Hmm, hvordan skal jeg tolke dette???

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg skrev dette til stortinget:

Jeg og mannen min har ett spørmål ang. aldersgrensen på adopsjon. Det sies at man må være 25 år for å adoptere. Vi lurer på om det ikke gjøres unntak???? Det er utrolig sårt for oss at vi ikke skal ha muligheten til å starte denne prossessen å få ett barn når vi eventuelt er fyllt 25 år. Grunnen er at jeg (AA1 )fikk vite som 18 åring at jeg var på vei inn i overgangsalderen. Vi blir 22 år i år (mannen min i desember). Jeg har nesten ikke flere egg igjen, og dette gjør det så og si umulig for oss å få meg gravid nå. Vi går nå gjennom IVF behandling privat, har ett forsøk som endte negativt. Vi har kun 2 forsøk igjen. Dersom det ikke går på disse forsøkene (noe legen sier at er en stor sannsynlighet for at det ikke gjør), er adopsjon vår eneste mulighet. Vi håper på rask tilbake melding da dette er noe som betyr mye for oss. Om det er relevant, så har vi vert gift i 2,5 år. Mvh AA

 

 

 

 

Så fikk jeg dette til svar:

 

Familie- og kulturkomiteen i Stortinget behandler nå Odelstingsproposisjon nr. 33 (2007-2008). Komiteen avgir innstilling 29.05.08, og eventuelle endringer vil bli fremmet i den.

 

 

 

Hva mente de med det?? Og hvor kan jeg finne eventuelle endringer???

[Gjest -<<-]

Kort sagt; svaret du fikk er bare tull. Vedkommende har ikke tatt seg tid til å lese spørsmålet ditt, og svart på autopilot.

 

Det stemmer at Stortinget behanlder Ot.prp. 33 for tiden, men den angår dere fint lite. Den dreier seg hovedsaklig om endringer i ekteskapsloven og påfølgende endringer i adopsjonsloven, barneloven etc. i forhold til homofiles og deres barns rettigheter.

 

Det er ikke foreslått endringer i adopsjonslovens bestemmelser om alder ved adopsjon, og det som står i adopsjonsloven vil fortsatt være gjeldende om proposisjonen går gjennom (det gjør den). Hovedregelen i adopsjonsloven er at man må være fylt 25 for å adoptere, men at det kan gjøres unntak ned til 20 år dersom det foreligger spesielle omstendigheter. Dette gjelder nå, og dette vil gjelde ved en eventuell endring.

 

Jeg er usikker på hvilke grunner som anses som tellende. Ville sendt en mail til Bufetat i din region og spurt.

 

(Dere har forresten en mulighet til; eggdonasjon. Ulovlig i Norge, gjøres i Russland etc - ikke at det var det du spurte om).

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg snakket med noen andre. De som fikk adoptere når de var under 25 år var de som skulel adoptere innenfor familie osv... Så da går det nok ikke. Mulighetene begynner å forsvinne her. Er jo evigheter til få i det hele tatt se ett barn da.

 

Jeg hater at det skal være så forferdelig vanskelig.

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg synes du skal kontaket Adopsjonsforum eller Verdens barn for å høre om de er villig til å la dere registrere dere som søkere. Hvis de er det, kan dere sende søknad til barnevernet der dere bor - og håpe at de vil utrede og anbefale dere. Når dere har kommet så langt er det større sjanse for at Bufetat vil bruke regelverket "veiledende".

[maria isabell]

urettferdig:( ka med eggdonasjon?? såg det var nevnt tidligere:) du kan jo reise til utlandet å få det gjort?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par som hentet hjem sitt første utenlandsadopterte barn når hun var 26, da hadde de startet prosessen tre år tidligere. Så umulig er det ikke. Det som er greia er vel at for å få starte prosessen tidligere så hjelper det ikke "bare" å ha lyst til å adoptere eller å ha vært prøvere ettpar år, man må ha tungtveiende grunner (at man med sikkerhet ikke kan få egende barn).

[Tryne_ nr.3 på vei]

Samme hvem vi kontakter så sier de at det ikke er mulig, så jeg vet liksom ikek helt hvoran vi skal få det til. Jeg er klar over at grunnen "vi har lyst" å adoptere ikke holder da. På egenhånd er det helt umulig for oss å klare det (det er det 3 gynekologer har sagt til meg), og ved IVF er det fortsatt liten kjangs, men litt større. Vi har bare to forsøk igjen nå, om vi ikke klarer det da så er adopsjon vår eneste mulighet. kan ikek se at ikke det skal være grunn nok. Vi er ressurs sterke personer, jeg er ferdig utdannet sykepleier, mannen elektriker, stabil økonomi, har stor famile rundt oss, har mye natur rundt oss, og jeg mener fullt og helt at vi har det som kreves for at ett barn skulel fått det godt hos oss. barnet vilel bli elsket på alle måter og ville blitt tatt godt hand om. trist at det skal være så vanskelig.

 

Men de som du kjenenr, er det noen du har kontakt med nå?? Er det mulighet å få vite hvem de snakket med og hvordan de gikk frem?

[fostermor*stolt mamma*]

vi startet prosessen med å bli fosterforeldre da jeg var 25 og i en alder av 27 har jeg nå vært fostermor i over ett år.

 

hele veien både med bufetat og samfunnet ellers har jeg måttet forsvare meg for min unge alder i fosterbarns øyemed.

 

Er noe dritt at man skal måtte forsvare seg på denne måten!

 

Vi kan heller ikke få barn selv.. har ikke satt igang noen forsøk enda da vi venter på brev fra riksen, så adopsjon har vært vurdert.

Etter å ha lest igjennom kravene for adopsjon, frister det overhodet ikke å starte med forsvars taler igjen.

som barnløs er man sårbar og alt man vil er å gi et barn et hjem.

at det skal sitte byrokrater å avgjøre om man får eller ikke får et barn, virker så fjernt fra den tanken man hadde som yngre om romantiske middager og stearinlys med kjæresten, for så å skulle få to blå streker på en pinne noen uker senere.

 

skal ærlig innrømme at når noen sier de er 22 og vil adoptere høres det ungt ut! på den annen side, jeg har alltid vært "voksen" og hadde fint kunne forsvare for meg selv at jeg kunne adoptere i den alderen.

synes dere skal kalle inn til et møte med bufetat jeg og vise dem!

 

Eneste problemet jeg kan komme på er at uansett om Bufetat vil godkjenne dere eller ikke, har vel de enkelte land krav til sine søkere.

Leste om Russland tileksempel hvor de ville ha søkere over 35.....

Så mulig det stopper der...

 

Sender all mulig sympati til deg og mannen din.. jeg vet hvor fortvilende det kan være.....

[Tryne_ nr.3 på vei]

Tro meg, jeg kjenner tanke gangen selv. jeg prøvde å bli gravid første gang da jeg var 18 år gammel. Når jeg ser folk som prøver nå når de er så ung, så tenker jeg som dg. Men det er egentlig veldig dumt. Jeg vet jo at jeg var veldig voksen for alderen, å det er jeg den dag i dag. jeg har helt andre verdier i mitt liv en mine jevnaldrede. Vi er begge voksne for alderen, noe som resulterer i at vår venne gjeng er alt fra 3-6 år eldre enn oss. Så ja, jeg sjønner tanke gangen din, UTEN problem.

 

jeg har alltid sakt at jeg føler meg fanget av å ha alderen på slep, føler ikke den passer meg. Når jeg sier at jeg er 22 år så sier det så lute om peronsne, meg, for inni meg er jeg IKKE 22 år. det er ikke uten grunn at folk tror jeg er mye eldre når de snakker med meg (å jeg ser liten ut).

 

uansett så håper jeg det ordner seg, trist at det skal være slik at unge hele tiden må forsvare seg. En alder fortelelr så lite, den sier ingenting om peronen dg. det er det man har opplevd i livet som er med å former en, å jeg har vokst av de tingene jeg har opplevd i livet mitt

 

[snøfilla - mamma til 2]

På AFs hjemmeside står følgende:

 

- Bolivia: over 25 år

- Chile: over 25 år

- Colombia: over 25 år

- Etiopia: åpent

- India: ikke over 90 år til sammen

- Kina: over 30

- Nepal: over 30

- Peru: over 25

- Sri Lanka: under 45

 

....så det er ikke sikkert det bare er Bufetat som er "vanskelige", det kan jo være at utlandet ikke ønsker for unge søkere.

 

 

Men som en annen skriver: Hvorfor ikke eggdonasjon?

 

Hilsen

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg glememr å svare på det hver gang;)

 

jeg og mannen ønsker ikke dette. det er fordi at for oss blir det ett etisk problem. jeg skulle ønske at jeg klarte å gjøre det, synes det er veldig bra at dette hjelper noen, men for oss er det ikke noe. Vi ønsker ikke at barnet skal være bilogisk den enes, men ikke den adres. Da vil vi helelr adoptere. Så eggdonasjon er helt utelukket, det er ikke noe vi vurderer en gang

[fostermor*stolt mamma*]

vi startet prosessen med å bli fosterforeldre da jeg var 25 og igjennom hele PRIDE kurset og nå i ettertid har jeg måttet forsvare alderen min.

vi har nå vært fosterforeldre i over ett år og synes det er slitsomt at folk har meninger om alderen min...

 

Som barnløs er man i en sårbar siuasjon og det at byrokrater skal sitte å avgjøre om man får bli foreldre eller ikke er en grusom tanke.

 

Vi kan heller ikke få barn på egen hånd og har blitt spurt om sæddonasjon. Jeg har samme holdning som deg. Kan ikke vi begge blir foreldre il et biologisk barn kan det være det samme...

Da adopterer vi heller. Men etter å ha lest om adopsjon de siste dagene kan jeg ikke si at det frister å skulle måtte forsvare seg igjen..

 

som noen skrev i tidligere innlegg, kan stopperen for dere være barnets hjemland som har krav. I russland var vel kravene over 35 år for å søke , om jeg husker rett fra internett..

 

men hadde jeg vært dere hadde jeg i allefall kontaktet BUFETAT og bedt dem hjem til dere! bare for å vise dem.

Om noen sa til meg at en på 22 ville adoptere hadde jeg også synes det var ungt. det skal jeg ærlig innrømme... men på den annen side.. jeg har alltid vært "voksen" for alderen og hadde fint klart å vise dem at jeg var like seriøs som en på 30 som ville ha barn!

 

LYKKE TIL!!!!!