Jeg merker jeg faller lenger og lenger ned igjen .....

[M&K+Påsan <3]

Huff da .. dagens utblåsning fra meg ...

 

Vet ikke om noen husker meg under nicket " oss2<3 " . I januar ble

det slutt med meg og barnefaren. Han ga faen, ble voldelig og ville ikke

ha sønnen sin. Jeg ville jo ha gutten tilbake, utrolig nok. Jeg gikk mer

og mer i stykker, å endte opp med deprasjoner. Jeg ble innlagt, men

han brydde seg fortsatt ikke om sønnen som trengte han. Vel, jeg fikk

tabletter mot dette, å litt stabilisert ble det. Av og til fikk jeg anfall, jeg

skrek og skrek, skulle bare ha han tilbake, å jeg var rett og slett gal.

Jeg fikk tabletter som skulle funke etter 15 min som jeg nektet og ta.

Jeg slo både mamma og pappa, å var helt ute av kontroll. Jeg trengte

barnefaren, visst ikke klarte jeg ikke leve var det di fikk høre ..

 

Tiden gikk, å jeg kom over det. Jeg fikk en ny bestevenn. Etter det har

alt gått kjempe fint. Bortsett fra skolen. Jeg stryker gang på gang. Å

jeg er helt utslitt. Jeg gjør alt jeg kan, men det er bare ikke godt nok.

Nå sitter jeg og griner igjen, å merker jeg er på vei ned, altfor langt ned.

Jeg vil holde mamma og di utenfor, da jeg bare ødelegger di også .. Jeg

vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, hva jeg skal gjøre .. Jeg prøver

å holde meg oppe får sønnen min, noe som går fint. Men nå er jeg så

sykt lei av alt stresse på skolen, at jeg bare griner og griner og griner..

Vel .. Var vel dagens utblåsning fra meg .....

[susemor-3 små]

Hei

 

Du må ta kontakt med legen din og få hjelp!! Det er tungt å gå sånn og ha det vondt med vonde tanker. Skjønner jo at skolen og alt det tar på, men det viktigste er at du tenker på din egen helse og lille gutten din. Ring legen og forklar at du har det vondt - du trenger en time og evnt en henvisning videre. Sender masse trøsteklemmer, og håper det hjelper:-)

[Gjest]

Husker deg.. får vondt av deg :'(

 

Skolen er ikke det viktigste av alt. Ta en pause? Utdanning kan du ta igjen senere,når du har kommet deg på bena. Ring legen din, du trenger hjelp. Og ring mammaen din, du vet, hun vil heller vite hvordan du egentlig har det enn at du skal holde det skjult for henne...

 

*klemmer på*

[blond]

Fokuser på det som er positivt og ta deg tid til å slappe av. Eksamener kan du vel ta om igjen?

 

 

Ikke vær redd for å søke hjelp og støtte! Da forhindrer du å synke helt ned igjen. Det er naturlig å være lei seg og nedstemt i din situasjon. Ikke vær så redd for følelsene dine. Det er bare bra å få dem ut. Du klarer å ta vare på sønnen din og det er bra! Respekter deg selv like mye og vit at du fortjener å ha det bra!

 

Ikke gå tilbake til x-en din...

[M&K+Påsan <3]

Jeg ville aldri tatt tilbake x-en min. Han har ødelagt for mye ..

 

 

Det er bare skolen. Er helt totalt sliten. Jeg sa til mamma og di at jeg

ville ta en pause, fordi det ble for mye. Men jeg får bare tilbake er bare

ett par mnd igjen nå - Å nå er det jo bare 1 mnds tid. utrolig kjipt å

droppe ut nå liksom .. Føler jeg må bite tenna sammen å bare fullføre,

gjøre de stolte. Prøve å bestå eksamen..

[Gjest]

Du, for ungens del bør du involvere familien, det er ikke meningen du skal klare det selv når du er sånn ut å kjøre psykisk. Brudd kan være tøft og du å være flink til å ta signala og be om hjelp i tide. Hvis ikke så vil det gå kraftig utover ungen til slutt.

Har selv slitt mitt da jeg var alene med sønnen min, men jeg var aldri redd for å si fra og be om hjelp. Var faktisk skole som knakte meg også, ble for mye ei studn så jeg tok meg ei pause, det kan du også gjøre...utsett eksamener litt, sykemeld deg....det er bedre å heller utsette ting et år enn å "miste vettet"...

 

Det hjelper ikke å gråte og "hyle", da føler du deg bare verre....snakk med noen som vil lytte...snakk det ut...pust dypt, det ordner seg alltid skal du se...

Går det ikke nå så kan du ta opp faga, sønnen din og helsa di må kommer først nå...det vet du selv også innerst inne.

 

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

DRITT i skolen..slutt umiddelbart!

So what om du ikke klarer og gjennomføre?

Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg droppet ut av skolen og konsentrert meg fullt om barnet mitt og meg selv for å blir frisk!

 

Psykolog?

 

 

Lykke til:-)

[Tjobing!]

Du er ikke svak eller en byrde hvis du ber om hjelp. Jeg er sikker på at familien gjerne vil hjelpe. De ønsker jo ikke at du skal ha det slik!

Så slutt med tanker om at du ødelegger dem! (litt streng, der :-) )

 

Kan du la skolen vente? Hente deg selv inn og heller ta det opp senere? Tror det ville vært verdifullt for deg, kunne fokusere på sønnen din og deg selv. Gjøre ting som er bra for deg og som gir deg positive følelser og opplevelser.

 

Det å ta kontakt med legen, som andre nevner, synes jeg også er en god idé.

Bare ikke vær redd for å be om og ta imot hjelp!

[blond]

Ikke dropp skolen, men gjør en god nok innsats. HVIS du ikke klarer eksamene så kan du sikkert ta dem opp igjen? Hvis du føler at du ligger på strykgrensen i flere fag kan det være lurt å fokusere på ett av disse fagene slik at du i tilfelle stryker på en eksamen og ikke på begge.

 

Vet ikke hvor godt du kjenner deg selv, men det er ofte slik at man tror det går dårligere enn det gjør. Prøv å slappe av, drit litt i hvordan det går (akkurat nok til at du får slappet av), eller jobb fram sinnet og "jeg skal jammen vise dem-holdningen.

 

Lykke til!!

 

Godt at du ikke går tilbake til x-en!