Historien om da jeg ble gravid=) Lang!

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Har hørt flere plasser at det er vanskeligere å bli gravid hvis man er midt i en krise i livet, men har også hørt at "du blir gravid når du minst venter det".

Og det siste stemte virkelig på meg!!

 

Fredag 11. Januar, ble min farfar lagt inn på sykehus, han hadde hatt et stort hjerteinfarkt, og de kunne ikke operere han fordi de kom for sent til sykehuset. (han kjente smerter i 11 tiden på formiddagen, og dro ikke på sykehuset før i 4-5 tiden).

 

Lørdag 12. Januar, på kvelden, fikk han konstantert lungebetennelse og ble skikkelig dårlig. Vi var der tidligere på dagen og han prata og tulla. Allerede da visste jeg at han aldri kom til å klare seg.

 

Søndag 13. Januar var det ingen bedring, og han hadde spurt farmor: "skal vi ikke dra hjem nå, jeg vil hjem". Og det var alt han sa den dagen, var bare oppe litt med øynene en gang i blandt.

 

Mandag 14. Januar, ringte pappa meg når jeg var på jobb, og sa at farfar's nyrer hadde sviktet, og legene visste ikke om han kom til å klare seg gjennom natten eller ikke. Dro rett på sykehuset etter at jeg fikk vite dette, og var der ca 15.30. Gråt og gråt, han var skikkelig dårlig, hadde ledninger over hele kroppen, oksygen og alt mulig på seg. Legene ville ikke fortelle oss noen ting! De gikk rundt med bekymringsrynken i pannen.

Farmor sa at jeg bare skulle dra hjem, men jeg nektet. I 17- tiden kom det ene søskenbarnet mitt også, masse tårer.. i 19- tiden kom tante og onkel og det andre søskenbarnet mitt. Jeg måtte ringe til lillesøsteren min på 16 og fortelle alt til henne, fordi pappa ikke klarte.

 

Ved midnatt kom en lege og snakket med oss, han sa at de ville kutte ut alle medisinene i løpet av 4 timer, så han til slutt døde. Hjertet hans var såpass ødelagt, nyrene fungerte ikke og lungene var syke.

Måtte ringe til lillesøsteren min og fortelle at hvis hun ville se farfar en siste gang før han døde så måtte hun komme nå. Hun og mamma kom rundt 00.30.

 

Maaaasse gråting hele den natten, og kl.07.30 kom legen å sa at nå hadde han blitt såpass stabil at det kunne ta flere dager, og at vi måtte dra hjem å sove litt. Vi dro hjem, jeg ringte sjefen min å sa at jeg ikke kom på jobb den dagen. Våknet av at telefonen ringte 11.15. Da var han død...

Tungeste tiden av livet mitt!! Helt forferdelig, gikk rundt og var kvalm hele tiden, fikk ikke i meg mat, fikk ikke sove eller noe.

 

4. Februar, tok jeg en test, og den var positiv, fikk sjokk først, også ble jeg veldig glad, og veldig redd! Hadde drokket noen glass vin for å få roet meg ned litt de dagene rundt farfar's død! Røyka som en gal hadde jeg også!

 

Viste seg at unnfangelsen var omkring 13. Januar.

På tidlig UL sa hun at jeg var 12 uker på vei akkurat, og da var det akkurat 12 uker siden han døde.

Helt utrolig at dette gikk bra!

 

Nå sitter jeg her, med masse spark og slag i magen min 20 uker på vei! Det er i morgen altså 20 uker siden farfar døde... Utrolig ekkelt å tenke på egentlig... Men er veldig glad for nytt blod i familien!!=D

Farmor fikk andre tanker da jeg sa det til henne bare 7-8 uker på vei, og gleder seg masse til å bli oldemor! Hun har nok mange gode år igjen, bare 77 år:)

 

Jepp, det var min laaaaaaaaange historie om å bli gravid!

Dere da jenter??

[elin og gutta;)]

ja, at det skjer når en minst aner det kan jeg skrive under på.

vi ønsket oss en til i mange år. førstemann er født i 2002.

da jeg endelig ble gravid i august/september var det stor glede her. i løpet av høsten flyttet vi, så det var litt å ordne med, og etter 5 dager i nytt hus døde spiren. ca 8 uker....

på sykehuset ser de at jeg har en syste på eggstokken,den ene jeg har igjen,og denne må opereres bort, som kan gjøre meg infertil resten av livet. i tillegg var egglederen væskefyllt,så min tjanse for å bli gravid i det hele tatt var forsvinnende liten. operasjonen skulle skje 31 januar, og vi skulle på rikshospitalet for utredning noen mnd etter.

-men så...da jeg kom på sykehuset og skulle legges inn for operasjon ble jeg undersøkt av en lege,for å se at systen ikke hadde vokst for mye o.l. og da så hun et hjerte som banket der inne.... jeg var blitt gravid omtrent halvannen mnd etter aborten. helt utrolig,når vi egentlig var sikre på at vi nok bare skulle ha den ene sønnen vår....

nå er jeg 23+4 og følges tett opp på sykehuset. ikke ofte de har gravide med syste, og det var usikkert om eggstokken var frisk nok til at svangerskapet kunne bestå de første 12 ukene hvor det er den som sørger for hormonbalanse blandt annet....

føles litt som om denne sprellende krabaten er vårt bittelille under. vi gleder oss så masse alle sammen!!!

 

lykke til med underet ditt du også)))

[The_Baby_Container_4Trimester]

Knaskje babyen blir en reinkarnasjon av bestefar?

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Ååå=) Der ser du elin+vebjørn i magen=) Når du minst venter det! Utrolig morsomt at det er sånn egentlig. Begge fikk noe veldig godt ut av noe som egentlig er veldig vondt!

Lykke til du også!

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Har tenkt tanken, men det er ei lita jente, så det er ikke farfar som "blir født på ny".. Derfor det er litt ekkelt å tenke på! Kanskje han blir gjenfødt i barnet mitt, men tror egentlig ikke på noe sånt da..=P Men når man ikke har bevis, så vet man jo aldri!

[elin og gutta;)]

jeg tror nok heller ikke på reinkarnasjon.... selv om jeg er litt alternativ og ikke tror at døden er THE END for sjelen vår.... i jobben har jeg opplevd mange døende og døde, og en eller annen følelse er der,som forteller meg at bare skallet er igjen.... mulig det er en måte å takle det som er ganske trist på, men.... tror på evigheten et sted i alle fall:)

blir spennende uansett å se om vesla ligner på oldefaren sin da. familielikhet han jo være der uansett!!!

kanskje en liten lykke-spire kom for at ikke verden skulle føles så urettferdig? kanskje det er når vi er sårbare vi er motttakelige for gleder også.... morsomme tanker å følge syns jeg i alle fall. kunne jo sittet å filosofert over det i timer....

[babyfrøken *mamma*]

Det hetes at sjelen fra den sist avdøde i familien kommer tilbake i den neste som blir født (vet ikke hvor det stammer fra, men har hørt det flere ganger). Min mormor, som var et utrolig fantastisk menneske, døde for et år siden, så jeg håper for babyen vår sin skyld at det er noe sant i det som sies...hvis h*n får bare et snev av hennes sjel, da er babyen vår meget, meget heldig.... Synes iallefall det er en veldig koselig tanke! De er nok med oss på et vis, de herlige besteforeldrene våre!

 

Vi hadde begynt å leke med tanken på barn, og var enige om så smått å begynne å prøve, iallefall snakke seriøst om det til våren/sommeren.. Så for at p-pillene, som jeg hadde gått på i 10år (sist de skumle Diane som en har lest så mye om etterhvert), skulle rekke å være helt ute av kroppen innen den tid sluttet vi med dem i slutten av desember.. Vi visste jo at det var en sjanse for at det skulle skje før, så vi "passet på litt" i januar, tenkte "pytt sann, det som skjer, det skjer" i februar; og vips så var det blå krysset på plass! *ler* Helt utrolig at det kan gå så fort egentlig, men vi er bare glade til (",)

 

 

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hehe, ja, tenkte ikke så mye over hva som skjer med oss etter døden og sånn før farfar døde egentlig. Og jeg hadde sittet og tenkt på at når jeg fikk barn, skal jeg døpe de eller ikke da? Faren til babyen er ikke døpt, men jeg er. MEN etter at han døde, og jeg fant ut at jeg var gravid, så SKAL hun døpes!=) Til svigermors store sorg! Men, hun får tåle det hun også.

Begynte å tenke litt mer på at det er sjebnen også..At ting er planlagt for lenge siden. For når farfar døde så var vi hos ham hele natten, og han var våken å så seg om etter oss, og når han så oss, så kunne han liksom slappe av og sove litt igjen! Helt rart, for legene trodde ikke han var helt bevisst. Men jeg er helt sikker på at han ikke ville ha oss der når han døde!

 

Familielikhet ja, hehe, sånn som det ser ut på UL- bildene og sånn, så ser det skikkelig ut som at hun har nesen min! Men jeg har nesen min fra mamma-siden da...

 

Når har du termin??=)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Håper babyen min får litt av sjelen til farfar også da=) Han ville aldri at noen skulle ha det vondt, og hjalp til med alt! Aner ikke hvor mange hus han har bygd på fritiden sin uten å ta betaling for det jeg, men det er mange!=) Blir moro å se!!=)

[frøet76]

Ja, det at det er vanskelig å bli gravid under stor stress, tror jeg er en sannhet med modifikasjoner. Jeg ble også gravid i en kriseperiode- altså for ca 4 mnd siden. Tror jeg ble gravid nøyaktig samme dag som jeg gikk ut i sykemelding etter å ha blitt mobbet og kritisert ut av jobben min. Hadde vært på et fryktelig møte med to sjefer- avd.leder og styrer- der jeg ble kritisert på det mest urimelige. Det var grusomt. Jeg ble fryktelig urettferdig behandlet, og det hadde pågått i 3 mnd. Så ja, jeg gikk ned for telling.... Da jeg fikk denne jobben tenkte jeg og min mann at endelig var sjansen kommet for oss til å få baby. Hadde ikke hatt mulighet før, siden jeg hadde vært på attføring. Og på attføring har man jo ingen rettigheter(økonomisk) som gravid og etterpå. Nå var jeg ingen tenåring lenger og det begynte å haste. Vi lot det gå noen mnd i jobben før vi prøvde, siden jeg syntes det var flaut å bli gravid med en gang. Men så begynte trøbbelet med ledelsen- totalt urimelig, jeg var flink og pliktoppfyllende jente. Jeg ble sykemeldt- det var nå eller aldri-kunne vi klare å bli gravide nå?? Og det utrolige var -jeg ble gravid første gang vi prøvde-første måneden! Vi visste at vi måtte bli gravid innen 3 mnd for å rekke inntekt 6 av 10 mnd. Ellers måtte vi gi opp barneønsket igjen kanskje for et år? Da måtte jeg få ny jobb- og det var jeg overhodet ikke klar for- syk som jeg var/er etter den fryktelige jobben jeg var i.Nei, jeg tror det var en mening med at det gikk så lett. Opplevd mye fælt før har vi også. En trøst i en fæl tid. Ja, vi føler oss tatt vare på, og vet at mange ber. Så de som lurer på om en kan bli gravid når livet stormer som verst- vi er også beviset på det.

[The_Baby_Container_4Trimester]

Ifølge astrologien, så: Hvis det blir født en skorpion i familien, så vil noen dø ett år etterpå eller har dødd ett år før. Hvis du ble gravid i Januar så skal vel du ha en skorpion?

HMMMMMMMMMMMMMMM

men altså! Tro hva du vil :-)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Nei, blir ikke skorpion nei. Hun blir enten Jomfru eller Vekt=)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jepp, vi er fine beviser på at når livet stormer som værst er det egentlig STOR sjangse for å bli gravid. Mulig dette er fordi det er det siste du tenker på akkurat i den perioden???