Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

103 kg.veide 86 i starten,og 175 høy.så har jeg veldig søtsug også da.tenker jo over hva jeg putter i munn da,og spiser ikke så mye uansett.da er det ikke morro å se bare vekta stige.er 31+2 uker i dag.er så redd det ikke skal gå bort etterpå.blir deppa:-( går ikke å tenker negativt på det hele tiden.men,liker det ikke.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på det, jeg; det er jo uansett ingen ting du kan gjøre med det.

Vi har termin samme dag, og jeg begynte tidlig å irritere meg over kiloene som bare rant på. Da jordmora sa at "du SKAL legge på deg! Bry deg om å bli kjent med barnet ditt istedet, du," innså jeg hvor mye tid jeg hadde kastet bort på bekymringer.

 

Vi vet jo ikke om kiloene kommer til å forsvinne fort eller ikke. Noen må slite med vekta resten av livet, mens andre hopper fra sykehussenga til den gamle dongeribuksa. Så jeg skal ihvertfall prøve å ta sorgene den dagen de evt kommer, selv om jeg selvsagt hadde håpt på å kun legge på meg babyen og morkaka. Jeg ser selv at både hofter og lår har vokst noen cm, og det er selvsagt ikke gøy når en ikke er fornøyd i utgangspunktet!

 

Men, som sagt, det blir ikke bedre av den grunn. Det er bare en av sidene ved graviditeten. :-/

Skrevet

Så artig med samme dato:-)

Nei,egentlig så aksepterer jeg at vekta er høy.ganske rart at den er så høy,for føler meg ikke så kjempe stor.var jo på 85 kg.ikke lite det heller.men,jeg har en sånn kropp.og jeg orker ikke fokusere på hva jeg putter i munnen hele tiden.vil kose meg.samtidig blir jeg flau over vekta.da må jo jeg være veldig stor,tenker jeg da.selv om andre sier jeg ikke er det.tror ikke på det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...