Innser bare mer og mer hvilken stor dust stefaren min er...

[Anonym bruker]

Blir så lei meg, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror jeg trenger noen å prate med. Innser bare mer og mer at det faktisk var stefaren min som ødela barndommen min, og ikke mine foreldres skilsmisse...

 

Greit nok, de hadde skilsmissen fra h*****.. Klarte ikke å prate sammen og kranglet stadig vekk. Selv etter å ha vært skilt i 10 år. Men likevel så var det ikke det som var så ille..

 

Moren min har bodd sammen med stefaren min i 12-13 år, sånn cirka. Husker ikke helt, men tror jeg gikk i 2.klasse da de flyttet sammen. Jeg likte han aldri da jeg var liten, for han lo av oss, enda vi ba han om å ikke gjøre osv. (Helt til nå har jeg vært livredd for å si noe feil, dumt e.l. fordi han alltid lo håndlig av oss..) Jeg husker egentlig ikke så mye fra da jeg var liten, husker mest fra jeg var ca 14 år og etter det. Men jeg husker at vi hadde "familiemøter" der vi satt og pratet om faren min, og alt han gjorde for å manipulere oss og hvor slem han var mot mamma. Disse "møtene" varte i flere timer utover kveldene, og selv om vi skulle på skolen dagen etter kunne vi ikke gå og legge oss, for "det var jo så viktig å prate om DET..." Når vi pratet om det, pratet han hele tiden, og hvis vi prøvde å si noe, ble det enten feil, og alltid møtt med negative kommentarer, eller hånlig latter, og kommentarer med undertonen som sier "jeg vet så mye bedre enn deg, du er ikke så veldig smart, lille venn.." VELDIG nedlatende..

 

MEN jeg trodde faktisk på mannen, som holdt på sånn stadig vekk i flere år. Hver gang moren og faren min var uenige, var det på´n igjen, med familiemøter. Hvis vi var for mye hos pappa, var det også tid for en prat. Vi måtte ikke oppføre oss som om vi likte å være der, for da ble vi manipulert av pappa, påstod han. Det er først etter samboeren min ble kjent med faren min at jeg har sett de gode sidene faren min har. Samboeren min sa til meg "selv om faren din har gjort og sagt mye rart opp igjennom årene (som jeg har fortalt han om) så har han jo mange gode sider, og han er jo kjempe hyggelig å prate med, og virkelig interessert i oss og hva vi driver med osv". Det gikk opp et lys for meg, og i de siste årene har jeg virkelig sett forbi alt stefaren min "lærte" meg om faren min opp igjennom barndommen, og sett faren min for den han virkelig er, på godt og vondt. Det var jo stefaren min som manipulerte oss, ikke faren min..

 

Det som er så ille, er at 3 av 4 søsken har flyttet hjemmefra så tidlig som mulig for å komme unna stefaren vår. Jeg var bare 15 da jeg flyttet. Jeg så det ikke så godt akkurat da, jeg visste bare at jeg hadde det helt forferdelig og ikke orket mer. Jeg var virkelig klar for å gi opp det meste, da jeg møtte min nåværende samboer, som "reddet" meg på mange måter, med sin måte å se ting på.

 

Moren min har i alle år, fått høre at hun må forandre seg. Ikke være så sårbar, siden hun blir lei seg når han slenger dritt til henne. (Noe som skjer hver dag). Hun mener det ikke er så ille, og ser ikke hvor unormalt det er at han prater sånn til henne. Likevel har det gått veldig dårlig med ekteskapet deres det siste året. Moren min ville veldig gjerne gå til rådgivning, men han mener det er "noe ordentlig tull", og gidder ikke. Jeg syns det sier litt. At du ikke tar det alvorlig når kona de holder på å gå fra deg. Likevel, da moren min var på nippet til å dra, fikk jeg høre "jeg tror på det gode i mennesket, og veldig å gi han en sjanse til." Etter dette har han fått maange sjanser, han trenger (i mine øyne) en ny hver dag, sånn som han prater til henne.. Jeg blir så lei meg, og har så lyst å si til mamma at hun må se og få seg litt selvrespekt, og slutte å la han behandle henne sånn. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Først og fremst trenger jeg vel å prate om barndommen min, som jeg nesten ikke husker noe av, i grunn. Men jeg skulle så veldig ønske at moren min kunne gjøre noe bra for seg selv også.. Merker at jeg blir skikkelig irritert hver gang de har vært på besøk, og han vil alltid være med. Føler ikke at jeg kan si nei, for vil ikke lage mer krangel enn det er..

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver det her egentlig, bare godt å få luftet tankene litt...