Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #1 Skrevet 18. mai 2008 Pappaen og jeg gikk fra hverandre da hun var 3mnd. Forholdet hadde skrantet siden før jeg ble gravid (brukte prevansjon), men valgte å fortsette å være sammen pga barnet. Da bruddet var et faktum, gikk det rolig og greit, vi har beholdt en god tone oss i mellom, og det er overhode ingen hard-feelings. Dattern vår er nå 11mnd. Problemet vårt er farsfamilien, (les: farmor og farfar). De bryr seg overhode ikke om jenten min, de har aldri interessert seg for henne, hverken inni magen, da hun ble født eller nå. De besøkte oss på sykhuset da hun ble født, siden så de henne ikke før hun var 3mnd, da hadde pappaen og jeg gått fra hverandre. Jeg ønsker så sterkt at hun skal ha en farmor og farfar i livet sitt, så selv etter bruddet sender jeg dem sms og inviterer dem på kaffe, noen ganger kommer de, andre ganger ikke. De få gangene de kommer er de her en liten time, prater om jobb, vær og vind, og regelrett overser datteren min. Jeg får helt vondt inni meg når jeg ser hvor hun kjemper om oppmerksomheten deres, men forgjeves. De har allerede et barnebarn fra før (et år eldre enn mitt), han er øyesteinen deres, de kjøper han alt som kan kjøpes for penger, og gir han alt som finnes av kjærlighet. De har alltid gjort det. Til dåpen fikk han 50 000, datteren min fikk et smykke i sølv, til toppen 200kr. Første julen hans fikk han en elektrisk bil han selv kunne kjøre på, datteren min fikk et barne servise i plast fra claes olsen (ja, det var faktisk der de hadde kjøpt det!). Vi var i besøk til dem da dattern min var 4mnd, jeg satt med henne i armene under hele middagen, og kaffen etterpå, spurte flere ganger om de ville holde henne, men de overhørte spørsmålet mitt. Skulle tro at et hvilke som helst besteforeldre par hadde vært ellevill over et lite nurk? Men neida, de enset henne ikke, i stedet lå de på gulvet å lekte med det andre barnebarnet sitt. Jeg prøver virkelig, sender dem sms når hun "lærer" nye ting, mms, bilder på mail ol. Jeg får aldri svar. Jeg får så vondt inni meg når jeg ser på vesle jenten min, de små krøllene og de knall blå øynene, hun er så nydelig! Hva i all verden har hun gjort "galt"? Hva er det som gjør at farmor og farfar rett og slett ikke vil vite av henne? I går toppet det seg, vi var i byn å så på 17mai toget, vi traff på farmoren, hun så oss rett inn i øynene og gikk fordi. Jeg vet at de hadde familiemiddag etterpå, jenten min var ikke invitert. Jeg kan forsette å fortelle i evigheter om alle de urettferdige tingene de gjør. Aller helst burde jeg bare gitt f*en i de, men jeg klarer ikke gjøre det på vegne av jenten min, jeg får det bare ikke til. Tenk den dagen hun spør etter dem, hva sier jeg da?
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #2 Skrevet 18. mai 2008 uff,så utrolig trist men du møter sikkert en ny mann en dag,og han har sikkert foreldre som vil bli supre besteforeldre! så vil nok de andre oppdage hva de har gått glipp av en dag.
Gjest Skrevet 18. mai 2008 #3 Skrevet 18. mai 2008 Jeg syns det høres ut som de er redd for å knytte følelser til datteren din, i fare for å så miste kontakten med henne pga at det er du som har hovedomsorgen for henne. NÅ gjør jo du alt riktig for at dem skal ha god kontakt, men de er vel føre var i tilfelle de skal miste sjansen til å være en del av livet hennes. Skjønner du? Men det er jo utrolig egoistisk av dem å tenke slik hvis det er slik de tenker da... det er det eneste logiske jeg kan se her, og får veldig vondt av både deg og datteren din. Hva når du møter en ny mann? Som du gifter seg med og lever år etter år med - hvem er jentas "besteforeldre" da? Kanskje slike ting de tenker på, og beskytter seg mot. Men jeg syns du skal ta det opp med dem jeg. Si det på en fin og rolig måte, uten å "anklage" dem. Si hvordan du oppfatter at ting er, og hvordan du skulle ønske ting var. Og hvordan du ser at ting blir i fremtiden, uansett hva som skulle skje.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #4 Skrevet 18. mai 2008 Jeg får helt vondt av å lese dette. Noe av det værste jeg vet så er det forskjellsbehandling. Å dette var jo en voldsom forskjell på deres "øyensten" og din datter. Er det datter eller sønn som har deres første barnebarn? Uansett skal det ikke ha noe å si, men er sånn av og til man forskjellsbehandler barnebarn om det er datter eller sønnen som har barna. Bør ikke være slik
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #5 Skrevet 18. mai 2008 Stakkars deg, og stakkars jente!! Jeg kan vel si at jeg har hatt det på litt samme.. Far til min sønn vil ikke ha oss, og det har vært trøbbel fra dag to.. Jeg hadde først ett kjempegodt forhold til farfar og hans samboer. Men så blei det stopp. Guttungen ville overnatte og jeg (dumme meg) lot ham ringe og spørre, opptil flere ganger, men nei hver gang.. Til slutt så gråt store ungen (han er blitt 12 nå) og lurte på hvorfor farfar ikke er glad i ham??? Dette var høsten 2006.. Jeg sa at du og jeg greier oss, gutten min, og når dem ringer og vil ha deg, så får du lov. Dessverre, ikke noen ring:-(( Dem bor bare ned bakken og over veien, men nei, ikke ett ring for en liten times besøk engang... Vel, det med invitasjon er og velkjent, dessverre:-( Ha mot og styrke nok, da greier du og jenten dere. Og ikke snakk stygt om dem det gavner ingen.... Bare si ja den dagen dem skjønner at dem trenger ho:-) Lykke til, ikke enkelt...
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #6 Skrevet 18. mai 2008 takk for svar. Jeg klarer egentlig ikke finne en logisk grunn. Hvordan kan man da forklare gavene og det som er med? De vasser i penger, så er ikke det at de ikke har råd! jeg har prøvd å ta opp temaet med barnefar, men han blir bare sint på meg når jeg nevner det. Jeg legger alt tilrette for samvær med henne, jeg strekker hender, men de tar ikke i mot. Det er så frustrerende! Hvis det er slik som du konkluderer FødtMedEnPilleiPanna, hvorfor prøver de ikk å være der for henne, nettopp slik at det ikke kan komme noen "reservebesteforeldre" inn i bildet? Da gjør de nettopp i mot sin hensikt, med den oppførselen, så gjør de nettopp ikke noe annet enn å tilrettelegge for nye reserve-besteforeldre! Jeg blir så lei meg, jeg får så utrolig vondt på datteren min sine vegne. Jeg vet at hun skjønner lite nå, men det er ikke så altfor lenge til hun begynner å forstå.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #7 Skrevet 18. mai 2008 Dem er farmor og farfar til både første barnebarn og min datter.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #8 Skrevet 18. mai 2008 veldig vondt å lese... hadde det vært mulig å prate med dem, forklare at du håper de vil ha kontakt med og bli godt kjent med din datter? Hvis du klarer det og de likevel ikke tar noe initiativ så kanskje du skulle være på utkikk etter andre omsorgspersoner. Hun har ingen glede av besteforeldre som ikke bryr seg. Barn merker sånt fra de er veldig små.. Da er det nesten bedre med "reservebestemor", en snill "tante" eller noen andre? Håper virkelig det ordner seg med dere. Hun er iallefall veldig heldig som har en mamma som gjør alt for henne :-)
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #9 Skrevet 18. mai 2008 Hva gjør eksen din til dette? Oppfører de seg annerledes når han har datteren og de er sammen? Kanskje det er deg de har problem med, siden det tross alt er slutt mellom deg og sønnen deres? Det med all forskjellsbehandlingen ift dyre/billige gaver har ingen sammenheng med deg, det ser jeg, men kunne vært interessant å høre litt om deres forhold til sønnen sin.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #10 Skrevet 18. mai 2008 off så trist!!! Jeg spurte tanten min om hun ville vær farmor til min datter.Selv har hun ikke fått barn og den dag i dag er jeg overlykkelig for barnet mitt på 3 kunne ikke fått en bedre farmor og farfar:=) Drit i dem....:=( Fy søren!
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #11 Skrevet 18. mai 2008 Jeg synes det er vanskelig å sitte meg ned å prate med dem. Klarer ikke helt å sette ord på det, men de er spesielle på en spesiell måte. Veldig fasade mennesker. Barnefar har et ok forhold til dem,hverken mer eller mindre, de har jobbet mye under hele oppveksten hans, og han har vært et såkalt "Nøkkelbarn" fra han var ganske liten, de har aldri spist middag sammen hele familien, hjelpet dem med leksene eller funnet på noe koselig om søndagene. BF har to andre søsken, en yngre bror og en eldre bror. Derfor skulle man hvertfall tro at det var litt "spesielt" for dem å få en jente i familien. Godt mulig de har et problem med meg, men jeg ser ikke noe grunn til det, jeg kunne skjønt det dersom det var noen andre i bildet, eller om bruddet var dramatisk, men det er ingen av delene. Alt er egentlig som det skal, bare at bf og jeg ikke er kjærester, som nevnt har vi en god tone oss i mellom. hi
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #12 Skrevet 18. mai 2008 Kanskje det er så enkelt da: De er ikke vant til nære forhold og fordi de er opptatt av fasade, er det en alvorlig skramme (i deres øyne) at du og sønnen deres ikke bor sammen. Gammeldagse, stive folk, høres det ut som. Jeg hadde ikke giddet å anstrenge meg for å holde kontakten med dem, men jeg hadde oppfordret eksen til å ta litt mer ansvar for å opprettholde en viss kontakt mellom barn og besteforeldre. Det er jo ikke ditt ansvar alene! Tror du gjør lurt i å skåne deg selv mot flere skuffelser fra den kanten.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2008 #13 Skrevet 18. mai 2008 skulle øsnke jeg også kunne si at det bare var så enkelt. Fasade folk ja, men de er under 50år begge to. hi
Gjest Skrevet 18. mai 2008 #14 Skrevet 18. mai 2008 Nei, det kan du si... det er jo ikke sikkert at de tenker slik jeg konkluderer, var bare min første tanke. Og det at de ikke gir store gaver osv, er kanskje at de ikke vil bruke pengene sine "på deg" når du ikke er sammen med sønnen dems. Kanskje de er litt bitre pga det? Nei, uff, vanskelig og umulig for meg å sette meg inn i. Syns de høres helt fjerne ut. Det er sant som du sier, at de tilrettelegger jo for nye besteforeldre slik de holder på. Syns virkelig du bør ta en prat med dem, og si hva du tenker og føler. Slik at de kan begrunne sin urettferdige oppførsel for din datter.
Northernlights Skrevet 19. mai 2008 #15 Skrevet 19. mai 2008 Hei, det var vondt å lese det du skriver. Men du, kan det faktisk hende at de har penger stående på ei bok, uten at du vet det, øremerket jenten din??? Det er mange som ikke vil gi penger til barna,om de bor hos mora, av frykt for at pengene skal gå til andre enn barnet. Skjønner? Håper det ordner seg før jenta de blir så stor at hun føler denne behandlingen du sier de gir henne...små barn trenger sitte i et bestemorsfang, og bli sunget, lest til eller bare kost med. Håper det ordner seg =o) NB: Tror du at de tror det ikke er deres sønns datter,kanskje? Bare en tanke som slo meg..
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2008 #16 Skrevet 19. mai 2008 Jeg hadde tatt det opp med dem. MAKAN til oppførsel. Jeg blir helt kvalm. Du har jo ikke så mye å tape på å si i fra til dem da. Håper jenta di har andre familiemedlemmer som kan gi henne den oppmerksomheten hun fortjener. Fokuser deretter. Mine barn har ingen besteforeldre som bryr seg noe særlig. Men broren min og brødrene til mannen min bryr seg. Vi bruker da mye tid å energi på dem som vil oss godt. Lykke til. Du høres ut som en varm og fantastisk mor. Så jenta di er heldig alikevel:)
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2008 #17 Skrevet 19. mai 2008 Utrolig trist at de ikke virker interessert i barnebarnet sitt og at de tydelig gjør forskjell på barnabarna de har. Dette er helt galt. Men prøv å husk på at forholdet datteren din skal ha med sine besteforeldre på farssiden i all hovedsak er farens oppgave å ivareta, i og med at dere har gått fra hverandre. Det kan umulig du ta ansvar for, du kan legge forhldene til rette, og fortsette invitere dem etc, men pass deg for å gjøre forskjellsbehandlingen tydelig for dattera di. Jeg sier absolutt ikke at du gjør det, men det kan lett bli tydelig, spesielt for et lite barn.Jeg ville ikke bedt dem om å holde henne gjentatte ganger om de ikke viser interesse for å holde henne, da blir det jo bare veldig tydelig for henne at de ikke vil det, og DET kommer hun til å føle mer på enn om du ikke hadde gjort henne oppmerksom på det. Ta dette opp med faren til barnet, forhåpnetligvis tar han dette alvorlig og tar tak i det. Hvis ikke endring skjer da ville jeg vurdert å skåne barnet mitt, rett og slett fordi barn så lett plukker opp slike ting, og det kan sette dype spor.. Uansett, lykke til i en slik vanskelig og sår situasjon. Håper alt ordner seg for dere!
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2008 #18 Skrevet 19. mai 2008 Så trist å lese! Klem til deg! Forstår så godt følelsene dine! Mitt datter har og en bestemor som ikke bryr seg mer enn absolutt nødvendig om henne. Hun har to barnebarn fra før, disse er gutter og er hennes øyenstener! Disse barna er hun ofte på besøk hos, passer de og har de og moren deres med på hytteturer. Vår arbeidssituasjon er slik at vi som foreldre ikke har anledning til å reise bort så ofte, og hun tar aldri vår lille jente med seg, selv om hun skryter hemningsløst av henne de gangene hun er på besøk hos henne. Tidligere når vesla var mindre, fortalte vi om utvikling og milepæler, disse historiene forteller bestemor videre til sine venninner. Skryter og legger ut om alt det morsomme jenta sier og gjør. Hun er mektig stolt av sin vesle prinsesse. Men sjelden er dette historier hun selv har opplevd. Tidligere spurte vi henne om datteren kunne være hos henne når vi kanskje skulle ut en kveld i ny og ne. Da måtte vi alltid komme å hente henne tidlig neste morgen. En kveld jeg var alene og hun skulle passe barnet fordi jeg var invitert i en bursdagsfest på lørdagskvelden. Ringte hun meg neste morgen kl 9 og ville at jeg skulle komme å hente henne med det samme fordi hun måtte bake en kake. De bor på andre siden av byen og jeg var nødt til å kjøre bil. Heldigvis hadde jeg ikke drukket kvelden før, slik at jeg var kjørbar, men det kunne bestemor ikke vite! Barnet vårt har heldigvis også en annen bestemor som mer enn gjerne passer barnet vårt og da beholder hun henne gjerne til ettermiddagen for at vi skal få hvile ut og slappe av og at hun og barnebarnet skal få kose seg sammen. Naturlig nok er dette damen vi velger til å ta seg av jenta når vi skal bort. Jeg blir skuffet over denne damen! Hun vil gjerne gi intrykk av å være en superbestemor, men det går gjerne flere mnd mellom hver gang hun kommer på besøk eller inviterer oss på besøk til seg. Jeg har selv hørt at hun sier "Når du blir bestemor, da er det slutt på å gjøre som en vil, da må en stille opp og hjelpe til!" Hun er kjempeflink til å komme med julekalender og påskeegg etc. Men dette blir levert sent om kvelden eller jentas leggetid. Jeg kunne så ønske at hun brukte energien sin på samvær med jenta og ikke bare slike synlige ting som hun kan skryte av til veninnene sine....... Dette er sikkert ingen trøst for deg. Vil bare fortelle at det finnes flere bestemødre som dessverre ikke er så opptatt av sine barnebarn. Heldigvis er ikke barna så opptatt av hva besteforeldrene ikke gjør. De har jo ikke noen erfaring med annet enn sitt eget liv. Ei engasjert tante eller en nabo kan fylle besteforeldre rollen vel så bra som mange "ekte besteforeldre". Det viktigste er jo at barnet får omsorg og blir sett av noen! Kanskje det finnes noen som med litt oppmuntring og oppmerksomhet blir ennå tydligere i livet til barnet ditt? Lykke til!
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #19 Skrevet 19. mai 2008 Dette var omtrent som å lese om mitt forhold til min farmor gjennom hele oppveksten min (ja.. nå i dag også egentlig). Farmoren min har aldri trodd at pappa er pappaen min, fordi jeg ikke ligner på pappa eller noen i hans familie. Jeg er veldig lik mormor og hennes side av slekten. Farmor har alltid behandlet meg forskjellig fra de andre barnebarna sine. Når hun og farfar hadde vært i syden, hadde de alltid med gaver. De hadde alltid med godteri og for eksempel t-skjorter til alle. Men de hadde også alltid med noe ekstra - ihvertfall til søsteren min. I tillegg har farmor og farfar tatt med seg alle barnebarna sine (bortsett fra meg, min bror og min yngste fetter på den siden av slekta) til syden på ferie. Og de har betalt alt. Årsaken til at brodern og fetteren min ikke fikk vært med var at de var for unge. Da farfar døde, sluttet farmor å reise til syden. Hvis ikke farfar hadde dødd da han gjorde, hadde nok bror min og fetteren min fått en tur til syden de også... Farmor har hatt med seg alle barnebarna sine til Oslo for å handle klær - en farmordag i Oslo. Alle, bortsett fra meg. Jeg skrev et brev til farmor da jeg var ca 8 år hvor jeg fortalte henne at jeg syntes det var dårlig gjort av henne å forskjellsbehandle meg fra de andre barnebarna sine. Skrev at jeg ble veldig lei meg og at jeg syntes det var veldig sårt. Dette tok farmor opp med meg en ettermiddag/kveld som hun og farfar skulle sitte barnevakt for meg og mine to søsken, samt to av mine fettere. Vi satt rundt spisebordet og skulle kose oss med reker. Under middagen fikk jeg ordentlig kjeft av farmor pga brevet. Hun sa at hun aldri hadde forskjellsbehandlet meg og at jeg burde skamme meg for det brevet jeg hadde skrevet. Det ble en veldig hyggelig kveld kan dere tro... Jeg kunne ha skrevet i evigheter om hvordan farmor (og søsknene hennes) har forskjellsbehandlet meg opp igjennom oppveksten. Tenker med gru tilbake på konfirmasjonen min for eksempel... Men etter konfirmasjonen klarte jeg å distansere meg fra farmor og lærte meg å tenke at det er hun som har problemet - ikke jeg. I dag har jeg så lite kontakt med henne som overhodet mulig. Hvis mamma og pappa hadde skilt seg tidligere enn det de gjorde, hadde jeg antakeligvis hatt andre minner om farmor fra barndommen. For da hadde jeg ikke vært tvunget til å tilbringe tid sammen med henne. Jeg skulle mye heller ha hatt en barndom uten en farmor enn en barndom med den farmoren jeg har. Ut i fra min erfaring så er forskjellsbehandling mye sårere for et barn å takle enn å ikke ha noe kontakt med besteforeldrene sine. Det er ingen vits i å "krøsse møkk" (tvinge dem til noe de ikke vil)! Hvis jeg kunne valgt for deg, hadde jeg valgt å la disse besteforeldrene seile sin egen sjø! Barn er veldig vare på avvisning og forskjellsbehandling allerede fra tidlig barndom... Masse lykke til da..
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2008 #20 Skrevet 19. mai 2008 Tusen takk for svar. Hører det er flere i "samme" situasjon, er utrolig trist at det faktisk finnes slike besteforeldre! Northenlight, jeg ser ikke noe grunn til at hun ikke skulle tro at hun var hans datter, hun har flere ganger spøkt med at hun vet hvor unnfangelsen fant sted (var bortreist da), så håper inderlig at hun ikke tror jeg har hatt meg med flere på en ferietur med kjæresten:p Jenten min er nok mye mer lik meg og min familie enn deres, håper bare ikke at hun har arvet farmorens personlighet! Og når det gjelder pengene, så fikk vi penger i fond av andre til dåpen, disse er låst til jenten er 18 år, så hvorfor ikke gjøre det samme? Og hva med julegaven da? Et fat fra claes olsen? Får bare prøve å gjøre det beste ut av det, jeg synes det er skikkelig ekkelt å måtte prakke datteren min på dem, skjønner ikke hvorfor de ikke kan være glad i henne? HI
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2008 #21 Skrevet 19. mai 2008 OM ikke eksen din ser dette og tar det opp med egne foreldre, får du si det rett jut. SI at du ikke har inntrykket av at de ønsker noe videre kontakt med din datter, og for å skjerme henne mor å bli såret når hun blir eldre, ønsker du ikke lenger å trenge deg på. Dersom de er glad i jenta får de ta kontakt selv.
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2008 #22 Skrevet 19. mai 2008 Jeg synes kanskje du burde skrive et brev til dem og si hvordan du føler det. Kanskje lurt å ikke nevne gavene da, men at de ikke gir henne oppmerksomhet osv. Om det ikke hjelper å skrive dette brevet, så synes jeg du bare skal gi opp. Tror egentlig det er det beste både for deg og datteren din. Ikke greit når hun blir større og merker at de ignorerer henne!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå