokser opp nå har!
☆3SMÅTROLL☆ Skrevet 20. mai 2008 Forfatter #11 Skrevet 20. mai 2008 men vem vet åssen han kommer til å reagere når jeg forteller at moren hans lot han ligge hele dagen som liten i sprinkelsenga mens hun var ute men andre menn?? faren kom hjem og der lå gutten akkurat likst som han gjorde før han reiste på jobb om morran, og hvordan hun helte vann på trappa sånn at det frøs til is så gutten ikke skulle komme inn til hun....
OneOfTheBoys Skrevet 20. mai 2008 #12 Skrevet 20. mai 2008 Grusomt:( Synes som sagt det værste her er at du sitter i den situasjonen du gjør! De burde aldri fortalt deg det. Du må nesten vurdere selv om du vil fortelle det, men regn med at samboeren din retter noe av hatet og frustrasjonen mot deg dersom han finner ut at du har visst det, og holdt det skjult for han. (Hvis han en gang får vite sannheten) Selv om du har gjort det i beste mening, så er det en naturlig reaksjon, og den er skummel!
HTC Skrevet 20. mai 2008 #13 Skrevet 20. mai 2008 Vet du med sikkerhet om at det stemor forteller om biologisk mor stemmer 100%? I vår familie har vi også litt helt og halvt forhold, slektsmessig. Her har jeg gått helt inn for åpenhet. Barna mine vet at noen type besteforeldre er der masse, andre mindre eller ikke. Dette går greit når du er åpen fra starten av. Jeg ville fortalt samboer at vi var invitert og iom at dette var familie, ønsker du å prøve. Dra sammen med din familie, men vær våken og bevisst. Kanskje mor har forandret seg eller ikke..Hvem vet. Tøft av henne å invitere dere i denne situasjonen (dog tror jeg det beste er at din kjære møter alene sin mor før selskapet, ellers kan dette bli hovedfokus, noe som er dumt for komfirmanten). Vær åpen med din kjære, vær klar over at det du hører fra andre nødvendigvis ikke er hele sannheten. Hvis du VET at hun er virkelig til de grader ett 100% udugelig menneske. Da drar du ikke.
☆3SMÅTROLL☆ Skrevet 20. mai 2008 Forfatter #14 Skrevet 20. mai 2008 nå har jeg fortalt det.. han tok det greit har ikke sett noe særlig reaksjon men som han sier så kjenner han stemoren veldig godt og vet hvordan hun overdriver så han har vanselig å tru at akkurat det har skjedd men at noe i det kan være sant men bare ikke så grusomt som stemoren skal ha det til, han ble ikke sint på meg skjønnte det veldig godt ble mest sint på stemoren han som alltid skal få alt til å høres så ekstremt ille ut og som han sier så er stemoren hans ekstemt sjalu av seg og liker nok og svartemale den kvinnen som hennes man tidligere har vært i sengs med........
OneOfTheBoys Skrevet 20. mai 2008 #15 Skrevet 20. mai 2008 Så bra at det gikk fint:) hadde på følelsen at hun var av den typen som overdrev litt ja!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå