LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 19. mai 2008 #1 Skrevet 19. mai 2008 Har skrevet før om det, at jeg sliter på jobb. Har bitt tennene sammen og håpet det skulle gå over. Skulle på jobb i dag og i morra, men i går ettermiddag kom jeg på at jeg har byttet vakter slik at jeg skal jobbe mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, 4 hele døgn altså. Gikk helt i svart for meg, måtte springe på do, og alt ble tungt, fikk ikke puste, ville bare gråte, det verket i kroppen og svimmelheten kom i bølger. Det roet seg etter ettpar timer da. Men det fikk meg til å innse at jeg må gjøre noe. Kom meg ikke på jobb i dag, og skal til legen og ta den store praten. Gruer meg så innmari. Har så dårlig samvittighet ovenfor jobb. Men hensynet til Guttongen må vel veie tyngst? Og til meg... Huff jeg er så sliten av alt. Sa til kjæresten min i går; eneste jeg ønsker meg er en normal jobb, det er vel ikke for mye forlangt? Takk for at du gadd lese sytet mitt.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 19. mai 2008 #2 Skrevet 19. mai 2008 huff så leit at du har det sånn! Må være slitsomt å få slike angsanfall. Snakk med legen din du så håper jeg det ordner seg for deg god klem
Gjest irismor Skrevet 19. mai 2008 #3 Skrevet 19. mai 2008 Du har jo startet da. =)) Godt at du innså at du måtte ta tak i det og ringte legen din. Klart guttungen veier tyngst, men ikke glem deg selv heller da. Stor klem ;-)
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 19. mai 2008 Forfatter #4 Skrevet 19. mai 2008 Takk...fikk time i morra. Har hjertebank når jeg tenker på det, er sånn nederlag å innrømme at man ikke strekker til.
*smil* m/ snupp06 & gutt 07 Skrevet 19. mai 2008 #5 Skrevet 19. mai 2008 Hei Så bra at du har fått legetime, da har du kommet langt!! Jeg hadde sånne anfall med svimmelhet, kvalme og smerter i lang tid før jeg skjønte hva det var... Tok 2 år med slikt til og fra før jeg tok det på alvor. Og det jeg ser nå er at dette (dessverre) er veldig vanlig... Vi er ikke alene om å ha det sånn, og det er noe som kan bli bedre ved å ta signalene på alvor!!! Du og ditt barn kommer først, det er det viktigste, ikke jobb! Lykke til hos legen!!!
Gjest irismor Skrevet 19. mai 2008 #6 Skrevet 19. mai 2008 Det er da absolutt ikke noe nederlag å innse at man ikke strekker til. Hvis vi skulle strekke til så hadde vi fått vinger, utstrekkbare gummiarmer og propell. Man rekker ikke alt og når man innser det ja da har man kommet langt allerede. Jeg sitter her og ser på kjøkkengulvet som buler alle veier på grunn av dårligrørleggerjobb. Men arbeidet ble utført for en del år siden så å starte å klage er det ingen hensikt i. Så da ser jeg på det som et tegn til at vi kan få gjort noe med den dårlige planløsningen samboeren lagde når han pusset opp for 9 år siden. =)) Aldri så galt at det ikke er godt for noe ;-) Lykke til.
peonererfine Skrevet 19. mai 2008 #7 Skrevet 19. mai 2008 Lykke til. Dette kommer du deg gjennom, men det kan ta tid. Ofte lurt å snakke med en bra terapeut i en periode.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå