Om tilbakestående foreldre

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig lei meg på vegne av et ufødt barn.

Har akkurat fått vite at min eks-svoger og hans samboer venter barn. De har oppdaget det nå - hun er 7 måneder på vei.

 

Det triste ligger i at den ene av dem har FAS (alkoholsyndrom) og den andre er "veldig enkelt møblert" uten spesifikk diagnose. Det vil si at dette barnet i utgangspunktet får to "barn" til foreldre.

 

Nå har jeg hundre tanker om alle mulige scenarioer:

- er de i seg selv uskikkede som foreldre i egenskap av hvem de er/hvilke diagnoser de har - selv uten å ha fått sjansen?

 

-hvordan kan familien (altså storfamilien) hjelpe dette barnet, slik at det får et stimulerende miljø for full blomstring

 

-hvordan kan jeg (som ikke lenger er en del av storfamilien) hjelpe?

 

-hvordan skal de greie seg økonomisk - når de ikke engang klarer å porsjonere ut pengene sine til kun å dekke mat til de to (de har til nå bodd gratis hjemme hos et av de kommenede besteforeldreparene)?

 

-Hygiene er et fremmedord for de to voksne - hvordan får et barn det oppi det reiret?

 

-må jeg ha sett noe konkret for å ringe barnevernet, eller kan jeg bekymre meg på forhånd? (slik at de kanskje går inn før barnet er født/rett etter, med veiledning og observasjon)

 

- HVA GJØR JEG NÅ???

[Anonym bruker]

Jeg har ikke peiling på hva jeg skal råde deg til, annet at det går an å sende en anonym bekymringsmelding til barnevernet slik at de blir klar over situasjonen.. Da er det opp til bv og avgjøre om de kan bli gode foreldre. Det er masse hjelp å få bare man vet hvor man skal henvende seg.. Foreldrene kan ta kurs o.l så de har de beste forutsetningene når babyen kommer..

[Anonym bruker]

Synes det høres smart ut at de før fødsel, og etter fødsel får oppfølging av noen utenfra. Men akkurat hvordan du skal gå frem og hvordan det bør/skal gjennomføres, vet jeg dessverre for lite om... Kan du snakke med din helsesøster om det? Bare si dilemmaet uten å nevne navn eller noe?

[Anonym bruker]

Dette mener jeg jordmor/lege de går til kontroll hos, skal fange opp og gjøre noe med. Jeg har ikke så mye greie på dette, men kan slenge ut noen tanker:

 

Har de assistent eller lignende nå? Jeg mener de kan få det som hjelp. Og barnevernet kan sikkert gjøre noe. Du kan jo ringe anonymt og forhøre deg om det.

 

I utgangspunktet skal de vel kunne ha barnet, men barnevernet vil kanskje se dette an. De får nok prøve seg, men vil nok trenge hjelp med rutiner og tett oppfølging. Lav IQ/lettere utviklinghemming er vel ikke automatisk det samme som å miste omsorgen. Det kan være at barnet har rett på assistent/en slags støttekontakt.

 

Jeg personlig(nå kjenner jeg jo ikke dette paret) ville ha ringt barnevernet, evt HS/legen, og sagt fra om dette. For barnet må komme foran de voksnes ønsker.

[Anonym bruker]

I første omgang er dette ikke noe du skal legge deg borti.

Om du ønsker å tilby din hjelp er det noe annet. Du kan kontakte de som står de blivende foreldrene nærmest og høre om det er noe du kan bidra med.

Disse to skal plukkes opp av systemet og få den hjelpen og støtten de trenger. Om du på noe tidspunkt ser at dette ikke fungerer kan du kontakte de instanser som skal hjelpe.

At du tilkaller barnevern på nåværende tidspunkt er både undergravende og innblandende og hører ingensteds hjemme!

Ellers er det godt at du bryr deg:-)

[Anonym bruker]

HI her.

 

De er ikke så "dårlige" at de trenger assistent. Men du vet, FAS er en tabubelagt diagnose, så jeg mener også at ikke alt har vært gjort for eks.svogeren min heller. Derfor har det nok vært lappet på lag på lag for å få ting til å fungere.

 

Har snakket med min eks-svigerfar om dette scenarioet tidligere, men de tar liksom ikke tak i det - og det har nå fått konsekvenser.

 

Takk for ærlige tilbakemeldinger.

 

Kannskje noen som leser dette kunne legge hovedinnlegget ut på "skravle" for meg også? Litt større publikum der....

[Anonym bruker]

Okay...

Det har vært min svoger i 16 år, så jeg mener selv at jeg har rimelig god innsikt i hans funksjonsnivå...

 

Og det er nettopp det som gjør meg oppriktig bekymret. Som deg mener jeg at optimalt skal de fanges opp av et system, men er det riktig å la barnet utsettes for den tiden det tar før noen legger 2 og 2 sammen? Og de tre månedene etter det - som eks. bv har på seg til å gjøre undersøkelser før de eventuelt setter inn tiltak - som igjen tar tid å få på beina?

 

Jeg ønsker ikke at bv skal ta ungen fra dem, men jeg ønsker barnet optimale forutsetninger i livet. Om jeg undergraver foreldrene kan godt være - men det er jo barnet som "står i fare" her...

 

Likevel. Bra at du sier det du tenker - det er jo det jeg trenger - noen som kan få meg til å se ting fra et annet sted enn mitt.

[Anonym bruker]

Det du kan gjøre er å ringe barnevernet anonymt og snakke med dem om saken. Altså, ikke snakke om personene i fullt navn o.l, men legge fram saken for de og høre hva de mener.

De vil da kunne gi deg råd om hva du bør gjøre.

 

Jeg syns det er flott du bryr deg - dette er ikke å blande seg inn i noe man ikke har noe med å gjøre om du er oppriktig bekymret.

[Anonym bruker]

Jeg synes du bryr deg på en "rikitig" måte.

 

Barnevernet er jo ikke bare til for å røske barn fra familiene (som enkelte tror. Og ja det har vært noen grove tilfeller...). Mne å ringe dem anonymt for å få råd, skader jo ingen!

 

Man må tenke på barnets beste, og dersom de ikke er fanget opp av systemet nå, så er det jo prekært nå som et lite barn settes til verden.

 

 

[Gjest]

Jeg syns også du tenker rett, syns ikke du blander deg for mye. Det er ikke gitt at det fantastiske norske systemet oppfanger noe som helst, jeg skjønner godt at du er bekymret for barnet.