Ungen kjem til å gløyme meg

[hit og dit]

Uff, eg er så fortvila i dag. Har mest lyst å rømme fra alt og legge meg ned å grine. Verste er at det er sjølvbestemt. Uff...... Har berre behov for å blåse ut litt blandt framande.

 

Sambo måtte avslutte permisjonen sin to mnd før tida, og dra tilbake til jobben, på grunn av tragiske omstendigheter. Så han måtte reise fra oss i uka som var, og me ser han ikkje igjen før 5.juli.

 

Eg har ørten eksamener, i varierende vanskelighetsgrad, og ungen på 11mnd. Me har fått betalt barnevakt av firma til sambo. Ho passer mallo fra 9 til 6, og har ein halvtimes pause innimellom der. Ho er knallflink, og ungen har det kjempebra. Dei er her heime hos oss, og eg leser inne på eit kontor her.

 

Men no har eg ungen så lite sjølv, kun fra 6-7 om morningen, ein halvtime på dagen, og så fra seks til leggetid i 7-8tida.

 

Ho har det så utrulig bra med barnevakten, så eg har ikkje dårlig samvittighet for det. Ho får 100% oppmerksomhet når ho er der, og eg høyrer dei heile tida: det er kun latter og morro. Litt sutring når ho blir byssa i søvn, thats it. Ho har det jo betre med ho enn med oss jo =(

 

Men eg har så vondt av at ho er så lite med meg, og at ho ikkje kjem til å sjå pappaen sin før i juli. Kanskje han kan komme ned ei veke i juni, men det ser mørkt ut.

 

Eg føler meg som verdens verste person no. Uff, det tar heile fokuset vekk fra eksamenslesinga dette. Og får eg ikkje tatt alle eksamenane før sommaren så er den ødelagt og. Da blir det eksamenslesing på toppen av praksis og enda mindre tid til gullungen. Stakkars lita som fekk denne starten på livet. =(

[shanty73]

Uff ja det føles nok sånn nå med en gang, men dette går sååå bra.. LYKKE TIL MED EKSAMEN!!

[hit og dit]

Takk =)

 

Det er jo godt å sjå at ungen legger hodet sitt på barnevakten sitt bryst og er trygg, men det stikker sånn i mammahjertet mitt å gå vekk fra ho.... Uff, idag er det sutre sutre sutre.....

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Hei!

Skjønner godt at det er vanskelig. Syns selv det var fryktelig vanskelig da lillegutt skulle begynne i barnehage. Husker jeg skrek flere enn en gang. Syns det var så trist at vi som hadde vært sammen 24 timer i døgnet i 1 1/2 år, nå fikk så mye mindre tid sammen.

 

Men det går bedre enn man tror. Og dette er nok værst for oss mødre enn barna:)

 

Det skal nok gå bra skal du se. Prøv å tenk positivt. Hun kommer absolutt ikke til å glemme deg!!! Husk hun har bare en mamma, og det er hun veldig klar over;)

 

Lykke til

[hit og dit]

Takk. Det varmet.

 

Eg håper virkelig det. Ho har alltid vert ei mammajente, og eg håper det fortsetter. Det er jo godt å se tilliten som ho har til andre, og så er det hardt å dele gullet med andre. FIkk bilder igår fra ein tur dei hadde, og ho prøvde å disse/reile for første gang, og eg gjekk glipp av det.....

 

Prøver å manne meg opp her og la være å grine, men tårene spretter bokstavlig talt ut. (gud eg hater sutrete folk, ergo meg sjølv i dag)

[1jente+1spire]

Skjønne deg veldig godt.

Eg jobbe nåkken ex vakte i ny og ne, og syns da e heilt grusomt å reisa fra ho.sjøl om da berre e 7 t i veko kanskje, eg trur at ho trur at kver gang eg går mot døra so ska eg gå...

ho e ett år no då, og ho ska begynne i bhg 1 aug men skal berre gå to daga men trur da blir nok te å begynne med, for da e fryktelig å v vekke frå ho... drit dårlig samvitighet men skjønne veldig godt at du syns da e trist.

 

men uansett kor god andre e så trur eg du e den beste i hennes øyne...

du har vel hørt at små barn/babyen er den samme følelsen for moren sinn som vi har for en vi er stup forelska i;-) *søtt*

 

lykke til med eksamen..dette går bra.

[hit og dit]

Eg får håpe eg klarer å holde liv i forelskelsen hennas mens eg leser da. Det hadde jo vert litt lettere å takle med mannen (og bikkja) heime, men alt går ikkje som ein planlegger alltid.

 

=) Takk.