Hva er egentlig et lavstatusyrke?

[Gjest]

Pga manglende skolegang og utdannelse,så kalles jobben man har et lavstatusyrke?

Det er mange jobber som ikke krever utdannelse,og mange steder kan man jobbe seg opp i systemet. Og ta utdannelse innen jobb mens man faktisk jobber der.

Hvis ingen tok disse 'taper'-jobbene pga alle hadde en flott utdannelse,hvem skulle utføre de?

Mange av de som har disse tunge underbetalte jobbene,har hjulpet de høyskoleutdannede til å komme dit de er i dag.For uten de hadde ikke samfunnet fungert.

 

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle hatt et yrke der jeg var skikkelig lykkelig, skulle det vært å jobbe med hobbyen min, og til den trenger man ikke utdannelse. Man kan utdanne seg innenfor det, men man trenger det ikke om man har talent. Da hadde jeg vært et lykkelig menneske, men slik er det desverre ikke. Det er viktigere å være fornøyd med det du gjør enn å ha en høy tittel eller tilsvarende.

Usikre mennesker ser ned på andre-

[Gjest]

Veldig enig med deg;-)

[Anonym bruker]

I mine øyne er et lavstatusyrke et yrke som "hvem som helst" kan ha. Det vil stort sett si en jobb der man ikke krever erfaring eller utdannelse. Dermed kan man starte med et lavstatusyrke, og når man jobber seg oppover har man ikke lenger et slikt yrke - siden man da har en erfaring andre ikke har.

[Anonym bruker]

Lavstatus er et sosialt begrep oppfunnet av folk med mindreverdighetskomplekser... med behov for å hevde seg over andre. Noen mennesker er sykelig opptatt av dette. Andre finnes ikke interessert. Det kan, i seg selv, ha noe å gjøre med hvilken bakgrunn man har og hva man har lært.

 

Jeg har, for eksempel, i mine høyskoleutdannelse lært en del om lykke, hva som gjør en lykkelig, ja for eksempel i arbeidslivet. Hva kan for eksempel få et høyt intellektuelt menneske til å ta en jobb på gulvet? Jo, det kan være mange årsaker. Kanskje gir den jobben tid og rom for å fiolosofere og reflektere dagen lang. Kanskje gir akkurat den jobben mest rom for sosiale diskusjoner dagen lang. Osv. osv. Man velger ikke alltid utdannelse og jobb i tråd med hva som forventes i forhold til hvilke egenskaper man har. Det er kanskje ikke så mange som er klar over dette. Dessverre vil jeg si, for da hadde ikke et begrep som LAVSTATUSyrker eksistert...

 

Valget av utdannelse og et yrke, er basert på veldig mange faktorer... og man har i grunnen ingen rett til å dømme folk etter yrke. Det er faktisk noe man aldri skal gjøre. Å spørre et menneske om hva hans/hennes yrke er, forteller overhodet ingen ting om hvordan personen er.... Derfor skal man også være forsiktig med å stille akkurat dette spørsmålet i en innledningsfase - fordi man da setter folk i båser, og dømmer dem.

 

Jeg må forøvrig få arrestere deg på et punkt her HI. Hva i alle dager mener du med at de tunge underbetalte jobbene hjelper de høyskoleutdannede til å komme dit de er i dag? Ut i fra hva jeg har lært av organisasjonteori, er det stor grad av gjensidigheter her. Man kan nemlig snu på flisa: hvor ville de underbetalte ansatte ha vært, om ikke ledelsen gjorde en god jobb? Alle ansatte i en bedrift eller organisasjon er spillbrikker i et stort spill hvor alle er avhengige av alle. Som leder har man ingen rett til å se ned på de ansatte på gulvet, og de ansatte på gulet har likeledes ingen rett til å se ned på ledelsen.

 

Men, ja, som du sier, så er det vanlig å definere et lavstatusyrke ut i fra grad av utdannelse. Dette, fordi det forventes i samfunnet at man gjør en ekstra innsats for å drive landet fremover. Utdannelse er viktig for totalen. Jo mer mennesker kan, jo mer kan mennesker skape og yte, i de større målestokkene. Jeg sier ikke at noen yrker eller jobber er mindre viktige enn andre, MEN, at det er viktig landet til enhver tid drives fremover.

 

Alle som har studert en del år, uansett hva de har studert, erfarer at det å studere, dreier seg om enkelte viktig ting; nemlig det er at man lærer å lære og man lærer å forstå mer komplekse sammenhenger. Man lærer å se ting i litt videre perspektiver. Detaljkunnskapen i det man leser, er som regel ikke det viktige ved å studere. Den får man som regel aldri bruk for uansett.

 

Det er jo ikke til å se bort i fra at en del yrker innebærer større grad av intellektuell hjerneaktivitet i løpet av arbeidsdagen. Av den grunn, er det kanskje lett å betrakte en del yrker som lavstatusyrker, hvor den ansatte ikke behøver å bruke hodet i så stor grad på jobb.

 

Men, det viktigste er at vi alle er lykkelige. At vi velger å holde på med det som gjør oss lykkelige. For mange ligger det en innebygget drift og ønske om å prestere noe, som derfor lokker til høyere utdannelse. For andre er det andre faktorer som er mer avgjørende for lykkefølelsen.

 

Det som er viktig er at vi alle respekterer hverandre for de valgene man gjør, og ikke ser ned på folk på grunn av yrket han eller hun har. Og som sagt forteller ikke yrket noe som helst om hvordan personen er. For å si det slik: jeg ser mer ned på uærlige og sleske mennesker, enn hjelpepleiere. Og slik bør det vel strengt tatt være?? Om vi skal se ned på noen mennesker, må det jo i så fall være ut i fra de menneskelige kvalitetene, ikke hva menneskene gjør? Det finnes uærlige og sleipe mennesker i absolutt alle yrker, og i alle sammfunnslag. Vi kan snakke prester og økonomer, så vel som trailersjåfører.

 

 

 

Til ettertanke....

 

 

 

Hilsen meg, med 7 års utdannelse...

 

 

[Anonym bruker]

JÆVLIG GODT SAGT!