Gå til innhold

Dere som har fått dere ny kjæreste


Anbefalte innlegg

Skrevet

Syns de det var vanskelig at dere hadde barn? eller var det noe de "godtok" med engang? eller trengte de tid til å venne seg til tanken?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han har 3 stk selv, så det var ikke noe problem.I tillegg er han en som ønsker seg en stor familie. :-)

Skrevet

Han har ikke hatt noe problem med at jeg har barn nei :)

Eneste var at han brukte litt tid før han var mye sammen med dattra mi,for å se om han liksom var sikker på at han ville det her. Men det gikk jo mer på å bli kjent med hverandre og se om vi hadde noe, enn akkurat det med at jeg har barn så ... Han er helt suveren til å stille opp, hjelper meg masse i hverdagen,og tuppa mi digger han :D Innså plutselig nå hvor heldig jeg er, så ble kanskje litt langt svar her hehe :)

Skrevet

absolutt ikke..kjæresten min har 2 barn selv også og han digger snuppa mi så:)

Han hjelper til masse og syns det er kjempe morro..så har han jo møtt henne en del tidligere også da:)

Skrevet

Dette har virkelig noe med alder å gjøre, men selvfølgelig finnes enkelte unntak. Om en mann blir sammen med en dame/jente på over 27 år så må man ta med i beregningen at hun har barn.

 

Når jeg ble alene for andre gang, var jeg godt over 30 år. De menn jeg har datet har jeg tatt som en selvfølge har barn og lengre forhold bak seg. Hadde et delvis seriøst forhold til en uten lange forhold og barn, og det skar seg pga dette. Han skjønte ikke, ville ikke og visste ikke noe om hvordan livet er med barn. Derfor klarte jeg ikke å kombinere rollen som kjæreste og mamma.

 

Min kjæreste og snart samboer, har selv barn og vet at de tar tid. Han er også en slik pappa som jeg synes pappaer skal være. Har barna mest mulig, og stiller opp 100 % for dem. Hadde han ikke gjort det hadde han ikke blitt min kjæreste.

Skrevet

jeg hadde 2 fra før. Og han visste at det fulgte en 'pakke' med meg. Og at jeg med tiden kun ville være intr i noe seriøst - da jeg ikke ønsket å presentere barna mine for en som kanskje bare hadde vært en 'fling' Han forguder barna mine, de forguder han. Nå 3 år senere er vi gift og forsøker å få et kjærlighetsbarn, da han ikke har noen fra før. Fantstisk fantastisk mann som ser på barna som sine egne og behandler dem deretter

Skrevet

Det var ikke noe problem at jeg hadde barn, men han brukte litt tid på å finne ut om han var klar for det "ansvaret" et barn ville føre med seg. Noe han følte han var, og han fungerer kjempe fint sammen med barnet mitt. Han ønsket å være helt sikker før han involverte seg helt, for å unngå å såre barnet mitt. Noe jeg synst er veldig fint og voksent av han. Man har selvsagt ingen garantier for at et forhold vil vare, men man går no inn i dette med tanken på at forholdet skal vare. :)

Skrevet

Så heldige dere er:)) Jeg har ny kjæreste. Har kjent hvreandre snart i 2 år. Har vert kjærester seriøst ca 1 år. Men han er ikke så veldig flink med sønnen min.... På den tia har han feks stått opp med han en gang. han vil aldri være barnevakt eller være alene m han.... Di har et godt forhold. Men han sa i begynnelsen at han var usikker på om han taklet dette. Jeg sa det må han finne ut av sjøl men om du velger å være sammen m oss så må du ta det som det er. Jeg savner veldig at han tar mere del i livet vårt.I går sankket vi litt om fremtiden. Jeg sa at jeg håpte vi kunne begynne å tenke på å kjøpe noe sammen. Da sa han at han var usikker å ikke viste. Han har det bra nå ,men vet ikke hva han vil med meg i fremtiden!!! Ble så lei meg.. Men så sa han at jo vi får vel bare prøve.....!! Off er så i tvil om hva jeg skal gjøre?? Er jo veldig veldig glad i mannen. Noen m like erfaringer? Svar evt reaksjoner mottas med takk:))

Skrevet

Han sa først at det var litt negativt. Å grunnen til det var at han mente at jeg da ikke hadde mulighet til å være spontan osv. Å det stemmer jo, jeg får ikke vært med på alt, for meg er ikke det noe problem da. Men han syntes det var litt kjedelig at ting han ville ha meg med på ikke gikk fordi jeg ikke var barnefri den helgen osv.

 

Men nå tenker han ikke over det lenger, han har slått seg helt til ro å syns det er mye koseligere å være på besøk hos meg enn å fly hit og dit, å det er jo koselig :)

Jeg er jo barnefri annenhver helg så vi får jo vært med på ting da, selv om det som regel ender opp med at vi enten bare er hjemme å pleier kjærligheten eller tar en middag ute osv. Han er veldig ung(22år) så er overrasket over hvor avslappet han er, heldigvis er han ikke sånn partyløve.

Skrevet

Her gikk det lekende lett, barn og mann stortrives sammen. De godtok hverandre fra dag en og er nå uadskillelige

Gjest marie-s
Skrevet

Jeg har for det meste kun datet de andre....de som når de fikk tenkt seg litt om ikke taklet barn ennå, om dette rett og slett var en unskyldning for å komme unna meg eller ikke aner jeg ikke men det går heller laaaang tid mellom hver date nå, har mer enn nok å styre med.

Skrevet

du kan jo ikke regne med at han skal stå opp med han osv...det er jo rett og slett ikke hans oppgave.

Kjæresten min har gjort det et par ganger for å glede meg men hadde han ikke gjort det så hadde jeg heller ikke reagert..

det er jo ditt barn..han er bare kjæresten din liksom

Skrevet

Jeg bestemte meg lenge før jeg traff min kjære, at jeg ikke kunne vært sammen med en som ikke likte snuppa mi og kunne bli glad i henne! Hun er mitt alt, hun var min familie først, så skulle noen flere være i familie med oss ble det med begge, ikke bare med meg;-)

 

Jeg fant verdens beste mann!! Han er helt fantastisk med henne, er noe helt spesielt mellom dem! Han sier han er glad i henne som om hun skulle vært hans, og han behandler og beskytter henne som en liten prinsesse<3

 

Jenta mi forguder han!!! Det gjør selvsagt jeg også,hihi:-)

Skrevet

Her måtte jeg bare svare. :-)

 

Samboeren min er fantastisk med småen. Han hadde ingen barn da vi møttes, og har tatt gullet til seg som sitt eget. Da han begynte å overnatte hos oss så ønsket han selv å stå opp med småen om nettene, for jeg var jo så heldig at jeg fikk ha gullet for meg selv hele dagen mens han var på jobb. *smelt*

 

Nå har vi bodd sammen i snart 1,5 år og skal gifte oss om 1 mnd, og han stiller opp på lik linje med meg i forhold til småen. Kunne ikke vært sammen med en mann som ikke satte barnet mitt så høyt. Han er fullstendig klar over at barnet mitt kommer først, og er enig!!!

 

 

Skrevet

Jeg sa det første kvelden og tenkte at om han ikke godtar det, så er det ikke noe poeng i å bruke mer energi på den saken. Men det syntes han var helt greit. Han fortalte senere at han gjorde sine tanker rundt saken i stillhet, men bestemte seg for å gå inn i det 100%. Han har hele tiden vært kjempe flink med jenta mi og de to har et veldig godt forhold. Vi har bodd sammen i snart 2 år og jeg føler nesten ingen forskjell fra om det var hans barn eller ikke. Pappaen til jenta stiller skikkelig opp han og, så vi er heldige vi to jentene;-)

Nå venter vi en gutt sammen til sommern og det blir veldig koselig med et barn som faktisk er begges. Han gleder seg mest til å få være med helt fra starten denne gangen. Han ble kjent med oss da jenta mi var 13 mnd.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...