Blir man like glad i barn nr 2?

[Lille Lu]

Jeg venter mitt 2. barn og både jeg og sambo har snakket litt om og er litt redde for at vi ikke skal bli like glad i neste barn. Vi er jo så uendelig glade i den vi har - det går liksom ikke an å bli like glad i en til..... tenker vi.

 

Er det flere som tenker slik? eller er det noen med flere barn som kan si noe om hvordan det er å få barn nr 2?

 

Jeg har en venninne med flere barn som har beroliget meg med at man blir like glad i nr 2 - man har nok kjærlighet til den også. Jeg tenker en del på at nr 2 må jo dele oppmerksomhet med nr1 - men da sa hun bare at oppmerksomhet og kjærlighet er 2 forskjellige ting. Barn nr 2 kan nok få mindre oppmerksomhet enn nr 1 gjorde -men det er ikke det kjærlighet måles i. Synes det var bra sagt, men vil gjerne om andre har synspunkter eller tenker på dette?

[svanemamma]

Jeg var redd jeg også da jeg gikk gravid med nr.2. Tenkte hver dag på om vi kom til å bli like glad i nr.2, om nr.1 ville bli sjalu og slike ting.

 

Det gikk over all forventnig. Vi er like glad i begge barna våre og kommer til å bli like glad i det lille knøttet jeg har i magen nå også.

 

Sjalusien kom aldri her i gården. Størstemann er kjempeglad i lillebroren sin og passer på han hele tiden. Nå er de gode lekekamerater. Det er ca 2 1/2 år mellom de.

 

Tror slike tanker som dere har nå er helt normalt.

Men dere vil bli like glade i begge to!

Dere har nok kjærlighet til begge de fantastiske barna deres!

 

Lykke til som tobarnsforeldre!!

[vilha3 (09.09.07)]

Ja, du vil helt sikkert bli like glad i nr 2!

 

Hvert barn er et unikt menneske med sin egen personlighet og egne egenskaper og det er like fantastisk å bli kjent med det nye familiemedlemmet hver gang!

 

Jeg er stolt mamma til tre skjønne røvere og har like mye kjærlighet å gi til dem alle tre. Ikke bekymre deg, du vil elske minsten akkurat like høyt som storebror!

 

Masse lykke til! :-)

[Lille Lu]

Det er godt å høre! Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke på dette, men det er liksom ikke noe man snakker om heller.

 

gleder meg til å møte vesla i magen, men samtidig har jeg nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke tenker så mye på det som forrige gang. Har liksom ikke så mye tid med en 2,5 åring i hus og mye annet å tenke på. Det er forresten jente jeg har fra før, ser at det kunne tolkes som gutt i mitt første innlegg. Er veldig spent på hvordan hun vil bli som storesøster, men tror uansett hun har godt av å få søsken.

 

Takk for svar og lykke til dere også

[Mummimamma;-)]

Tenkte det samme som deg da jeg gikk gravid med nr to. Ble med en gang like glad i lillesøsteren som i den eldste. De er to forskjellige individer og jeg elsker dem enormt høyt begge to. Det er veldig annerledes med nummer to, hun må finne seg i å vente mer, og det blir ikke like mye tid på fanget. Men hun har en storesøster, og de har det så utrolig fint sammen, hun er mindre opptatt av å henge etter oss.

Du vil uten tvil bli like glad i nummer to!!!

[Lille Lu]

Bra jeg ikke er alene om å tenke på dette, og godt å høre at flere er skrå sikre på at jeg blir like glad i nr 2 !

[Trulte76]

Trur dette er en vanlig tanke

 

Men man blir faktisk like gald i nr 2 også

Tenkte sånn da jeg gikk med nr 2 jeg også. Kan jeg bli like gald i nr 2 når jeg var så glad i nr 1. Men det er jeg

 

Og like glad blir jeg i nr 3 også . Garantert

[Løvetannfrø;-)]

Helt normale tanker dette der, da man er redd at man ikke skal klare å gi barna sine det de trenger.

Men du skal vite at du bli like glad i alle dine barn, men på hver deres måte. De er jo helt forskjellige personer og dermed verdsetter du forskjellige sider ved de.

De gir deg ting/opplevelser på hver sin måte.

Man kan faktisk ikke behandle 2 forskjellige individer helt likt, da de har helt forskjellige behov.

Så ta det helt med ro, dette vil gå så bra så!

[Gjest]

Jeg tenkte mye på det samme før jeg ble gravid og før jeg fikk se lillen på ul

Men nå så VET jeg at jeg vil bli like glad i krabaten i magen som jeg er i snuppa.

Tror man har ubegrenset med kjærlighet for ungene sine jeg, at den morskjærligheten som kom med nr en kommer på samme måte med nr 2, nr 3 osv

[Mamma`n til Trym]

Det er greit å tenke sånn men tenk også på at dere ikke kjenner denne lille i magen enda. Han/hun vil få sin egen personlighet og sine egne morsomme og nydelige sider ved seg. Det er ikke vanskelig å bli glad i sitt eget barn. Det kommer så naturlig av seg selv Jeg er gravid med mitt tredje barn og vet at dette barnet kommer til å bli elsket like mye som sine søsken )

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ja, det tror jeg! )

Men jeg tror det vil bli på en helt annen måte.

 

Med Daniel så var jeg alene, hadde all verdens tid til han. Hele tiden.

Uten å tenke på at det ville være noen andre som trenger meg.

Denne gangen, når det kommer en liten baby så tror jeg jeg vil være mer obs på å fordele meg ifh til barna. At de begge får det de trenger!

Men, en morskjærlighet kan ikke måles i noe.

Føler meg 100% sikker på at jeg kommer til å bli like glad i nr 2, som nr1.

 

Men bare at jeg kommer til å være en annerledes 2barnsmor, enn førstegangsmor ;o)

 

Dessuten har jeg erfaring, jeg har mye nytt lære. Men jeg kan en hel del som kanskje lar meg oppleve den ubetingede kjærligheten man gi et barn, på en helt annen måte på nr 2.

F.eks dette med å gi barnet mat. Jeg hadde null erfaring og visste ikke mine arme råd. Slet med brystbetennelse og måtte slutte etter mindre enn 2uker.

 

Samvittigheten gnagde i meg, følte meg som en dårlig mor som ga opp lett.

Tankene på at jeg ikke var glad i guttungen kom snikende frem.

 

Poenget var jo bare at jeg elsket gutten min høyt nok til at jeg ville han det beste, ergo gi han mme slik at jeg kunne gi han enda mer kjærlighet, enn dårlig samvittghet. )

 

Jeg kommer til å sove med dennye babyen i senga de første mnd (akk det samme jeg gjorde med Daniel, bare at D lå i senga mi til han var godt over ett år).

Men når den nye babyen blir kanskje 3-5mnd, så kanskje jeg føler at egen seng er på plass for den babyen. Heller det betyr ikke at jeg ikke er like glad i den nye babyen, siden Daniel fikk sove der lengre.

Men man må bare gjøre om livsstilen.

 

Forrige gang var jeg alene. Denne gang har jeg en samboer og et barn fra før.

Dvs at jeg ikke bruke tiden kun på en av de. Jeg må dele den på begge/alle.

 

Tror nok at kjærlighet for et barn ikke har noen grenser, uansett om det er barn nr1, eller barn nr 7 ;o)

 

Man gjør bare andre valg ettersom man får barn.

 

Jeg har ofte perioder hvor jeg gråter av glede ifh til å få et nytt barn!

Men uansett glemmer jeg ikke Daniel oppe i det heller.

 

Så på jordmødrene idag og tenkte: åh, som jeg gleder meg til å vise Daniel den nye babyen.

 

 

 

 

Gleder meg kjempemasse jeg )

[Mops7]

Og like glad blir man i nr 3 og 4 og 5 og 6... Jeg venter nr 7 nå, og føler meg proppet av kjærlighet til alle de fantastiske barna mine. Jeg har heldigvis masse tid til dem da jeg ikke er i jobb, og får gitt dem alt hva jeg kan av oppmerksomhet i tillegg. Jeg tror vi mennesker er kapable til å romme fantastiske mengder kjærlighet til både barna våre, og andre rundt oss. Jo mer vi gir, jo mer blir det:) -og jo mer får man også i retur:)

 

Å være mamma er det mest fantastiske jeg har vrt med på. Masse spennende nye utfordringer, og masse betingelsesløs kjærlighet. Det er så spennende å se hvordan barna utvikler seg. Hvilke tanker de gjør seg, og ambisjoner de etterhvert får. Og det mest spennende er jo at det finnes ikke noen fasit. Alle er forskjellige, og selv om de er "støpt i samme form" er de helt forskjellige som personer.

 

Jeg elsker å være mamma, og gleder meg vilt og uhemmet til neste baby kommer. Gleder meg til å se ham bli mottatt av spente søsken som gleder seg veldig. Gleder meg til å se hvordan han er, om han ligner noen av de andre. Gleder meg til å få enda en å være like fantastisk glad i!!!!!!!

 

Hurra, håper tiden flyyyr!!

[Puppesnuppa]

En mor til en venninne av meg sa det så godt;

Du deler ikke opp hjertet ditt i deler tilsvarende antall barn du får - du får et nytt hjerte for hver gang!

[Mie/mie]

Jeg vil også svare at JA du blir like glad i barn nr. 2!!!!!!!!!!! Jeg synes hun venninna di sa det veldig fint at kjærlighet og oppmerksomhet er to forskjellige ting.

Du får en ny liten baby, en ny liten personlighet du skal bli kjent med. Og mammahjertet ditt kommer til å være stort nok til å ha plass til den nye babyen også, for sånn er det med morskjærligheten!!!!!!!!!

 

Men det er helt vanlig å tenke sånn som du gjør, det er en del av forberedelsen på å bli flere i familien!

[Gjest]

Når man har sentrert all kjærligheten og oppmerksomheten sin rundt ett barn, så kan man ha litt vondt for å skjønne at en har mer kjærlighet til overs til et barn til. Men disse tankene er glemt så fort man ser det lille nurket, all tvil er helt blåst bort=)

 

Min erfaring er at det gjerne blir litt motsatt, at 1.barnet blir litt "glemt" bort, fordi det er så spennende med en liten baby. Så vær veldig nøye på å ikke overse 1.mann, dette barnet må jo nå dele rampelyset med babyen, så det kan lett oppstå sjalusi.. Er veldig viktig å ta hensyn til søskens følelser =)

[victomalia]

Jeg tror "hemmeligheten" er den at alle barn er vidt forskjellige og man blir så fryktelig glad i dem for den de er. De har forskjellige personligheter og hver sin alder. En får humor, en blir kosete og tillitsfull, en ligner veldig på deg, en annen ligner veldig på pappaen. Det er masse å være glad i dem for.

 

Du skal være sikker på at dette går veldig bra. Jeg har 4 stk og er så glad i hver og en av dem at det gjør vondt.

 

:-)

 

 

[Herkules]

En her sa en gang så fint: Kjærligheten til dine barn den deles ikke den ganges.

 

 

jeg er så sikker på at jeg blir like glad i dem begge, men har vanskelig for å tro at jeg kan få en til så perfekt som nr 1. Han er jo bare helt perfekt gode gutten min

[Mummimamma;-)]

Denne tråden får meg til å tenke på ordtaket; "Kjærlighet er det eneste det blir mer av når man deler den med andre"

[Lille Lu]

Så mange koselige svar! Tusen takk - jeg ble helt rørt av alle de koselige svarene. Nå gleder jeg meg enda mer til å møte vesla i magen.