til dere som er sammen med egoistiske møkkamannfolk:

[Anonym bruker]

som behandler dere som dritt, som i deres menns øyne kunn duger som gratis hushjelp og som barnevakt for barna deres, slik at de kan gå ut når det passer dem å drikke og feste og oppføre seg som om de var 18 år single og fullstendig uten ansvar. Og når de for en gangs skyld er hjemme er de sure og gretne for at de faktisk er hjemme. Hvordan iall verden holder dere ut???? jeg bare lurer, for jeg skjønner det bare ikke. Hvem orker å være sammen med en mann som alltid setter seg selv først å driter i at den gravide kona hjemmer er sliten etter en lang dag med, jobb, unger, matlaging og husvask??? og når han i da tillegg forlanger aleneferie forde at han er så sliten??? hvordan går det egentlig ann å finne seg i en slik behandling? Hvordan kan dere være lykklige i et slikt forhold?

NEI: på tide å kaste idiotene ut å skaffe dere et skikkelig liv med en mann som faktisk stiller opp for dere og behandler deg og barna med den respekten dere faktisk fortjener!!!!!!

[Anonym bruker]

Helt enig med hovedinnlegger. Nå skal ikke jeg fordømme noen akkurat. Pappaen til det første barnet mitt var av den litt umodne egoistiske typen som satte kompiser og hobbyer foran familie.

 

Aner ikke hvorfor jeg var så lenge sammen med ham. Trodde vel hele tiden at ting skulle forandre seg om jeg bare prøve litt hardere! Ha ha!!! DET kunne jeg spart meg maaange år med tårer, hadde jeg bare visst litt bedre. Hadde jeg bare turt å gå når strikken var tøyd langt nok. Istedet var jeg 120% overbevisst om at jeg aldri kunne finne en slik kjærlighet igjen. Fordi jeg elsket ham jo, og trodde ikke jeg kunne elske noen andre slik eller finne noen andre som var bedre. Han var jo egentlig så snill å god. Jeg kunne ikke tatt mere feil! Ja selvsagt hadde han sine goder sider også. Men de negative overskygget de positive og jeg var ulykkelig i forholdet.

 

En god mann drar ikke til kompiser 3-4 dager i uken! Fester ikke flere ganger i mnd året rundt. Drikker ikke seg full fremfor barna. Er ikke økonomisk uansvarlig. Bruker ikke alle pengene på bil og hobbyer. Drar ikke til mamma for å få penger og mat.Kaller ikke kjæresten sin fitte, hore o.l. Snakker ikke stygt om dama til kompiser. Koser ikke kun når han vil ha sex. Sier ikke at man ser feit ut!! Osv osv. Man skal føle seg elsket, fordi da er man elsket!

 

En bra mann stiller opp for familien sin og setter den først! Nå har jeg en slik mann og jeg er utrolig lykkelig for tiden. Nå vet jeg at man ikke skal finne seg i alt. Det finnes alltid en mulighet til å elske på nytt!

[Anonym bruker]

Så godt å høre at du faktisk greide å gå i fra han;) Å så utrolig bra at du har funnet kjærligheten igjen med en skikkelig mann som elsker og respekterer deg;)

HI

[Anonym bruker]

Huff, nå beskrev du mannen min. Her er det skilsmisse på gang, uten at jeg ser det som et problem at jeg nå blir alenemor. Jeg har tross alt fungert som alenemor i tre år nå, og klarer meg uten å ha en mann å irritere meg over i tillegg.

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg er så utrolig glad for at ingen av disse mennene som holder på slik er min!

Opps, ble en teit setning, så nå blir jeg vel slaktet, jaja : )

 

Min har tatt ansvar fra dag en, da vi fikk første å jeg gjorde ferdig skolen, så var det han som tok ansvaret hjemme, slik at jeg kunne konsentrere meg om skolen, og gullet vårt!

 

Bruker av å til å sitere til han fra sidene her, og han er like sjokkert som meg over hvordan mange av dem holder på!

 

Så HI, hadde nok som deg, ikke holdt ut ilage en slik!

[Anonym bruker]

Jeg har bare lest så utrolig mange innlegg her som faktisk sjokerer meg!!! hadde aldri funnet meg i en slik behandling! Jeg har også en mann som stiller opp 100% for meg og babyen vår, å helt uten å klage eller forlange alene ferie. Selv om han blir mobben av kompisene sine så driter han nå i det og sier selv : "jeg har fått meg familie nå, dere kommer til selv å forstå det når dere får det". at han sier det til sine venner sier meg at han er voksen og er en voksen så bryr en seg ikke om hva kompisene mener;)

HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det heller ikke, har sett så utrolig mange innlegg her inne. Er glad for at det ikke er meg ja!

[Anonym bruker]

Off, der beskrev du samboeren min;( Så snart dette barnet er ute, har 7 dager igjen til termin). så pakker jeg sakene mine!

han har ikke stillt opp under graviditeten i det hele tatt. å er sur på meg når jeg ikke orker å rydde å vaske (har slitt med bekkenløsning og vondt rygg, ble derfor sykemelt tidlig i svangerskpet). han har ikke vert sammen med ei enete helg i sv.skapet, bare ute å festa å hatt det morro. NÅ er det nok!!!

[Gjest Nordavind fra sør]

Følt meg litt truffet å måtte titte innom. Min mann er vel ikke så ekstrem som dette, men har STORT forbedringspotensial. Det er tydligvis mange slike mannfolk der ute...Skremmende..Har mista helt tiltro til mannfolk av å surfe her inne jeg.

[Anonym bruker]

Ja jeg er heldig nå og har lært. Jeg er litt flau over at jeg kunne være så naiv og blind lenge. Det verste er at han forlot meg! Jeg var visstnok for krevende. Han sa han visste han ikke fikk bruke pengene på bil og andre hobbyer om han skulle fortsette forholdet til meg. Jeg ønsket meg et stabilt familieliv med hus osv. Dette var ikke noe han hadde store planer om.

 

Jeg vasket, ryddet, laget mat, tok meg av barnet osv. Han dro på jobb, kom hjem spiste middag, rett å la seg for å sove noen timer for så å dra til kompiser til langt på kveld/natt. Jeg satt hjemme og ventet. Jeg var heldig om jeg fikk julegave. Aldri morsdagsgave o.l. Løy gjorde han veldig ofte. Hvor han dro, hvem han var sammen med osv. Skulle han hente meg noe sted kom han som regel alt for sent. Kunne finne på å forsove seg osv. Han likte heller ikke at jeg ringte når han var borte.Jeg måtte jo skjønne at når han var borte med kompiser så var han jo ikke det for å sitte å skrive mld til meg! En liten ussel mld eller tlf samtale burde da ikke være så mye å forlange, men det var det visst.

 

Jeg hadde lyst til å dra på familieferier. Da fikk jeg til svar at nei det kom aldri til skje. Skulle han bruke penger på ferie så var det for å dra å bruke de på bil et sted og slik jeg forsto det helst uten meg.

 

At jeg kunne bruke så mange år på noen som behandlet meg så til de grader respektløst det skjønner jeg ikke. Jeg gjorde det vel slutt et par ganger. Men da kom han å ba om godt vær. Han hadde skjønt hvordan han hadde oppført seg sa han og lovet at nå skulle det bli annerledes. Han elsket meg jo! Og forandret var han i 6 mnd eller noe. Så var det på an på nytt med samme egoistiske oppførsel. Tegnene var nok der allerede første året vi var sammen. Men var for ung og uerfaren til å vite bedre. Hissig var han også og vi kranglet mye. Mest om hans pengebruk og prioriteringer. Jeg følte meg veldig lite verdt sammen med han. At jeg gang på gang gikk tilbake er sykt! Jeg så han bare ikke for det han var. Jeg så på han gjennom rosa briller i maaaange år og ville ikke innrømme for meg selv at jeg ikke kunne bli lykkelig sammen med han. Tror det også var fordi jeg hadde lagt ned så mye energi, tårer, håp og drømmer i forholdet vårt.Er så utrolig vanskelig å gi slipp på noe man halve livet sitt har satset alt på!

 

Ingen mann er verdt selvrespekten min igjen. Når man blir behandlet som noe som kommer langt ned på prioriteringlisten over lang tid så sliter det på selvtilliten uansett. Jeg ser på meg selv om rimelig oppegående. Har høyere utdannelse og flere politiske verv. Har aldri manglet tilbud fra menn heller uten at jeg vil virke selvgod. Jeg sliter enda litt med fortiden. Er vanskelig å tro at ikke alle menn er slik. Men har turt å satse igjen nå og har det ordentlig bra i et forhold for første gang. :-)