Han som er barnefar vil ha delt omsorg.......

[Anonym bruker]

Han som er barnefar vil ha delt omsorg, det er noe han har snakket om i hele svangerskapet.. Vi har aldri vært sammen, å jeg kjenner han ikke.. Alt jeg vet om han er at han er bare en liten patetisk drittsekk, uten venner som er helt alene (beklager, men han er faktisk slik) - og ønsker delt omsorg for å tilfredstille sine behov for selskap.. Er ikke lenge til terminen min nå, og han driver å snakker om delt omsorg - jeg blir gaaaal! Han har også sakt et jeg bare kan pompe meg for mors-melk, slik at han kan få delt omsorg. Huff, jeg er så sliten av den drittsekken!

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

generelt sett så vil jo folk få barn for og tilfredstille sine egene behov i mer eller mindre grad, så den kan han ikke helt tas for.

 

men han får ikke delt omsorg, og ingen kan tvinge deg til og pumpe osv. og sansynligheten for at dere begge får et annet syn på alt sammen om en stund er ganske stor.

 

si klart og tydlig i fra at 50/50 går ikke og at små babyer trenger ofte samvær med far så han får komme ofte på besøk i starten. går han ikke med på det så kan han kalde in til mekling. det anbefaller jeg dere uansett om det hele er vanskelig.

 

ting forandrer seg som regel. men det er ofte veldig tøft i starten og få et barn når mor og far ikke bor sammenl, for begge parter.

lykke til

[Anonym bruker]

Kanskje en ide å faktisk bli kjent med fyren FØR du p... på deg en unge med vedkommende.

[Anonym bruker]

Du kan slappe helt av:) Han kan ikke få delt omsorg, sånn som det er nå. Det kan heller diskuteres når barnet er over 3 år, men lite trolig da også om du ikke vil/ønsker det:)

 

Nyfødte og barn under 1 år har behov for stabilitet og en omsorgsperson å knytte seg til. Sånn er det bare:) Det hadde vært annerledes om dere bodde sammen nå, og dere begge var tilstede hele tiden for barnet etter fødselen. Da hadde barnet kunnet knytte seg til 2 omsorgspersoner samtidig. Men med delt omsorg, så må barnet knytte nye bånd hele tiden, og det er faktisk skadelig for barnet. Og ingen kan tvinge en mor til å pumpe for at bf skal ha ungen:)

 

Men siden dere ikke bor sammen, så kreves det at bf stiller opp jevnt(flere ganger i uka) på besøk hos deg og barnet. Og da med deg tilstede, så lenge barnet er så lite. Dette for å kunne bygge opp til det som blir ansett som vanlig samvær, senere(annenhver helg og en ettermiddag i uka). Stiller han ikke opp og blir kjent med barnet, vil det vanskeliggjøre senere samvær mtp trygghet.

[Gjest]

Er vel ikke alltid så planlagt disse ungene, men ingen her har noen rett til å sette seg til doms over andre.

[Hønemamma;o)]

Min situasjon lignet litt på din. Bare det at barnefaren bor langt unna og det er enklere for meg å koble han ut. For det er faktisk det du må nå, tror jeg. Tiden du er inne i nå er veldig krevende for deg som mamma, og det eneste som er viktig er at DU har det bra! Dersom du blir gal av masingen til bf og du opplever at han ikke forstår hvordan du har det råder jeg deg til å prøve å få hjelp av noen til å snakke m han, eller til å hjelpe deg å få han litt på avstand nå. Du trenger ro rundt deg nå, ikke en masete bf som ikke du kjenner og som ikke aner hvordan det er å være snart mamma. Du trenger mennesker som du kjenner og er trygg på rundt deg nå. Fødsel og barseltid er en intens og sårbar tid for deg og babyen, dere trenger ro og trygghet. Selv om bf ikke klarer å forstå dette MÅ han bare respektere det! Be om hjelp av få personer som står deg nære. LYKKE TIL!!!

[Gjest marie-s]

He he he be han lese litt først om hvordan morsmelkproduksjon fungerer. Du skjønner det at det er ikke bare å pumpe seg. Joda det kan nok fungere for et døgn men etter det bør man amme igjen for bare pumping vil redusere produksjoen veldig fort og barnet vil ikke klare å bli mett på det som finnes igjen eller blir borte, så da kan du spørre han om han virkelig ønsker det? Be han sette seg ned å lese på ammehjelpen om fordelene med amming og hvordan det fungerer.

[Anonym bruker]

KJære HI. Jeg er i liknende situasjon som deg. Det er utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre og hvordan man skal forholde seg. Jeg er selv gravid i 2. trimester. Bor ikke sammen med barnefaren, og har aldri gjort det. Han sier han ønsker å være en tilstedeværende far, og ingenting gjør meg mer glad enn det! Problemet er at han er ganske tydelig på at han er villig til å gå rettens vei etc ift samvær med barnet om ikke han får det som han vil. Han bruker svært sterke uttrykk, som gjør meg redd. Jeg føler meg ufattelig sårbar akkurat nå. Selvfølgelig ønsker jeg at barnet vårt skal ha god kontakt med faren sin, men det byr på STORE utfrodringer ¨å få til dette når barnefaren ikke bor sammen med barnet. Det finnes ulike forslag til samværsavtale med babyer, familiekontorene i kommunen tilbyr rådgiving. I tillegg er det utarbeidet generelle retningslinjer fra feks barneombudet som sier at barnet ikke skal bo i delt hjem det første leveåret. Dvs at det skal være en hovedomsorgsgiver, og at barnet skal bo der. Overnatting hos far er med andre ord uaktuelt det første leveåret, iallefall dersom man ammer. Det som anbefales er hyppige besøk, gjerne hos mor, noen timer av gangen. Dette er noe jeg ser på som ganske logisk, men barnefaren insisterer på å ha mer samvær enn dette.

 

Dette gjør meg bekymret og redd for hvordan ting vil bli når barnet kommer. Er det noen av dere som har erfaring ift samvær med spebarn/barn under ett år når man aldri har bodd med barnefar? Hva har egentlig barnefar krav om? Kan han kreve delt omsorg? Hva er fornuftig å gjøre?

 

 

[Anonym bruker]

du må ikke inngå delt omsorg! da mister du alle rettighetene dine..da er d bedre at du har hovedansvaret, åssa lager dere et opplegg over besøkstid å slikt!