Inspirert: Hvorfor gifte seg?

[bruse]

Jeg er altså av dem som ikke er gift. Er ikke noen spesiell grunn til at vi ikke har gifta oss, er vel mer at vi ikke ser noen spesiell grunn til å være gift heller. Vi er like glade i hverandre uansett om vi har sagt det foran en prest eller ikke. Og å love det for gud og vitner føles helt feil, det er jo ikke noe de har noe med uansett.

Men: Nå som vi har fått barn har jeg jo tenkt litt på om det hadde vært lurt likevel, av rettslige grunner. Men har aldri klart å få oversikt over hva forskjellen egentlig er. Det er det med arv, at man ikke arver hverandre. Men det får man jo ordna med testamente (ikke at vi har ordna det da men). Men er det andre ting? Gode grunner til å gifte seg?

 

(Dette er heller ikke et krangleinnlegg!)

[*1+1=2 små*]

(det er mulig å gifte seg i rådhus uten prest;) )

 

men vi gifter oss fordi:

1. vi er litt gammeldagse, det skal lissom være slik(selv om jeg IKKE dømmer de som ikke gifter seg altså).

2. vi har fått barn sammen og synes det er en fin ramme rundt det å være en familie

3. vi vil ha samme etternavn og jeg vil ha samme navn som lille har

4. så klar det juridiske rundt er jo en grunn

 

Vel egentlig er det ingen "gode" grunner, men vi har lyst til det og føler det er noe som er riktig for oss!

[mams-til-tre]

Vi er ikke gift, og jeg har heller aldri vært den personen som ville noen gang gifte meg. Så liksom ikke poeng i det. Men min samboer er veldig opptatt av dette, og da synes jeg at det er greit. Jeg har to barn som ikke er hans, og når vi da gifter oss så vil jeg at han skal adoptere disse, for min og ungene sin trygghet. Når vi en dag gifter oss, så blir det veldig enkelt.

[Lille`mor & lillebøll]

Er ikke gift og aner ikke på om jeg blir det...Men jeg har et ønske om det.

Jeg har vært besatt av kjoler,kirker og alt som har med bryllup og gjøre siden jeg var ei lita jente.

 

men desverre for meg så er min mann livredd for og gifte seg!!

Han er en skilsmisse unge og bærer preg av det den dag i dag.

Så det ser ikke ut som min livsdrøm blir oppfylt noen gang..Er forlovet,men ikke noe mere en det...Det var en kjærlighetserklæring vi gjorde da vi var unge..

Jeg kommer fra trygge rammer og gifte foreldre.De har vært separert ved en annledning men det gikk overhode ikke ut over oss barn.

 

ellers foruten om det skjønner jeg godt hvorfor noen vil og andre ikke...

[Gjest]

1. Det lønte seg økonomisk for oss, vi har faktisk tjent ca 120 000 på å være gift siden jeg er student og han jobber (da får han skatteklasse 2)

2. Vi er trege med å få ordnet i papirer, så vil all form for arv osv ordne seg selv om noe skulle skje med en av oss

3. Vi mener begge at barn skal slippe å ha flere etternavn og at det blir mer familie av det dersom alle har same etternavn, det føltes definitvt mer naturlig at vi alle har samme etternavn når vi er gift enn om vi bare skulle ha vært samboere

4. All forskning tyder på at det er vanskeligere å skille lag når man er gift enn samboere, gifte par anstrenger seg generelt litt ekstra for å få forholdet til å fungere enn samboere fordi skilsmisse er mer krevende enn å bare gå fra hverandre som samboere. Altså, man jobber mer med forholdet som gift ;-)

 

Dette var da alle de uromantiske grunnene. Vi selv følte det var en fin, riktig og romantisk ting å gjøre, selv om vi giftet oss uten at noen visste det på et kontor på tinghuset og ikke gjorde noe ut av det.

[baby 07.02.]

Det er jo det juridiske som du sier. Arv bla. Vi var ikke gift da vi fikk nr 1. Da måtte far erklære farskap. Men vi var gift da vi fikk nr 2 da gikk det automatisk. Noen mener det er litt diskriminerende dette, at samboere ikke har like rettigheter. Å det er jo kanskje sant da. Men slik r dagens lover.

[Tredjepåplass]

Skriver under på det med at alle sammen får samme etternavn, det var viktig for meg. At det var ETT navn, altså. Og så er det veldig greit å slippe å sjekke og dobbeltsjekke hver gang noen regler forandrer seg, for er man gift, så er man sikret ved dødsfall ol. Men hovedsaken var rett og slett at jeg ville at det skulle vise utenpå ham at han var opptatt:) Neida, men når jeg giftet meg, var det for å vise både for meg selv, ham og alle i samfunnet at nå satser vi alt på hverandre. Det er ikke noen vei tilbake, liksom. This is it... Jeg følte meg mye tryggere på ham og "oss" etter at vi hadde giftet oss. Det ble en spesiell økt trygghet når jeg ble gravid.

Men det er jo bare en smakssak. I praksis i hverdagen betyr det nok ikke så mye.

[Hege_mor til 2]

hei..

har akkurat giftet meg, vi hadde vært ilag i 6,5 år når vi giftet oss, og pga svigerfar som ble kreftsyk bestemte vi oss for å endelig å gjennomføre det, slik at han skulle få det med seg.

etter 5,5 år forlovelse..

 

Det jeg syns er positivt ved å være gift:

*du er lovfestet å forsørge hverandre. (du kan faktisk kreve penger for å gjøre husarbeid å passe unger. (dere har likt ansvar for at dette gjennomføres))

* Mye mer styr å gå fra hverandre, selv om det er innført mekling når man er samboere å har barn. Mer papirarbeid når en er gift, må jobbe for å gå fra hverandre, det er ikke bare å avslutte. kanskje mer sikker på at man tar den riktige avgjørelsen.

* er student å det lønner seg å bli liknet ilag. han må betale mindre skatt.

 

verken jeg eller mannen min mener det er noe forskjell på forholdet om man er gift eller ikke!

men..

Jeg viste ikke at bryllupsdagen skulle bli en så flott dag, å ha så stor betydning. viste heller ikke at jeg skulle være stolt av å bære en giftering.

og at det skulle være så stas å kalle han min mann å høre han si til meg: min kone! (vi er nygift å kanskje derfor så entusiastisk, men det er kjempe gøy.

er glad jeg giftet meg!