Jeg er helt knust egentlig

[Anonym bruker]

Og mange vil nok mene at jeg er overfladisk, teit , barnslig osv.

 

Hvorfor har alle andre finere kropp enn meg ? Er inne på www.theshapeofamother.com og tilogmed de med "verre" kropp enn meg ser bra ut.

 

Hvorfor klarer jeg ikke bære kroppen min med den samme stoltheten? Hvorfor er jeg så stygg og ekkel

Med keisersnittarr som er ekkelt og ekle strekkmerker. Hva er galt med meg egentilg. Hvorfor er jeg så jævlig stygg? Jeg var pen før jeg ble gravid men etter graviditeten og ingen kilo som går uansett hva jeg gjør så erj eg bare ekkel og jævlig. Jeg ser helt forjævlig ut.

 

Ekkel er jeg. fy faen.

 

( At mannen min ikke er utro er et under.. Han må jo bli kvalm av hengemagen, strekkmerkene og den ekle dobbelthaka mi..

 

æsj...

 

jeg ser folk som er tykkere enn meg hele tiden, men de bærer seg på en annen måte. Jeg bærer ikke kiloene som de. Jeg gjemmer meg bort i klær og ser grusom ut. Faen jeg er så jævlig fæl. faen faen faen faeeeen.

[Anonym bruker]

uff..trur nok du har et helt feil syn på deg selv, at du ikke er noe eklere enn andre.

Selvtilitten din måtte ha fått seg en knekk. Så du må bare prøve å bygge den opp igjenn. Helt sikker på du ser flott ut jeg

[Anonym bruker]

Vet du hva det gjør jeg ikke.

 

Lenge etter fødsel følte jeg meg vel med meg selv og tenkte ikke noe særlig på kiloene. så så jeg meg i speilet..

 

Jeg er stygg, feit og ekkel.. fy faen.. så ekkel..

 

 

 

[Anonym bruker]

Du er helt sikkert absolutt ikke fæl i det hele tatt!

Det hele handler om selvtillit.. Og være stolt av seg selv å kroppen sin.

Tenk hva du har brukt kroppen din til da? Du har bært et barn i 9 mnd, og sotte det til verden!

De aller flestes kvinne kropper forandrer seg etter et svangerskap.

Dette er noe vi også vet før vi blir gravide..

 

Selvfølgelig vil ikke du føle deg noe bedre når du snakker så stygt om deg selv - til deg selv!

Står du forran speilet for å finne de negative tingene med deg selv?

 

Hva med å stille deg forran speilet å se på alt det positive som også er der! Det er mye viktigere å fokusere på det.. ALLE har ting med kroppen sin de ikke liker.. Fokuser på det POSITIVE!

Du er sikkert en fantastisk mamma for det lille barnet du hadde i magen? Du har en flott personlighet, og en mann som elsker deg uansett om du så legger på deg 10 kg til!

Finn frem de flotte tingene med kroppen din, noe som du kan være stolt av! Hva er du fornøyd med? Håret? Øynene? Munnen? Brystene? Nesen? Ørene? bena dine? Armer? Legger? Osv...!

Ikke fokuser på det du ikke er fornøyd med!

 

Alle som har god selvtillit lyser lang vei, og det er mange av dem som er mindre vakre uttapå, men som er HELT FANTASTISKE mennesker!

Slutt å se det negative. Spør mannen din hva han liker best med deg, om det er utenpå, eller innvendig..

 

Om det virkelig er gale, så burde du søke hjelp hos en eventuell psykolog? Alle har godt av å gå til psykolog en eller annen gang i løpet av livet, det kan hjelpe mye!

Jobb med selvbildet ditt så skal du se at ting blir bedre;)

Men ta fatt i det nå før du har gått for langt. En mann merker godt dette med selvtillit, og det har MYE og si!

 

Lykke til! Håper det hjalp bare bitte litte grann;)

[Anonym bruker]

Jeg er ansiktspen men dobbelthaka trekker ned. Jeg har pene pupper og thats it. Og jeg er smart.

 

Men jeg ser ut som ei rønne.

 

Det at jeg har et fantastisk barn hjelper ikke så mye for det har de som er fornøyd med kroppen sin og ikke strekkmerker og.

 

Hele kroppen min er re-designet.

[Anonym bruker]

hvis du har det så har du jo ting du er fornøyd med med kroppen din! Hvorfor legger du ut et innlegg her da?

Jeg beklager, men akkuratt nå virker det som du bare er ute etter oppmerksomhet, siden du trekker frem det negative når det finnes mange positive ting som du er fornøyd med..

 

Ta til deg litt av det som står ovenfor i stede for å tenk deg litt om..

Hvis du virkelig mener at det at du har fantastiske barn ikke hjelper med tanke på at det er graviditeten som har gjort til at du ble slik (i følge deg selv), så burde du begynne å tenke litt mer altså!

 

Det virker jo som du mener at det ikke var verdt å få det fantastiske barnet når kroppen din ble annerledes!

Kom deg ut av skallet ditt, og gjør noe med sakene selv da! Du kommer ikke langt med å sitte i ro å syns synd i deg selv i alle fall!

 

 

[Anonym bruker]

Øh! Hvis du kan lese så ser du at jeg gjør mitt for å få det bedre. Men jeg klarer ikke. Jeg er så misfornøyd med kroppen min at jeg begynner å gråte når jeg ser i speilet om morgenen.

 

At jeg har et par ting jeg liker ved meg selv er liksom ikke nok. Klart barnet mitt var verdt det! Det er ikke det jeg sier. Men jeg er ikke en selvutslettende mamma som mener at jeg skal ta til takke med den kroppen jeg har nå bare fordi jeg har fått et nydelig barn .Jeg er mer enn bare mamma. Jeg vil gjerne få meg på bukser i normale størrelser, gjerne slippe å se dobbelthaka mi og alt.

 

Jeg skrev ikke ut her for at du skulle slenge dritt til meg din forpulte fitte,.

[Anonym bruker]

Du må faktisk slutte å "legge merke til" det du ikke er fornøyd med:)

 

Skulle jeg begynt å virkelig henge meg opp i det jeg ikke liker med meg selv, så hadde jeg vært huleboer og eremitt for lenge siden:)

 

Jeg har "byller"/betennelser i lysken på størrelser med valnøtter, jeg har en mage full i strekkmerker, med KS-arr fra navlen og ned(og dette ble stygt sydd, så det er bredt), og magen er i tillegg "ruglete" av ujevnt fett. "lovehandles" er en fin ting:( ...NOT! De henger over kanten samme hva jeg gjør med de....

 

...Og ræva er på vei sørover......

 

Men likevel lever jeg som normalt, og bærer mine feil som de aller fleste andre gjør. Til og med den mest "perfekte" finner mange feil hos seg selv, skal du vite:)

 

Dette har med selvtillit å gjøre, og ikke så mye det fysiske:)

[Anonym bruker]

Nei veit du hva, nå får du faen meg gi deg. Det er greit å syntes synd på seg selv altså, men det får være grenser.

 

Og ja, nå er jeg fæl mot deg, men det "hjelper" kanskje litt der og da, å si hvor stygg og feit du er, se på deg selv i speilet og si hvor forferdelig du ser ut osv. Men herremin, ser du ikke hva du gjør med deg selv? Du graver deg ned i gjørma, får ENDA dårligere selvtillit ved å si det der. Hvorfor? Føler du at det er en god løsning?

 

Klart du er mer enn bare enn mamma, og klart barnet ditt er verdt det. Du vil ikke se ut som du gjør nå tydeligvis, og du kan faktisk gjøre noe med det. Men å gjøre som du gjør nå, syntes synd på deg selv, det skal jeg love deg ikke er riktig løsning.

 

Du sier du ikke går ned, hva har du gjort for å gå ned da? Har du prøvd ALT? Du vet, ALLE kan gå ned i vekt om de virkelig går inn for det. Men da må du gå inn for det med alt. Ikke bare utenpå, men inni deg også. Det er tydeligvis det du vil, og da skal du klare det.

 

Jeg hatet hvordan jeg så ut etter sv.skapet, men jeg gadd ikke sette meg ned og syntes synd på meg selv. Jeg gjorde noe med det. Og nå etter 9 mnd, begynner jeg faktisk å bli noenlunde fornøyd. Seff, alt vil ikke bli det samme men det ser bedre ut. Jeg klarte det fordi jeg virkelig bestemte meg for det, jeg skulle vise alle andre at jeg kunne. Det kan du også!

 

Man blir ingen god mamma om man ikke er fornøyd med seg selv. Det er tydeligvis mange som tror at man skal forfalle når man blir mamma, og ikke ta vare på seg selv. Så det blir tullete av andre å si til deg at du mener at barnet ikke var verdt det, for selvfølgelig var det det, men det har faktisk ingenting med saken å gjøre.

 

nei, kjære deg Hi... se deg i speilet, jeg vet du ikke er klar for å begynne å pepre deg selv med å si `gud så vakker jeg er osv`. Det funker bare ikke om man ikke føler det. Men hva med å si `dette skal jeg klare. Jeg skal bli HOT igjen. JEg skal vise dem at jeg kan, og mest av alt meg selv.` Du kan skjønner du...ikke gi opp sånn du har gjort nå.

 

Det var dagens moralpreken, vet ikke om du hører på meg en gang, men jeg føler faktisk med deg. Det er fantastisk å bli mor, men det er ikke like fantastisk å miste selvbildet sitt for det.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har prøvd ALT! Jeg har en auto-immun sykdom som gjør at det faktisk er vanskelig å gå ned i vekt.

 

Geez , skrev bare her fordi jeg følte meg dårlig, nå føler jeg meg verre..

 

Fuck it all.. Stikker.

[Anonym bruker]

Ja, BUHU!

[Anonym bruker]

Oppmerksomhetssyke sutrekjerring!

[Anonym bruker]

Om du nylig har født og muligens lider av fødselsdepresjon, så er ikke resten av innlegget relevant. Da bør du søke profesjonell hjelp. Men om du er som meg, og bare er misfornøyd med deg selv, kan du kanskje få noe tips????

 

 

 

Har selv slitt med dårlig selvbilde, t.o.m vært innlagt for anorexia... Men fant ut etter fødsel nummer 1, flere kilo tyngre enn matchvekt OG hengepupper at det var mildt sagt jævlig egoistisk av meg å bruke så mye tid og krefter på og synes synd på meg selv, når jeg kan bruke tiden på mitt barn og gjøre ting jeg synes er morsomt/trivelig.... Mange andre som ikke bare ser verre ut, men som sliter med store skader/misdanelser og som bor i deler av verden hvor de ikke kan få hjelp, og samtidig blir utstøtt av samfunnet (kvinner i afrika med total ruptur, kvinner voldtatt med bajonetter, barn født med klumpfot/stumphand, hareskår osv, osv..) På en måte kan man si at jeg finner trøst i andres miserabelhet, men på den annen side gir det meg et perpektiv på ting som jeg ikke hadde før, da jeg var en syk, egoistisk syter som sutret over hengemage og strekkmerker...

 

Etter jeg endret mitt mantra fra å tenke jeg er stygg, jeg er styggm jeg er stygg, til jeg har det bra, jeg har det bra, jeg kan gjøre HVA jeg vil med livet mitt, osv osv, så har jeg fått nummer to. JEg la på meg kun 10 kilo denn egang, mot 36 første gang. Er nede i matchvekt snart, har funnet igjen GLEDEN med en joggetur og ei treningsøkt, higer ikke bare etter følelsen jeg får nr den er ferdig, men elsker selve opplevelsen det er å presse seg selv og kjenne hvor sterk kroppen min er... Førstemann er blitt mye blidere og mer harmonisk med en mor som er stort sett fornøyd, og merker stooor forskjell på hvordan minstemann er mot førstemann da jeg var mye trist og lei meg....Lynne på barnet kan jo ha noe å si, men i og med at storesøster er blitt merkbart blidere, roligere og "harmonisk" etter at jeg "så lyset" så vil jeg tro at minstemann er slik fordi han har en mor som er helt annerledes enn hva førstemann sin mor var på det stadiet..

 

Du mår bare ta deg selv i nakken og se på hva du faktisk har her i livet...Om du gjentar det samme til deg selv mange nok ganger, så vil det bli slik til slutt..Slutt å repeter gang på gang de ting du er misfornøyd med, og SKJERP DEG!!!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Anonymforumet eller småtroll er egentlig ikke særlig bra sted å skrive slike ting på...kommer alltid noen teite og usaklige kommentaer her. Altså...du skriver jo bare det du føler når du ser deg i speilet, og med tanke på hvor ille du beskriver deg selv så viser det jo at du sliter veldig med selvbildet. Det er ikke noe med å føle fryktelig synd på seg selv, du føler deg rett og slett ille med kroppen din, og det er synd. Jeg synes ikke du har fått helt de rette tipsene her, så jeg forsøker selv, selv om jeg ikke er særlig flink på sånn her, så du får ha meg unnskyld.

 

Hvorfor du er styggest av alle? Det er fordi du som sagt har et veldig dårlig selvbilde. Du sier jo selv at til og med de som har "verre" kropp enn deg ser bra ut, sånn er det fordi du ser på din egen kropp med helt andre øyne enn du ser andres kropper. Sånn er det med mange, og det gjør jo ikke særlig godt. Jeg har selv vært langt nede ang selvbildet mitt, så jeg vet hvordan det er å ha det slik, men jeg har jobba meg opp det siste året. Så jeg kan jo dele det jeg gjorde.

 

Nå blei det jo slutt mellom meg og barnefar i fjor, men da vi bodde sammen kom han ofte med positive kommentarer om kroppen min, spesiselt hvis han hørte meg klage eller når jeg gråt. Slike kommentarer var veldig bra å få...hva sier mannen din om deg? Håper han forteller deg at han ikke bryr seg om forandringene etter svangerskapet, og at du er vakker uansett. At han ikke er utro er ikke noe under, han elsker deg og kroppen din, og blir ikke noe kvalm av den. Men til syvende og sist er det du selv som må innse at du ser bra ut, og det er en prosess som kan være langvarig.

 

For meg hjalp det å se på How to look good naked (på tvnorge på tirsdager kl 20:30)...det var litt rart å se det de første gangene. En del av damene som var med så jo helt greie ut, ikke noe i veien med dem i mine øyne. Jeg blei faktisk litt sur på dem over at de klaga på at de var så stygge. Men så skjønte jeg at det var jo ikke kroppen deres det var noe galt med, men selvtilliten deres, og at til og med modeller kan slite med selvtilliten. Og hele programmet går ut på å bygge opp selvtilliten, lære å like hele seg tross av store lår, dissete armer, overvekt eller hva nå enn man sliter med.

 

Det som ofte kjennertegner dem er at de gjemmer seg bort i klær...har på seg store klær og dårlig undertøy. Så du er ikke den eneste som har det slik. Men Gok (programverten) hjelper dem å finne riktige klær for å vise fram det de har. Kanskje det hadde vært noe hvis du gikk til en undertøysforetning og fant et korsett eller noe som hjelper på magen? Er jo kjempebra at du er fornøyd med puppene dine, da har du vel ingenting i mot å ha dyp utrigning. Nå vet jeg jo ikke hvordan du ser ut, men antar at du får en fin timeglassfigur ved å bruke belte like under puppene. Du sier jo selv at du har sett folk som er tykkere enn deg som bærer kiloene sine på en bedre måte, og det kan ha mye med klær og holdning å gjøre. Men antar at du føler et behov for å gjemme deg vekk i stedet for å vise deg fram, og det håper jeg du får endra på.

 

Skulle ønske jeg kunne sende Gok til deg...han kommer aldri med noe negativt, men fokuserer så mye på det positive, både de delene man er fornøyd med og de som man er misfornøyd med. Det verste er jo når de må se på seg selv i speilet i bare undertøyet...mange som gråter da. Og jeg har jo grått selv når jeg har sett meg selv i speilet, men det skjer ikke særlig ofte lenger. Jeg ser på meg selv i speilet hver dag nå, og da sier jeg til meg selv at jeg er fin. Sakte, men sikkert så føler jeg meg faktisk finere, og det selv om strekkmerkene på magen ikke har blitt noe lysere.

 

Det er sant at det å fokusere på det negative er bra, men antar at du med dette innlegget har lyst til å endre på ting, og det er jo bra. Jeg vet jo ikke helt hvordan jeg kan hjelpe deg, det er noe du selv må greie (håper i tillegg mannen din kan hjelpe deg), men jeg kan i alle fall meddele at jeg greide å gå fra å hate kroppen min til å synes den er grei nok. Har bilde av strekkmerkene mine under mine bilder, så du kan jo se selv hvordan de ser ut.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk Riga.. Det var det første tipset jeg fikk som var bra. Og du har helt rett.

 

Jeg er nok bare lei meg fordi jeg hadde en flott kropp før, timeglassfigur og en deilig rumpe, fin mage med bittelitt ekstra på, men jeg likte meg selv.

 

Tror kanskje det var en sammenheng med at alle unntatt meg ble "seg selv" igjen raskt etter fødsel, og ingen fikk strekkmerker. Jeg følte meg så dårlig den dagen jeg så meg i speilet.

 

Når jeg gråter og sier til mannen min at jeg hater meg selv, at jeg skulle ønske han kunne finne seg noen pene å ha sex med osv, så blir han nesten litt sint og sier til meg at jeg er v erdens nydeligste, jeg er prinsessen hans og jenta hans og alt. Han er verdens snilleste mann og elsker meg over alt på jord. Han syns tilogmed det er koselig å ligge å ta på magen min, stryke over den og si at jeg er fin.

 

Det er jo mitt selvbilde som er blitt rasert, jeg aner ikke hvorfor men..

Jeg var ikke misfornøyd før den dagen jeg så at rumpa mi var stor og jeg hadde celluliter.

 

Jeg kjøpte meg nylig en ny bukse, den fremhever rumpa mi litt, og det er greit det, men så ble jeg lei meg igjen og fokuserte på at jeg har en slag fettkul på hvert kne. Men det får gå. Det er særlig armene mine jeg er lei meg for, jeg føler de er så store.

 

Jeg så et bilde av meg selv her om dagen og jeg så jo egentlig ikke så stor ut, men lubben. Det er vel det jeg er redd for. Å bli en av "de" jeg syns var late før.

 

Da jeg var inne på shapeofamother.com ble jeg så glad. De var så fine. Kjempefine var de! Jeg skulle ønske jeg bar magen min sånn.

[Anonym bruker]

Eh... trene?