Gå til innhold

Da er jeg hjemme fra sykehuset uten babyn vår...hun ble åtte dager


Mammahjertet

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg føler meg så tom. Jeg savner å kose på henne, lukte på henne, ta på henne og snuse på henne. Hun døde i armene mine igår. Uansett hva vi gjør så er vi en for lite. I morgen skal vi planlegge begravelse. Storebror går rundt og koser med bamsen hennes og sier at det går bra. Jeg håper han har rett for det kjennes ikke sånn ut akkurat nå!

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så utrolig trist... Ingen ord kan hjelpe for noe slikt. Man må bare ta tiden til bruk...

Kan jeg spørre om hva som skjedde? Kjenner jeg blir helt tom inni meg når jeg leser innlegget ditt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trist og urettferdig.....

--------------------------------------------------

 

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter?Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

 

Fryser du,liten-eller har du det godt

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærlighet med deg på ferden?

 

Kjempet du, liten før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

 

Kan du høre meg liten? Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred

i hvile på dunmyke senger?

 

Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her

for alt det vi aldri skal glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange, mange maaaange styrkeklemmer til deg og din familie! Det er en tøff tid som kommer, men det blir bedre, det lover jeg. Jeg kan anbefale forumet til www.englesiden.no. Der er vi mange mødre som har mistet våre barn og man finner kjempegod støtte blant alle de fantastiske menneskene.

 

En ting jeg kan anbefale er å kjøpe et hjerte man kan dele i to. Babyen får en å ta med på reisen over og en er til mor (eller far eller storebror). På den måten har man en link man kan ta og føle på og man har følelsen at dere er sammen uansett. Jeg leste dette tipset på englesiden.no og er evig takknemlig for dette. Man har kun de få minnene man har å klamre seg til og da er alt like viktig.

 

Du føler deg tom, som du skriver, det gjorde jeg også lenge. Hva skal man føle? Hva er normalt? Hva er sorg, egentlig? Skal man gråte i bøtter og spann i ukesvis eller er det normalt at man ikke gråter? Og så får man som svar at "alle er forskjellige, sorg er forskjellig". Jeg ble ihvertfall frustrert over disse svarene ,men nå skjønner jeg at det er jo slik.

 

Igjen, jeg tipser deg om englesiden.no og håper du finner trøst der i tiden framover. Det hjalp ihvertfall meg mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To dikt som traff meg skikkelig etter Mikael min døde..

 

___________________________________________

 

Nå er jeg en liten engel.

 

Nå er jeg en liten engel, mamma og pappa!

Jeg sitter på skyene og titter ned på dere.

Solen på himmelen er kjærligheten jeg føler for dere,

regnet er mine tårer.

Tordenen er mitt sinne over å ikke kunne være sammen med dere.

Men jeg vil alltid være en nydelig liten engel,

og jeg vil vente på dere til dere en dag kommer!

 

-Trine Barrusten-

_________________________________________

 

Sorte dager..

 

Et liv kan ha lyse dager,

og mangeslags dager er grå.

Men det er i sorte dager

at livet befinner seg nå.

 

Du må ikke tro du kan trøste.

Dertil er sorgen for stor.

Men gi meg noen lyse minutter,

hvor smilet og latteren bor.

 

Du må ikke tro du kan lindre.

Ingenting lindrer mitt sår.

Men ta meg med, midt i sorgen,

dit hverdagen fortsatt rår.

 

Du må ikke tro alt er over,

selv om jeg smiler og ler.

For døgnet har mange minutter,

og timer som ingen ser.

 

____________________________________________

 

To pene øyne

Et lite smil

Et varmt lite hjerte

Et altfor kort liv

Det første ord ble aldri sagt

Det første skritt ble aldri tatt

Du fikk ikke tid til å bli stor -

men små føtter setter også spor.

 

_________________________________________________

 

Måtte bare ta med et til..

 

Tenker på dere, sender masse klemmer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...